Det må foreligge en beskrivelse av produksjonsprosessen, for eksempel i form av et flytskjema, samt en beskrivelse av hvilke deler av prosessen som genererer avløpsvann. Beskrivelsen må omfatte minimum følgende om avløpsvannet: mengde, sammensetning, pH, eventuell forbehandling, prøvetakingsprogram og kontaktperson i bedriften.

For å kunne etablere en sammenheng mellom produksjonsvolum og avløps- og forurensningsmengde, er det hensiktsmessig at virksomheten oppgir nøkkeltall for produksjonen der det er mulig.  Eksempler på nøkkeltall kan være:

• Vaskeri: vekt av vasket tøy per døgn
• Bilvaskanlegg: antall vaskede biler per døgn
• Meieri: mottatt volum av melk per døgn

Virksomheten bør utarbeide en oversikt over de ulike avløpsstrømmene i virksomheten. Dette kan gjøres i form av en skisse som viser hvor de ulike avløpsstrømmene genereres. Skissen skal vise tilkoplingspunkter inne på virksomhetens område, samt tilknytningspunkteter til kommunalt nett. På skissen bør det også legges inn ”risikopunkter” der det ved uhell kan bli tilført uønskede stoffer til kommunalt avløpsnett. Eksempler på slike risikopunkter er for eksempel sluk i produksjonslokaler og i lagerlokaler.

Virksomheten må kunne dokumentere sammensetningen av den totale avløpsstrømmen. På eksisterende virksomheter kan dette gjøres i form av en kartlegging av utslippene. Kartleggingen bør dekke perioder med forventet høye utslipp. 

Type virksomhet vil avgjøre hvilke parametere i avløpsvannet som bør beskrives. I de fleste tilfeller bør bedriften karakterisere avløpsvannet for standardparametere som organisk stoff (BOF₅ og KOF), næringssalter (tot-P og tot-N) og suspendert stoff. I tillegg kommer andre parametere som det vil være relevant å undersøke. Hvilke parametere som bør inngå i karakteriseringen, må avgjøres ut fra type virksomhet. Virksomheten skal bekoste karakteriseringen.

Se informasjon om avløpsvann fra de vanligste virksomhetene som er knyttet til kommunalt nett.

Avløpsvannets sammensetning, som konsentrasjon av stoffer, pH, temperatur og så videre må legges frem av virksomheten. Kommunen må også få informasjon om prøvetakingsrutiner, prøvetakingspunkter, analyse og liknende.

Virksomheten må legge frem planer for produksjonsendringer og konsekvenser for avløpsvannet. Bedriften bør i tillegg presentere erfaringer de har med påslipp av avløpsvann så langt, hvis det allerede eksisterer et påslipp. Hvilken vannmåler som skal benyttes for registrering av påslipp må også avklares.

På nye virksomheter bør virksomheten kunne dokumentere sammensetningen av avløpsvannet ut fra kjennskap om produksjonsprosessene og teoretiske beregninger. Det er viktig å etterprøve dette når påslippet er etablert

Bedriften bør også kunne fremlegge en karakterisering av avløpsvannets innhold av ulike stoffer med tanke på giftighet, bioakkumulering, nedbrytbarhet og grad av hemming på prosessen for nitrogenfjerning.

Miljødirektoratet har laget en egen veileder for økokisiologisk risikovurdering av industriavløp. Denne veiledningen er i første rekke utarbeidet med tanke på utslipp av industrielt avløpsvann direkte til resipient, men den gir også en oversikt over ulike testmetoder.

Prioritetslisten gir en oversikt over hvilke stoffer som myndighetene har som mål å stanse utslipp av innen 2020. En del av disse stoffene kan finnes i industriavløpsvann.

Tabell 2 gir en oversikt over stoffer i industrielt avløpsvann som kan hemme nitrifikasjonsprosessen ved avløpsrenseanlegg.

Tabell 2: stoffer og industrielt avløpsvann som kan hemme nitrifikasjonsprosessen

Det finnes en ISO-standard for bestemmelse av kjemikaliers og avløpsvanns hemmende virkning på nitrifisering hos mikroorganismer i aktivslam, NS-EN ISO 9509. Denne kan kjøpes fra Norsk standard.

