Er standardkravene tilstrekkelige?

Når en søknad kommer inn, må kommunen vurdere om standardkravene i forurensningsforskriften er tilstrekkelige, eller om det er behov for mer omfattende rensing av avløpsvannet. Dette er avhengig av utslippets type og størrelse og resipientforhold.

Utgangspunktet for vurderingen av, om og hvordan utslippstillatelse skal gis, er mengden utslipp det er søkt om.

Kommunen må foreta en vurdering av om det utslippet kan medføre skader eller ulemper og om det er andre forurensningskilder til resipienten. Dette til tross for at forurensningsforskriften kapittel 12 om krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, har standardkrav for utslippstillatelser.

Du kan be om ytterligere opplysninger og undersøkelser for å behandle søknader. Kommunens hjemmel er forurensingsloven § 12 om innhold av søknad. 

Som forurensningsmyndighet er kommunen forpliktet til å vurdere om en tillatelse som gis oppfyller kravene i naturmangfoldloven og vannforskriften. 

Oppfylles kravene i vannforskriften?

I sammenheng med tillatelser etter forurensningsforskriften, vil de vurderingene kommunen gjør av resipienten gi svar på om tiltaket vil kunne medføre en forringelse av kvaliteten på vannforekomsten det skal slippes ut i. Har kommunen gjort vurderingene vi viser til i veiledningen her, vil vernet om resipienten stort sett være bra nok i henhold til vannforskriften. Kommunen må likevel huske på at de ikke uten videre kan tillate utslipp som fører til forverring av tilstandsklassen resipienten har.

Målene for tiltaksklassene i en resipient angis i Vannforskriftens

  • § 4 om miljømål for overflatevann
  • § 5 om miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster
  • § 6 om miljømål for grunnvann.

Tiltak som fører til at målene i § 4 til § 6 ikke nås, kan bare tillates dersom vilkårene i § 12 om ny aktivitet eller nye inngrep, er tilstede. For mer informasjon om vannforskriften, se vannportalen.

Oppfylles kravene i naturmangfoldloven?

Naturmangfoldloven § 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking i §§ 8 til 12, forplikter kommunen til å legge følgende paragrafer til grunn når de tar beslutninger:

  • § 8 om kunnskapsgrunnnlaget
  • § 9 om føre-var-prinsippet
  • § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning
  • § 11 om kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver
  • § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ligger til grunn

Kommunens vurderinger av om anlegget og utslippstillatelsen kan føre til forringelse av naturmangfoldet i området skal være tydelige i vedtaket om utslippstillatelse:

Blir den samlede belastningen fra anlegg i området for stor?

Er det spesielt sårbare arter i området, gytebekker, viktige habitater, naturreservat eller liknende?

Dette er forankret i forurensningsforskriften § 13-5 om behandling av søknad. Kartet på Miljøstatus, Naturbase, eller Artskart kan være nyttig for å finne slik informasjon.

Relevante ressurser

Kartet på Miljøstatus, Naturbase, eller Artskart kan være nyttig for å finne informasjon.

Hvilke konsekvenser kan utslippet få?

Det er viktig å skaffe kunnskap om miljøeffekter ved utslippspunktet. Et utslipp kan forårsake begroing, bakterieforurensning, oksygenmangel ved høy organisk nedbrytning, luktproblemer, forsøpling eller nedslamming lokalt ved utslippspunktet i bekken, innsjøen eller sjøen. Dykkerundersøkelser av urenset utslipp til sjø har vist ødeleggende nedslamming lokalt innenfor en avstand av 5–10 meter fra utslippet. Kommunen bør vurdere hvorvidt dette er problematisk for området.

Kommunen bør få oversikten over hvilke effekter et eventuelt utslipp kan få i forhold til overgjødsling, forsøpling, nedslamming og helseskade etter hvilken tilstandsklasse resipienten er plassert i. Les mer om dette ved å trykke på pilen under.

Kan vi få problemer med overgjødsling?

Store tilførsler av næringssalter og organisk stoff fra avløp kan medføre overgjødsling (eutrofiering) som kan føre til økt mikroalgevekst, mindre siktedyp, økt forbruk av oksygen i dypvannet og skader på bunndyr og fisk.

De marine områdene fra svenskegrensen til Lindesnes, Skagerrakområdet, betegnes som eutrofipåvirket og er i forurensningsforskriften betegnet som ”følsomme områder”. Det er registrert lokale overgjødslingsproblemer i ferskvann i mange deler av landet. Les mer om overgjødsling på mijøstatus.no

Vil vi få problemer med forsøpling og nedslamming?

Avløp kan også bidra til forsøpling av bunnområder, vannmasser og strandlinje. Forsøplingen har både en visuell effekt, og påvirker plante- og dyreliv gjennom nedslamming og redusert lystilgjengelighet. Kommunen kan derfor gi pålegg om å fjerne og rydde opp søppel eller slam som er etterlatt, tømt eller oppbevart i strid med forurensningslovens § 28. De kan også gi pålegg om å dekke utgifter som andre har hatt til opprydding.  Dette er forankret etter forurensningslovens § 37. 

Er helseskade en følge av utslippet?

Avløpsvannet inneholder bakterier, parasitter, virus og andre mikroorganismer. Kapittel 12 og 13 har i utgangspunktet ingen krav til rensing av bakterier og virus. Mange av disse mikroorganismene er imidlertid sykdomsfremkallende. Dersom kommunen er redd for at utslipp fra et avløpsanlegg kan føre til brukerkonflikter på grunn av smittefare, bør kommunen be søker dokumentere hvorvidt bakterier og lignende kan føre til konflikter med bruksformål som for eksempel bading og rekreasjon. Se veilederen Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, TA-1468/2004. Kommunens helsemyndigheter kan bistå med vurderinger av mulige helseeffekter.

