Hva er sirkulær økonomi?

Verdens naturressurser er under økt press. Det er derfor avgjørende for klimaet, naturen og miljøet at ressursene brukes langt mer effektivt, slik at vi reduserer behovet for å ta ut nye ressurser.

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.

Omstillingen til sirkulær økonomi innebærer endringer i design (design for sirkulær økonomi), produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbruksmønster.

Forbrukerne må få mulighet til å ta miljøriktige valg, og de må bidra til å ta de miljøriktige valgene. Digitalisering, bruk av tjenester og delingsøkonomi er sentralt. Det offentlige kan gjøre en forskjell ved å fremme sirkulær økonomi gjennom sine innkjøp.

Mer effektiv bruk av ressurser reduserer klimagassutslipp, bremser tapet av naturmangfold, reduserer forurensningsbelastningen og bidrar til nye grønne arbeidsplasser og forretningsmodeller. Omstilling til sirkulær økonomi er en nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn, og for å nå FNs bærekraftsmål.

Sirkulær økonomi er motsatsen til en lineær økonomi. En lineær økonomi er basert på utvinning, produksjon og bruk, og forbrenning eller deponering av avfall.

Nasjonal strategi om sirkulær økonomi

I regjeringens politiske samarbeidsplattform står det at: vi må gå fra en lineær økonomi med bruk-og-kast til en sirkulær økonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille og måtte håndteres som avfall".

Regjeringen har varslet arbeidet med å utarbeide en handlingsplan for sirkulær økonomi med konkrete og målrettede tiltak. Miljødirektoratet skal bidra inn i arbeidet med handlingsplanen.

Solberg-regjeringen la fram sin nasjonale strategi for sirkulær økonomi 16. juni 2021.
 

EU og sirkulær økonomi

I tillegg til å ha stor positiv effekt på miljø og klima kan overgangen til en mer sirkulær økonomi bidra til nye arbeidsplasser. Begge deler er viktig årsak til at dette står høyt på EUs politiske agenda.

I forbindelse med lanseringen av European Green Deal forpliktet EU-kommisjonen seg til å legge fram en ny europeisk handlingsplan med tiltak som skal fremme sirkulær økonomi.

Handlingsplanen ble lagt fram 11.mars 2020.

I handlingsplanen for sirkulær økonomi varsler EU-kommisjonen at de skal lage et nytt rammeverk med krav om at produkter er designet og produsert slik at de kan brukes lengst mulig og materialgjenvinnes. Dette vil redusere klima- og miljøbelastningen fra produktet. Ifølge EU blir så mye som 80 prosent av den totale miljøbelastningen til et produkt avgjort i designfasen.

De varslede initiativene og endringene i regelverket vil i første omgang komme innenfor produktområder med stor miljøbelastning over livsløpet og liten grad av sirkularitet i dag.

EU-kommisjonen la 30. mars 2022 fram sitt forslag til et rammeverk med designkrav som skal sikre bærekraftige produkter. Sentralt står en ny økodesignforordning som vil erstatte dagens økodesigndirektiv.

Et av hovedmålene med dette regelverket er å redusere negativ miljøpåvirkning i hele livssyklusen til produkter.

Dette inkluderer blant annet:

  • krav til produkter om holdbarhet og mulighet for ombruk, oppgradering, vedlikehold, demontering, ombygging og reparasjon
  • redusere innhold av kjemikalier i produkter som hindrer sirkularitet 
  • redusere energi- og ressursbruk i produkter
  • øke innholdet av materialgjenvunnet råvare i produkter
  • øke materialgjenvinning av kasserte produkter
  • redusere karbon- og miljøfotavtrykk til produkter
  • krav for å redusere, og ev. forby destruksjon av usolgte produkter
  • mer informasjon om produkter, inkludert digitale produktpass
  •  krav til grønne offentlige anskaffelser

Økodesignforordningen vil både stille flere krav og gjelde for flere typer produkter enn de som er omfattet av dagens økodesigndirektiv. I dag omfatter direktivet først og fremst energirelaterte produkter.

Miljødirektoratet har gjennomført en nasjonal høring på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Regelverket forhandles nå i EU. 

