Når kommunen har mottatt en søknad om utslippstillatelse etter forurensningsforskriften kapittel 15, må kommunen først avklare hvorvidt søknaden faller innenfor virkeområde til § 15-1.

Dersom utslippet ikke er innenfor forskriftens virkeområde, må kommunen avklare om utslippet likevel krever tillatelse, og eventuelt oversende saken til rett myndighet. Normalt vil det være statsforvalteren som da er myndighet.

Hvis søknaden ikke er innenfor virkeområdet er kommunen ikke rett myndighet. Saken overføres da til Miljødirektoratet eller statsforvalteren.

Etter at kommunen har avklart om søknaden er innenfor virkeområdet til kapittel 15, må kommunen undersøke hvorvidt søknaden er fullstendig. Hvis søknaden mangler noen av opplysningene som kreves i forurensningsforskriften § 15-4 er søknaden ufullstendig. Først når søknaden er fullstendig begynner saksbehandlingsfristen på seks uker å løpe, se § 15-5. I slike situasjoner er det viktig at kommunen tar kontakt med søker så raskt som mulig, slik at ikke søker feilaktig regner med å ha fått tillatelse. Kommunen bør så fort som mulig, og innen seks uker, opplyse søker om at søknaden er ufullstendig, og forklare hvilke opplysninger som mangler.

Veiled søker

Hvis kommunen har mottatt en fullstendig søknad, men trenger mer opplysninger enn det som kreves etter forurensningsforskriften § 15-4, må kommunen opplyse søker skriftlig om dette innen seks uker.

Kommunens alminnelige veiledningsplikt følger av forvaltningsloven § 11. Den som søker om utslipp må få konkret veiledning ved forespørsel. Innunder veiledningsplikten har også kommunen en selvstendig plikt til å veilede private søkere etter behov. Kommunen må opplyse om hvilke regler som gjelder for at anlegget skal være forskriftsmessig utført. Finnes det for eksempel en lokal forskrift  som setter krav til rensing?

Infofolder: Informasjonsfolder til virksomheten hentet fra va-jus.no, utviklet av Vann- og avløpsetaten i Oslo.

Når kommunen har avgjort at søknaden er fullstendig, må kommunen vurdere om søknaden er i overensstemmelse med utslippskravene i forurensningsforskriften § 15-7, eventuelt med lokal forskrift som erstatter utslippskravene i § 15-7. Dersom så er tilfelle, gjelder den absolutte saksbehandlingsfristen på seks uker.

Kommunen behandler søknaden innen 6 uker.  Hvis søknaden derimot avviker fra utslippskravene i § 15-7, gjelder ikke seksukersfristen.

Det er altså bare søknader om utslippstillatelser etter kapittel 15 som er fullstendige, og samtidig oppfyller utslippskravene i § 15-7 som anses innvilget etter seks uker.

Unntak fra seksukersfristen

Hvis en søknad om utslipp etter kapittel 15 er fullstendig og oppfyller utslippskravene i § 15-7, kan kommunen likevel bestemme at saken ikke kan behandles innen seks uker. Dette gjelder imidlertid bare hvis fristen på seks uker ikke allerede har gått ut, og det er særlige forhold som tilsier at det er nødvendig, jamfør forurensningsforskriften § 15-5. Et eksempel på særlige forhold er brukerkonflikter som gjør at det ikke vil være mulig å behandle søknaden innen fristen, fordi kommunen er avhengig av å hente inn flere opplysninger og gjøre avklaringer i saken.

Behandle saken etter forvaltningsloven § 11 og gi foreløpig melding

Dersom standardkravene i § 15-7  ikke oppfylles skal det gis foreløpig melding etter forvaltningsloven § 11.

Søknader som fraviker fra kravene i § 15-7 skal imidlertid behandles så raskt som mulig, etter fristene og bestemmelsene i forvaltningsloven § 11a om saksbehandlingstid. Dersom søknaden ikke kan behandles innen en måned, må kommunen gi foreløpig svar på hvorfor søknaden ikke kan behandles tidligere, jamfør forvaltningslovens § 11 a trejde ledd. Så langt det lar seg gjøre bør også kommunen opplyse om når den kan ventes behandlet.