Når må det søkes om tillatelse?

Med kommunalt avløpsvann menes sanitært avløpsvann og avløpsvann som består av en blanding av sanitært avløpsvann og industrielt avløpsvann og/eller overvann. Begrepet er ikke knyttet til kommunalt eierskap. Dvs at private avløpsanlegg omfattet av kapittel 13 også må ha utslippstillatelse etter kapittel 13.

Kapittel 13 i forurensningsforskriften regulerer utslipp av kommunalt avløpsvann i tettbebyggelser fra avløpsanlegg større eller lik 50 personkevivalenter (pe) med samlet utslipp på:

  • mindre enn 2000 pe til ferskvann eller elvemunning
  • eller mindre enn 10 000 pe til sjø

Utslipp kan ikke etableres eller økes vesentlig før kommunen har gitt tillatelse.

Nye utslipp

Etablering av nye utslipp over 50 pe, utløser krav om tillatelse i medhold av forurensningsforskriften § 13-5 om behandling av søknad. Eksempler på dette kan være for oppføring av ny bygning med innlagt vann eller innlegging av vann i eksisterende bygning.

Vesentlig økning

Etablerte utslipp er søknadspliktig dersom utslippet økes vesentlig, jamfør forurensningsforskriften § 13-4 om søknad om tillatelse. En vesentlig økning av utslippet kan være et resultat av både økning i mengde, endring i type utslipp eller endring av utslippssted. Hva som anses som vesentlig økning er opp til kommunen å avgjøre i det enkelte tilfellet.

Følgende vil normalt innebære at et utslipp økes vesentlig:

  • en øking på 25 prosent eller mer
  • utvidelse av eksisterende renseanlegg, for eksempel på grunn av at nye områder kobles til anlegget
  • endring av utslipp slik at det er fare for nye eller større brukerkonflikter
  • økning slik at utslippet omfattes av forurensningsforskriften kapittel 14 om krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser . Det vil si at utslippet er større enn eller lik 2000 pe til ferskvann, større enn eller lik 2000 pe til elvemunning eller større enn 10.000 pe til sjø. Statsforvalteren skal da behandle søknaden.

Rehabilitering

Om rehabilitering av renseanlegg er søknadspliktig, kommer an på om rehabiliteringen medfører at vilkår i utslippstillatelsen brytes.

Utslipp til følsomt og normalt område

Generelt er det slik at det strengeste kravet i forskrift eller tillatelse gjelder. Det er forurensningsmyndigheten i kommunen som bestemmer hvilket krav som er strengest. Tillatelser av utslipp til følsomt og normalt område gitt før 2007 i forurensningsforskriften gjelder fremdeles, men tillatelsen får følgende endringer i forskriften:

  • Bestemmelser om avløpsnett om lukt, utforming og drift av renseanlegg og rapportering, henholdsvis §13-6, §13-10, §13-11, §13-16, erstatter kravene som omhandler disse temaene i tillatelsen.
  • Bestemmelser om prøvetaking,  alternativ til prøvetaking, analyse og vurdering av analyseresultater, §13-12 til §13-15, erstatter tillatelsens punkter om krav til prøvetaking og analyse.
  • Bestemmelsen om minst 90 prosent reduksjon av fosformengden om utslipp til normalt og følsomt område, §13-7 erstatter den tidligere tillatelsens krav til rensning dersom kravene til rensning i tillatelsen er mindre strenge. Hvis anlegget har strengere rensekrav i tillatelsen, er det dette kravet som gjelder. Som et eksempel kan vi nevne at kravet opprettholdes for anlegg som hadde et krav med hensyn til KOF eller BOF 1. januar 2007.

Utslipp til mindre følsomt område

Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område har krav om at de ikke skal forsøple sjø og sjøbunn. Dette er forankret i Forurensningsforskriftens § 13-8. Utslipp etablert før 1. januar 2007 som ikke trengte tillatelse da de ble etablert, er fremdeles lovlige til kommunen eventuelt bestemmer annet i enkeltvedtak, jamfør forurensningsforskriften §13-8 om forholdet til eksisterende utslipp. Kommunen kan ikke bestemme at utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist i lokal forskrift.