Rammeverket om bærekraftige produkter henger også sammen med EU-kommisjonens regelverksforslag fra 30. mars 2022 om forbrukermakt i det grønne skiftet, se omtale under tekstiler.

Prioriterte områder

Elektronikk og elektronisk utstyr er en av de raskest voksende avfallsstrømmene i EU, og verdifulle råvarer går tapt som følge av at mindre enn 40 prosent av det elektroniske avfallet i EU materialgjenvinnes i dag. Økodesigndirektivet skal sikre at EE-produkter designes for sirkulær økonomi.

Batterier skal bli mer bærekraftig. Dette skal sikres gjennom en ny og ambisiøs batteriforordning.

Ved revisjon av regelverket for kasserte kjøretøy vil EU-kommisjonen vurdere obligatoriske krav til innhold av sekundær råvare for visse materialer, og krav som skal øke materialgjenvinningsgraden.

Mengden avfall fra emballasje vokser stadig. Framover vil EU-kommisjonen unngå overemballering og iverksette virkemidler som bidrar til at all emballasje på EU-markedet, innen 2030, skal kunne ombrukes eller materialgjenvinnes. De grunnleggende kravene til emballasje i EUs emballasjedirektiv skal revideres. Det er ventet at EU-kommisjonen vil legge fram sitt forslag til endret emballasjedirektiv 30. november 2022.

EU-kommisjonen vil følge opp tiltakene i strategien om plast i sirkulær økonomi fra 2018. De vil foreslå obligatoriske krav om innhold av sekundær plastråvare, virkemidler som hindrer at mikroplast ^^havner i miljøet og et rammeverk for biobasert og bionedbrytbar plast.

Tekstiler er den fjerde største sektoren når det gjelder miljøbelastning og råvareforbruk. Under én prosent av tekstilene i verden materialgjenvinnes til nye tekstiler.

EU-kommisjonen la 30. mars 2022 fram en strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler der målet er å styrke industriens konkurransekraft, fremme bærekraftige tekstiler, adressere "fast fashion" og øke ombruk og materialgjenvinning.

EU-kommisjonens strategi har lansert seks hovedtiltak for bærekraftige og sirkulære tekstiler:

  1. Krav til økodesign av tekstiler slik at de varer lenger, kan brukes om igjen (ombruk), repareres og materialgjenvinnes. Innholdet av stoffer som har kronisk effekt på helse og miljø skal minimeres og kunne spores. Tekstilene skal inneholde mindre fiberblandinger, som f.eks. blanding av bomull og syntetiske materialer i samme klesplagg, og mer materialgjenvunnet fiber. Kommisjonen vil vurdere obligatoriske kriterier for grønne offentlige anskaffelser av tekstiler.
  2. Forhindre at usolgte/returnerte tekstiler kastes og destrueres. EU-kommisjonen foreslår en plikt for store selskaper om å offentliggjøre antall tekstiler de kaster og hvordan tekstilene håndteres som avfall. Kommisjonen vurderer å forby destruering av usolgte og returnerte tekstiler. De oppmuntrer også til å tilpasse produksjonen til etterspørselen. 
  3. Begrense utslipp av mikroplast. Kommisjonen kommer med et eget initiativ for å redusere utilsiktet utslipp av mikroplast i miljøet. Det vil bl.a. inkludere tiltak i designfasen, forbedrede produksjonsprosesser, krav om merking, og vurdere tekniske muligheter for å forhindre utslipp av mikroplast i miljøet som f.eks. vaskemaskinfiltre og forbedret behandling av avløpsvann.
  4. Krav til informasjon og digitale produktpass. For å bedre tilgangen på produktinformasjon foreslår EU-kommisjonen å innføre informasjonskrav om tekstilers bærekraft og bruk av digitale produktpass slik at forbrukere kan få informasjon fra hele verdikjeden til produktet. Dette skal bidra til at det blir lettere å ta bærekraftige valg. Kommisjonen vil gå gjennom tekstilmerkeforordningen og vurderer å utvide den med krav til merking av bærekraftaspekter. I dag er det kun krav om merking av fibertype.
  5. Skjerper regelverket mot grønnvasking. Kommisjonen vil legge fram to initiativer som skal bekjempe grønnvasking og sikre pålitelig og sammenlignbar informasjon til forbrukerne.
    1) Pålitelig miljømerking (Green Claims Initiative) som inneholder metode for å beregne og kommunisere miljøfotavtrykk til produkter og virksomheter. EU-kommisjonens forslag er ventet 30. november 2022.
    2) Forbrukermakt i det grønne skiftet som styrker forbrukernes rettigheter med for eksempel tilgang på informasjon om holdbarhet og muligheter for reparasjon av produkter. Dette initiativet ble lagt fram 30. mars 2022. Kommisjonen vil også gjennomgå EUs Ecolabel/miljømerkekriterier for tekstiler og sko.
  6. Utvidet produsentansvar. Kommisjonen vil introdusere krav om utvidet produsentansvar for tekstiler i sitt forslag til endret rammedirektiv om avfall som kommer i 2023. Dette skal blant annet bidra til å støtte og finansiere systemer for separat innsamling av tekstilavfall fra 2025. Tekstiler som kan gå til ombruk skal skilles ut fra tekstilavfallet. Kommisjonen vurderer å sette mål for hvor mye av tekstilavfallet som skal gå til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning.

For å få til alt dette peker strategien ut noen drivere for fremtiden, som for eksempel:

  • støtte til forskning, innovasjon og investeringer, inkludert spesifikke utlysninger under Horisont Europa for å videreutvikle teknologier og prosesser for blant annet å øke reparasjon, innsamling, sortering og materialgjenvinning av tekstilavfall.
  • utvikle kompetanse for en grønn og digital endring
  • sikre overholdelse av EU regelverk, ved at tollmyndighetene samarbeider om markedsovervåking.

EUs innsats innen mer effektiv bruk av materialer og redusert klimapåvirkning fra bygg og anlegg vil sammen med revidering av EUs forordning om byggevarer, krav om bruk av sekundær råvare, nye materialgjenvinningsmål mv. fremme mer sirkulære bygg.

EU-kommisjonen la fram forslag til en revidert byggevareforordning 30. mars 2022. Den skal forhandles forhandles i EU før den endelig vedtas. Forslaget skal styrke det indre markedet for byggevarer og sikre bærekraft og redusere påvirkning på klima.

Mer om arbeidet med sirkulær økonomi i Norge

Mye av arbeidet med sirkulær økonomi i EU har betydning for Norge gjennom EØS-avtalen. Eksempelvis er det tette koblinger mellom handlingsplanen for sirkulær økonomi, kjemikaliestrategien, handlingsplanen for "null forurensning", industristrategien og EUs nye biodiversitetsstrategi mot 2030.

Endringer i EU/EØS regelverket har blant annet forsterket behovet for å gjennomgå dagens produsentansvarsordninger. Miljødirektoratet har gjennomgått disse på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, og 1. november 2022 ble delrapport 2 levert til KLD med forslag til forbedringer og hvordan ordningene kan støtte opp om en sirkulær økonomi.

Det er allerede kommet og vil komme en rekke endringer av norsk regelverk i tråd med endringer i EU-regelverket, som direktiv om plastprodukter og revidert avfallsregelverk.

Miljødirektoratet arbeider også med å gjennomføre og følge opp andre deler av EUs handlingsplan, og vi gir faglige innspill knyttet til sirkulær økonomi til Klima- og miljødepartementet.

Som del av kunnskapsgrunnlaget for videre arbeid med tekstiler i sirkulær økonomi har Miljødirektoratet fått gjort en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge.

Nordisk og globalt arbeid

Norge leder arbeidsgruppen for sirkulær økonomi under Nordisk ministerråd. Arbeidsgruppen ble opprettet i 2019. Satsingene under det nordiske samarbeidet skal bygge opp om den nye nordiske visjonen for 2030 om å bli verdens mest bærekraftige region.

Miljødirektoratet representerer Norge i Det internasjonale ressurspanelets (IPR) styringskomité, som arbeider for å styrke kunnskapsgrunnlaget på området.