Det er viktig at virksomheten har fastsatt utslippsmønsteret både når det gjelder volum og forurensningsmengde. Dette er spesielt viktig i små avløpssystemer der påslippet av industrielt avløpsvann kan bli en dominerende del av belastningen til det kommunale avløpsrenseanlegget. Viktige spørsmål som bør klarlegges er:

• Er det spesielle aktiviteter som utføres bare i starten eller på slutten av arbeidsdagen og som medfører at det genereres avløpsvann?
• Gjennomføres spesielle rengjøringsoperasjoner på slutten av arbeidsdagen eller arbeidsuka?
• Hvor hyppig og når foregår eventuelt regenerering av ionebyttere og tilbakespyling av eventuelt filter hos virksomheten?
• Er det spesielle stoffer som rengjøringsmidler og desinfeksjonskjemikalier som benyttes ved de forannevnte aktivitetene?

Disse opplysningene er viktige for å kunne avgjøre om det må etableres utjevningsbasseng på virksomheten.

Virksomheten må utarbeide en oversikt over råvarene som benyttes i produksjonen og som vil kunne føres til kommunalt avløpsnett. Dette gjelder både stoffer som vil inngå i det ordinære prosessavløpsvannet fra virksomheten, og stoffer som vil kunne tilføres avløpsnettet som følge av søl og uhell, for eksempel lekkasje fra råvarelager.  Det samme gjelder for hjelpestoffer.  Som eksempel på hjelpestoffer kan nevnes rengjøringsmidler, tilsetningsstoffer til kjøleanlegg, katalysatorer og oppløsningsmidler.  Opplysningene som bør framskaffes for råvarer og hjelpestoffer, er:

• navn på handelsvare/produkt
• kjemisk sammensetning, CAS-nr for komponentene, datablad for komponentene
• årlig forbruk
• antatt prosentandel av årlig forbruk som føres til kommunalt avløpsnett, beregnet mengde i kg

Virksomheten må gjøre en vurdering av egenskapene til de ulike stoffene.

Erfaringer viser at tilførsler av store mengder uønskede stoffer til kommunalt avløpsnett ofte skjer i forbindelse med uhell som svikt i stengeventiler, rør og tanker som springer lekk, samt i forbindelse med ulykker som branner og eksplosjoner. Når uhellet først er ute, kan mangel av fysiske sikringstiltak og fastlagte nødprosedyrer gjøre at det kommunale avløpsanlegget vil kunne bli påført stor skade. Når påslippet fra en virksomhet skal vurderes, er det derfor viktig å få en grundig oversikt over:

• fysiske sikringstiltak i tilknytning til råvarelager som hindrer at spill og andre store utslipp som tanker som springer lekk,vil kunne føres til kommunalt avløpsnett
• fysiske sikringstiltak i tilknytning til produksjonsprosessen som hindrer at råvarer, eller ferdig produkt, vil kunne føres til kommunalt nett ved uhell i produksjonsprosessen
• skriftlige prosedyrer for hvordan bedriften skal håndtere uhell og ulykker, med tanke på å minimalisere utslippet av skadelige stoffer til kommunalt nett
• virksomhetens system for avviksbehandling, slik det er beskrevet i virksomhetens internkontroll

Det har også vist seg at uønskede utslipp vil kunne skje i tilknytning til vedlikeholdsarbeider, der eksternt personell med liten kjennskap til lokale avløpsforhold er involvert. Det er derfor viktig at prosedyrene også dekker det som kan karakteriseres som ”normalt vedlikehold”.

Hvis nødvendige sikringstiltak for å hindre uønskede tilførsler til kommunalt avløpsnett ikke er tilfredsstillende, må virksomheten legge fram en forpliktende plan for å utbedre forholdene.

Farlig avfall skal ikke føres til kommunalt avløpsnett. Ved vurdering av påslipp til kommunalt avløpsnett er det viktig for kommunen å få en oversikt over omfanget av farlig avfall som genereres i virksomheten, samt virksomhetens rutiner for håndtering av dette avfallet. Dette er for å sikre at kommunens anlegg ikke blir belastet med farlig avfall.

Kommunen har ellers ingen tilsynsmyndighet for farlig avfall. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall gir anvisninger for hvordan farlig avfall skal håndteres.

Se også nettstedet Sortere.no for informasjon om avfallsbehandling.