Kommunen må også gi informasjon til virksomheten i forbindelse med forberedelsene til et påslippsvedtak.

Følgende informasjon bør gå til virksomheten:

• beskrivelse av renseanlegget og ledningsnettet: renseprosessene, kommunens rensekrav, bruk av slam og så videre
• hvordan avløpsvann fra næringsmiddelbedrifter kan skape problemer for renseanlegget, kritiske parametere for renseanlegget og grenseverdier
• maksimale mengder renseanlegget kan motta: m³/år, m³/t
• krav til påslippet: pH, temperatur, konsentrasjon av stoffer
• stoffer som ikke skal føres til kommunalt avløpsnett, for eksempel desinfeksjonsmidler som kan påvirke biologiske prosesser i renseanlegget, eller stoffer som kan være ugunstige for slamkvaliteten
• eventuelle konsentrasjonsgrenser for stoffer  
• eventuelle krav til forbehandling og installasjoner
• krav til prøvetaking: frekvens, parameter, analyse og så videre
• rapporteringskrav til kommunen
• varslingsbehov ved uforutsette situasjoner
• organisering i kommunen, ansvarsområder og kontaktpersoner
• erfaringer kommunen har med påslipp av avløpsvann fra bedriften så langt, under forutsetning av at det er et eksisterende påslipp
• kommunens regler for beregning av eventuelt tilleggsgebyr

Leveranse av vann

Det er viktig å kartlegge om bedriften har spesielle krav utover det som dekkes opp av kommunens abonnementsvilkår for leveranse av vann, samt begge parters behov og diskutere løsninger. Dette gjelder særlig for næringsmiddelbedrifter. Norsk Vann har utgitt veiledning om regulering av VA-tjenester til næringsmiddelindustri. Rapporten kan gi mer detaljert informasjon om forhold det er viktig å avklare rundt drikkevann.

Fremdriftsplan 

I forberedende møter bør kommunen og bedriften lage en fremdriftsplan både ved inngåelser av avtaler for leveranse av vann, og ved påslipp av industrielt avløpsvann. Hvis arbeidet drar ut i tid kan det lett føre til en "fastlåst" situasjon. Dette gjelder i særlig grad ved påslipp av avløpsvann.