Når kommunen skal vurdere om den skal stille påslippskrav overfor en virksomhet, må den gjøre en del avklaringer før arbeidet med utforming av påslippskravene kan starte.

Det første som må avklares er om den aktuelle virksomheten har utslippstillatelse fra statlig forurensningsmyndighet, det vil si Miljødirektoratet eller statsforvalteren, eller ikke.

God kontakt med statlig forurensningsmydighet kan ofte være en forutsetning for kommunen for å sikre god håndtering av påslipp. Kommunen og statlige myndigheter bør involvere hverandre i arbeidet med henholdsvis påslipp til kommunalt nett og utslippstillatelse etter forurensningsloven.

Kommunen bør ta kontakt med statlig forurensningsmyndighet for å avklare om dette er en virksomhet som skal ha utslippstillatelse. Det er viktig at kommunen ikke setter seg i en situasjon hvor de gir tillatelse til påslipp fra en virksomhet som driver uten utslippstillatelse, hvis virksomheten er av en type og et omfang som egentlig krever utslippstillatelse.

Hvis statlig forurensningsmyndighet konkluderer med at virksomheten skal ha utslippstillatelse, bør kommunen henvise virksomheten til å søke utslippstillatelse før den starter opp driften. Er bedriften i gang og utslippet allerede etablert, vil kommunen kunne fastsette midlertidige krav til påslippet inntil spørsmålet om utslippstillatelse er avklart.

En søknad om utslippstillatelse vil i henhold til forurensningsloven bli oversendt kommunen til uttalelse. Kommunen bør da angi hvilke krav den ønsker fastsatt og søke å få forurensningsmyndigheten til å innarbeide disse mest mulig i utslippstillatelsen.  

Hvis statlig forurensningsmyndighet konkluderer med at virksomheten ikke trenger å ha utslippstillatelse, kan kommunen starte arbeidet med å gi påslippskrav til virksomheten med det samme.

Hvis virksomheten har utslippstillatelse fra statlig forurensningsmyndighet, må kommunen avklare om denne i tilstrekkelig grad dekker kommunens behov for krav til påslippet. Kommunen kan ikke stille de samme kravene, eller lempeligere krav enn statlig forurensningsmyndighet. Den må stille strengere krav eller andre krav innenfor rammene i forurensningsforskriften §15A-4 om påslipp til offentlig avløpsnett.

Hvis utslippstillatelsen fra statlig forurensningsmyndighet ikke i tilstrekkelig grad dekker kommunens behov med hensyn til å overholde egen utslippstillatelse, vedlikehold og drift av eget avløpsanlegg, disponering av avløpsslam og helsen til avløpsanleggets personell, kan kommunen stille påslippskrav til virksomheten, jamfør forurensningsforskriften § 15A-4. Hvis utslippstillatelsen fra statlig forurensningsmyndighet ivaretar disse hensynene, er det ikke noen grunn for kommunen til å stille påslippskrav til virksomheten.

Kommuner som eier renseanlegg sammen bør samordne krav og betingelser for påslipp for å oppnå mest mulig like betingelser for bedrifter med påslipp til samme renseanlegg.

I tilfeller der virksomheter er knyttet til kommunens avløpsnett, som igjen er tilknyttet et interkommunalt avløpsrenseanlegg, er det den kommunen som eier ledningsnettet der virksomheten er tilknyttet som vedtar påslippskravene med hjemmel i forurensningsforskriften §15A-4 om påslipp til offentlig avløpsnett.

Påslippskravene kan begrunnes i behovet for å beskytte kommunens egne avløpsanlegg så vel som det interkommunale anlegget.

Kommunen kan ikke videredelegere myndighet som kommunen får gjennom forskrift, uten særskilt grunnlag. Slikt grunnlag finnes ikke for forurensningsforskriften § 15A-4 som innebærer at kommunen heller ikke kan videredelegere sin myndighet som forurensningsmyndighet til et interkommunalt selskap.

Det interkommunale selskapet kan forberede sakene, men det er kommunen som fatter vedtaket. Alternativt må kommunen bestemme seg for å delegere myndigheten til en vertskommune etter kommunelovens bestemmelser.

Når kommunen starter arbeidet med å utarbeide et påslippsvedtak er det viktig at det har foregått en intern koordinering slik at kommunen framstår med en enhetlig holdning i påslippssaken. Koordineringen bør omfatte både politiske forhold, behandling etter plan- og byggningsloven, forvaltning og VA-drift.  

Kommunen bør ikke bare vedta påslippskrav med en klagefrist i henhold til kravene etter forvaltningsloven, eller eventuelt sende over et avtaleforslag til bedriften, men ha en god dialog med bedriften i forkant.

Gjensidig forståelse mellom kommune og bedrift er viktig både ved inngåelse av avtaler om leveranse av vann, og i tilfeller der kommunen vedtar påslippskrav. Det bør derfor nedlegges en innsats i å beskrive og skape forståelse for rammebetingelsene, som gjelder både for kommunens og bedriftens virksomhet, gjerne gjennom forberedende møter.

Hensikten med et foreberedende møte kan være å:

• avklare grunnlaget for påslippsavtalen
• innhente informasjon som kan danne grunnlaget for fastsettelse av påslippskrav
• innhente informasjon som grunnlag for beregning av eventuelt tilleggsgebyr
• kartlegge og forklare begge parters behov
• diskutere løsninger