Når kommunen har mottatt en søknad om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften kapittel 13 om krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser, må kommunen først og fremst avklare hvorvidt søknaden faller innenfor:

• avløpskapittelets virkeområde i § 13-1
• eller om den skal behandles etter kapittel 12 om krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende (se veiledning kapittel 12)

Den samlede utslippsmengden fra tettbebyggelsen vil avgjøre om kommunen eller statsforvalteren er myndighet, og hvilket kapittel i forskriften som skal benyttes. Statsforvalteren er myndighet når det gjelder søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser etter kapittel 14.  Søknaden hører innenfor kapittel 13 i forurensningsforskriften, dersom:

• utslippet er større eller lik 50 pe i tettbebyggelser med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann eller elvemunning
• eller utslipp mindre enn 10 000 pe til sjø.

Utslipp under 50 pe reguleres av kapittel 12 i forurensningsforskriften om krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende. Større utslipp reguleres av kapittel 14 om krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser. Kommunen kan gi tillatelse til anlegg mindre enn 50 pe innenfor tettbebygde områder.

Etter at kommunen har avklart at søknaden er innenfor virkeområdet til forurensningsforskriften kapittel 13, må kommunen undersøke hvorvidt søknaden er fullstendig.

Er søknaden fullstendig eller ufullstendig?

Hvis søknaden mangler noen av opplysningene som kreves i § 13-4 - søknad om tillatelse, er søknaden ufullstendig. Da er det viktig at kommunen tar kontakt med søker så raskt som mulig, slik at ikke søker feilaktig regner med å ha fått tillatelse etter seks uker. Kommunen bør opplyse søker om at søknaden er ufullstendig så raskt som mulig og senest innen seks uker og forklare hvilke opplysninger som mangler.

En søknad regnes som fullstendig når den inneholder alle opplysninger som kreves etter § 13-4 i forurensningsforskriften om søknad om tillatelse. Hvis kommunen har mottatt en fullstendig søknad, men likevel ønsker flere opplysninger for å behandle søknaden, må kommunen opplyse søker skriftlig om dette innen seks uker.

Det er opp til kommunen å vurdere hvor mye informasjon de trenger fra søker for å kunne behandle søknaden. Men husk å overholde fristene for å be om ytterligere opplysninger, så ikke søker feilaktig tror at tillatelse er gitt, jamfør § 13-5 i forurensningsforskriften om behandling av søknad og forvaltningsloven § 11 om veiledningsplikt.

Først når søknaden er fullstendig begynner saksbehandlingsfristen på seks uker å løpe, se § 13-5 i forurensningsforskriften om behandling av søknad.

Når kommunen har avgjort at søknaden er fullstendig og ikke trenger flere opplysninger, må kommunen vurdere om søknaden er i overensstemmelse med standardkravene i forurensningsforskriften kapittel 13-6 om avløpsnett og § 13-10 til 13-16 om:

• lukt
• utforming og drift av rensesanlegg
• prøvetaking
• alternativ til prøvetaking
• analyse
• vurdering av analyseresultater

Kommunen må også slå fast om søknaden er innenfor § 13-7 eller § 13-8, altså om utslippet er til et følsomt, normalt eller mindre følsomt område.

Dersom søknaden er i tråd med standardkravene, gjelder den absolutte saksbehandlingsfristen på seks uker fra søknaden er mottatt.

Hvis søknaden derimot ikke oppfyller standardkravene, gjelder ikke seksukersfristen, se § 13-5 i forurensningsforskriften om behandling av søknad. Søknaden skal likevel behandles så raskt som mulig etter fristene og bestemmelsene i forvaltningsloven § 11a) om saksbehandlingstid og foreløpig svar.

Dersom søknaden ikke kan behandles innen ytterligere en måned, må kommunen gi foreløpig svar på hvorfor søknaden ikke kan behandles tidligere, jamfør forvaltningslovens § 11 a tredje ledd. Så langt det lar seg gjøre bør også kommunen opplyse om når den kan ventes behandlet.

Det er altså bare fullstendige søknader som oppfyller standardkravene om utslippstillatelser etter kapittel 13 i forurensningsforskriften som automatisk blir innvilget etter seks uker.

Unntak fra seksukersfristen ved særlige forhold

Hvis en søknad om utslipp etter forurensningsforskriften kapittel 13 er fullstendig og oppfyller standardkravene, kan kommunen likevel bestemme at saken ikke kan behandles innen seks uker. Dette gjelder bare hvis fristen på seks uker ikke allerede har gått ut, og det er særlige forhold som tilsier at det er nødvendig. Dette er forankret i § 13-5 annet ledd om behandling av søknad. Et eksempel på særlige forhold er brukerkonflikter som gjør at det ikke vil være mulig å behandle søknaden innen fristen fordi kommunen er avhengig av å hente inn mer opplysninger og få gjort avklaringer i saken.  Så langt det lar seg gjøre bør også kommunen opplyse om når den kan ventes behandlet.