Hva er sirkulær økonomi?

Verdens naturressurser er under økt press. Det er derfor avgjørende for klimaet, naturen og miljøet at ressursene brukes langt mer effektivt, slik at vi reduserer behovet for å ta ut nye ressurser.

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.

Omstillingen til sirkulær økonomi innebærer endringer i design (design for sirkulær økonomi), produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbruksmønster.

Forbrukerne må få mulighet til å ta miljøriktige valg, og de må bidra til å ta de miljøriktige valgene. Digitalisering, bruk av tjenester og delingsøkonomi er sentralt. Det offentlige kan gjøre en forskjell ved å fremme sirkulær økonomi gjennom sine innkjøp.

Mer effektiv bruk av ressurser reduserer klimagassutslipp, bremser tapet av naturmangfold, reduserer forurensningsbelastningen og bidrar til nye grønne arbeidsplasser og forretningsmodeller. Omstilling til sirkulær økonomi er en nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn, og for å nå FNs bærekraftsmål.

Sirkulær økonomi er motsatsen til en lineær økonomi. En lineær økonomi er basert på utvinning, produksjon og bruk, og forbrenning eller deponering av avfall.

Nasjonal strategi om sirkulær økonomi

Den nåværende regjeringens politiske samarbeidsplattform sier at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, og at det skal utarbeides en nasjonal strategi om sirkulær økonomi.  

Etter planen skal den nasjonale strategien legges fram i løpet av første halvår 2021.

Underlagsrapporter:

EU og sirkulær økonomi

I tillegg til å ha stor positiv effekt på miljø og klima kan overgangen til en mer sirkulær økonomi bidra til nye arbeidsplasser. Begge deler er viktig årsak til at dette står høyt på EUs politiske agenda.

I forbindelse med lanseringen av European Green Deal forpliktet EU-kommisjonen seg til å legge fram en ny europeisk handlingsplan med tiltak som skal fremme sirkulær økonomi.

Handlingsplanen ble lagt fram 10.mars 2020.

EU-kommisjonen varsler at de skal lage et nytt rammeverk med krav om at produkter er designet og produsert slik at de kan brukes lengst mulig og materialgjenvinnes. Dette vil redusere klima- og miljøbelastningen fra produktet. Ifølge EU bestemmes så mye som 80 prosent av den totale miljøbelastningen til et produkt i designfasen.

De varslede initiativene og endringene i regelverket vil i første omgang komme innenfor produktområder med stor miljøbelastning over livsløpet og liten grad av sirkularitet i dag.

Mer om arbeidet med sirkulær økonomi i Norge

Mye av arbeidet med sirkulær økonomi i EU har betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Eksempelvis er det tette koblinger mellom handlingsplanen for sirkulær økonomi, kjemikaliestrategien, den ventede handlingsplanen for "null forurensning", industristrategien og EUs nye biodiversitetsstrategi mot 2030.

Endringer i EU/EØS regelverket har blant annet forsterket behovet for å gjennomgå dagens produsentansvarsordninger. Miljødirektoratet går nå gjennom disse på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet.

Det er allerede kommet og vil komme en rekke endringer av norsk regelverk i tråd med endringer i EU-regelverket, som direktiv om plastprodukter og revidert avfallsregelverk.

Miljødirektoratet arbeider også med å gjennomføre og følge opp andre deler av EUs handlingsplan, og vi gir faglige innspill knyttet til sirkulær økonomi til Klima- og miljødepartementet.

Som del av kunnskapsgrunnlaget for videre arbeid med tekstiler i sirkulær økonomi har Miljødirektoratet fått gjort en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge.

EUs helhetlige strategi om tekstiler i en sirkulær økonomi er ventet i løpet av 2021.

Nordisk og globalt arbeid

Norge leder arbeidsgruppen for sirkulær økonomi under Nordisk ministerråd. Arbeidsgruppen ble opprettet i 2019. Satsingene under det nordiske samarbeidet skal bygge opp om den nye nordiske visjonen for 2030 om å bli verdens mest bærekraftige region.

Miljødirektoratet representerer Norge i Det internasjonale ressurspanelets (IPR) styringskomité, som arbeider for å styrke kunnskapsgrunnlaget på området.