Utslipp under 1000 pe

Hvis det er gitt tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann til et mindre følsomt område før 1. januar 2007 og utslippet er mindre enn 1000 pe, gjelder tillatelsen fortsatt. Utslippet skal uansett ikke medføre forsøpling av sjø og sjøbunn, jamfør forurensningsforskriften §13-8 første ledd, om utslipp til mindre følsomt område.

Utslipp større enn eller lik 1 000 pe

Hvis det er gitt tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann større enn eller lik 1 000 pe før 1.januar 2007 til et mindre følsomt område etter forurensningsforskriften gjelder den fortsatt. Tillatelsen men må imidlertid endres etter disse paragrafene i forurensningsforskriften:

  • Kravene i forurensningsforskriften om avløpsnett om lukt, utforming og drift av renseanlegg og rapportering, henholdsvis § 13-6, §13-10, § 13-11, §13-16 erstatter tillatelsens krav til avløpsnett, lukt, utforming og drift og rapportering.
  • Bestemmelser om prøvetaking,  alternativ til prøvetaking, analyse og vurdering av analyseresultater, 13-12 til 13-15, erstatter tillatelsens punkter om krav til prøvetaking og analyse.
  • Hvis tillatelsen har strengere rensekrav enn kravene i 13-8 i forurensningsforskriften, gjelder kravene i tillatelsen.

Søkers ansvar

Før søker sender søknad til forurensningsmyndigheten i kommunen, må søker ha varslet berørte parter. Det vil si de som kan bli berørt nedstrøms utslippet:

  • naboer
  • grunneiere
  • andre med brukerinteressenter

Informasjon om berørte naboer og parter kan fås ved å kontakte kommunen som lokal matrikkelmyndighet.

En søknad skal ikke sendes forurensningsmyndigheten i kommunen før tidligst fire uker etter at søker har varslet berørte parter og gitt dem anledning til å uttale seg. Det er søkers ansvar å skaffe korrekte og tilstrekkelige opplysninger slik at kommunen kan behandle søknaden.

Kommunens plikt til å veilede

Kommunens alminnelige veiledningsplikt følger av forvaltningsloven § 11 om veiledningsplikt. Den som søker om utslipp må få konkret veiledning ved forespørsel. Under veiledningsplikten har også kommunen en selvstendig plikt til å veilede private søkere etter behov. Kommunen må opplyse om hvilke regler som gjelder for at avløpsanlegget skal være i tråd med kravene i forskriften.

Søknaden skal være skriftlig

Søknaden skal inneholde opplysninger som fremgår av forurensningsforskriften §13-4 om søknad om tillatelse og eventuelle tilleggsopplysninger angitt av kommunen.

  1. Den ansvarliges navn og adresse
  2. Opplysninger om utslippet skal etableres og drives i samsvar med standardkrav i kapittel 13, eller om det søkes om å fravike disse kravene
  3. Dokumentasjon på hvordan utslipp behandles
  4. Plassering av avløpsanlegg og utslippssted på kart i målestokk 1:5000 eller større
  5. Utslippets størrelse i pe. Ett hus er 5 pe. På felles renseanlegg over 50 pe skal pe beregnes i henhold til NS9426
  6. Beskrivelse av utslippsstedet
  7. Interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet
  8. Oversikt over hvem som er varsletog kvittering for at varsel er sendt
  9. Samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven
  10. Kopi av eventuelle uttalelser

 

Utslippsmengde – personekvivalent (pe)

Søknad om utslippstillatelse skal inneholde informasjon om utslippets størrelse i personekvivalenter (pe) jamfør forurensningsforskriften § 13-4 bokstav e) - søknad om tillatelse.

Ved bestemmelse av tettbebyggelsens størrelse skal Norsk Standard, NS 9426 benyttes.

Mal for søknad om utslippstillatelse

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid