Ulovlige påslipp kan medføre reaksjoner fra kommunen. Kommunen er avhengig av å ha gjort et enkeltvedtak eller laget en forskrift etter kapittel 15A for å kunne bruke forurensningslovens sanksjonsmuligheter ved brudd på tillatelse eller lokal forskrift. Kommunens myndighet etter forurensningsloven fremgår også av Rundskriv T-5/98 om kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven kap. 3.5, jamfør forurensningsforskriften kapittel 41 om tilsyn, klage, straff med videre. De viktigste sanksjonsmulighetene kommunen har overfor ulovlig forurensning følger under:

• Kommunen bør i første omgang påpeke overfor virksomheten at utslippet er ulovlig, og at dette må rettes opp. Melding om at dette er rettet opp skal sendes kommunen innen en fastsatt frist.
• Sammen med en melding om at utslippet er ulovlig, kan kommunen også varsle vedtak om tvangsmulkt etter forurensningsloven § 73 om tvangsmulkt ved forhold i strid med loven. Se veiledning om tvangsmulkt.
• Alvorlige brudd på krav kan også være straffbare. Forurensningsmyndigheten kan anmelde straffbare forhold til politiet. Forholdet må etterforskes av politiet som straffesak, og straff ilegges av domstolene eller vedtas av virksomheten gjennom et forelegg utstedt av politiet. Slikt forelegg kan prøves for domstolene.
• Overtredelser kan også gi grunnlag for krav om skadeserstatning. Dette forutsetter at det ulovlige påslippet medfører økonomisk skade eller tap. Eksempel er merutgifter for kommunen til ekstra rensing av påslipp, eller miljøskade ved at skadelige påslipp føres videre ut i resipient. Ansvar for forurensningsskade er regulert i forurensningsloven kapittel 8 om erstatning for forurensningsskade. Kommer ikke kommunen og virksomheten til en løsning, er det domstolen som må avgjøre spørsmål om erstatning for forurensningsskade.