Denne typen avløpsvann er regulert av forurensningsforskriften § 15 A-6 om amalgamholdig avløpsvann. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet.

I henhold til forskriften er det påbudt med amalgamavskiller ved alle tannklinikker. Kravet om amalgamavskiller gjelder både utslipp fra behandlingsplass, og fra utslagsvasker som mottar amalgamholdig avløpsvann, for eksempel ved vask av utstyr.

Amalgamavskillere installert før 1. januar 2006 skal være typegodkjent i henhold til forskrift om amalgamholdig avløpsvann og amalgamholdig avfall fra tannklinikker.

Amalgamavskillere installert etter 1. januar2006 skal ha en dokumentert renseeffekt på minst 95 % amalgam i henhold til NS-EN ISO 11143. De skal også ha varsel som viser når det er behov for å tømme eller skifte avfallsenhet. Erfaringene viser imidlertid at avskillingsgraden ved mange installerte amalgamavskillere er lavere enn ønskelig.

Mulige driftsproblemer i transportsystem og renseanlegg

Amalgam som ikke holdes tilbake i avskilleren vil kunne bli avsatt i det interne ledningsnettet i huset der tannlegevirksomheten holder til, eller i stikkledningen ut til kommunalt nett. Dette gjelder spesielt eldre tannlegevirksomheter som kanskje har vært i drift før amalgamavskiller ble installert. Dette kan medføre plutselig utslipp av amalgam til kommunalt nett, noe som vil kunne gi seg utslag i øket kvikksølvinnhold i slammet.

Det må utvises spesielt stor forsiktighet ved tømming av slamavskillere som er knyttet til tannlegevirksomheter. Slammet bør ikke blandes med annet slam før det er dokumentert at det ikke inneholder høye mengder kvikksølv.

Kommunen har hjemmel til å kreve utspyling av kvikksølv i private stikkledninger i medhold av forurensningsloven § 7 fjerde ledd, om plikten til å unngå forureunsning.

Informasjon om kvikksølvsanering av tannklinikker finnes i "Prosedyre for sanering av itnernt ledningsnett i tannklinikker", Statens forurensningstilsyn 2004a.