Kan utslippet føre til brukerkonflikter?

Det kan det være ulike interesser og brukere knyttet til resipienten. Kommunen bør derfor ha god oversikt over brukerinteressene for området før den gir en eventuell utslippstillatelse. I noen tilfeller vil ulike interesser utelukke andre fordi vannforekomsten påvirkes med hensyn til vann- og naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging. Eksempler kan være drikkevannsuttak, badeplass, småbåthavn, fiskeplass eller vernet område. Husk også å undersøke om det er registrert forurenset grunn på lokaliteten, se Grunnforurensningsdatabasen.

Brukerinteresser er ofte kjent gjennom arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Forhåndsvarslingen av en søknad vil også kunne avdekke mulige brukerinteresser.

Dersom resipienten er felles for flere kommuner, kan det være brukerinteresser i en nabokommune. Det kan komme uttalelser som tilsier at det er behov for ekstra undersøkelser før søknaden kan avgjøres.

Kan utslippet påvirke sårbare resipienter?

En helhetlig resipientvurdering er spesielt viktig ved søknad om utslipp fra hus og hytter.

Forurensningslovens § 11 fjerde ledd, sier at forurensningsspørsmål for større områder skal forsøkes løst under ett på grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner. Kommunen har en unik mulighet til å gjøre nettopp dette gjennom sitt i planarbeid. De som jobber med forurensningssaker i kommunen bør derfor samarbeide nøye med planmyndighetene. Se også 2. Samordning av saksbehandlingen. 

Hvis etablering av et avløpsanlegg er i strid med vedtatte planer for området etter plan- og bygningsloven, kan forurensningsmyndigheten bare gi tillatelse til utslipp dersom det foreligger samtykke fra planmyndigheten i kommunen. Les mer om samordningplikten etter plan- og bygningsloven ved å trykke på pilen under.

Hva vil skje ved utslippspunktet?

Et utslipp kan forårsake begroing, bakterieforurensning, oksygenmangel ved høy organisk nedbrytning, luktproblemer, forsøpling eller nedslamming lokalt ved utslippspunktet i bekken, innsjøen eller sjøen. Kommunen bør vurdere hvorvidt dette er problematisk for området.

En helhetlig resipientvurdering er spesielt viktig ved søknad om utslipp fra hus og hytter, se kapittel 12 i forurensningsforskriften. 

Tåler resipienten utslippet?

Resipienten som helhet kan være en elv, innsjø eller bukt. Hva resipienten tåler av nye tilførsler er avhengig av andre ekisterende belastninger, bakgrunns avrenning og vannutskiftning. I mange tilfeller er ikke resipienten vann, men jord. Da må det vurderes om  infiltrasjonsforholdene på stedet er egnet for rensning og at drikkevannskilder og grunnvann blir tilstrekkelig vernet fra utslippet.

Resipientens innhold av tarmbakterier setter begrensninger for bruken. Vi anbefaler derfor å kartlegge brukerinteresser i resipienten, for eksempel drikkevann, jordvanning, bading, annen rekreasjon og fiske.

Barn bruker ofte andre områder enn de som er tilrettelagt av voksne. Kommunen bør derfor vurdere spesielt om resipienten er tilgjengelig for barns lek, for eksempel en åpen bekk gjennom et boligområde.

Kommunen bør lage oversikter som klassifiserer områder etter blant annet:

  • følsomheten til resipienter og infiltrasjonsforholdene i jord på stedet, se nasjonal løsmassedatabase hos NGU
  • avstander til drikkevann og påvirkning på grunnvann, se nasjonal grunnvannsdatabase Granada hos NGU
Lenker

Veilederen Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, har oversikt over tilstandsklasser for drikkevann, rekreasjon, bading, fritidsfiske og jordvanning (se fra side 21 og utover).

Når kommunen skal vurdere resipientforhold, er det hensiktsmessig å benytte eksisterende informasjon, for eksempel registreringer utført i forbindelse med vannforskriften.  Se vannmiljø.no eller gå inn via miljøstatus.no/kart og søk på vannkvalitet.

I mange tilfeller har kommunen kartlagt aktuelle resipienter, og nedfelt i en lokal forskrift hvilke krav som er nødvendige for å bevare eller bedre tilstanden. De kravene kommunen setter bør harmoniseres med eventuelle krav satt av fylkesmannens i det samme området.

Ut fra klassifiseringen av resipienter, kan kommunen beskrive hvilke rensekrav i en lokal forskrift som bør gjelde for større områder under ett.

             

Oppfylles kravene til dokumentasjon av rensegrad?

Dokumentasjon av at rensetiltak og rensegrad er egnet skal utarbeides av nøytrale fagkyndige innen vann og avløp, jamfør forurensningsforskriften § 12-10 og § 12-13. Det er også viktig at kommunen selv har kompetanse til å kunne vurdere slik dokumentasjon.

Les mer om 

Kommunen kan stille krav til kompetanse når det skal lages reguleringsplaner og planlegges, prosjekteres og bygges vann- og avløpsanlegg. Dokumentasjon skal utføres av nøytrale fagkyndige. Under finner du veiledning til lovverk som omhandler kompetansekrav til avløpsanlegg.

Krav etter plan og bygningsloven

Plan- og bygningsloven stiller krav til at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndigeuten at dette er nærmere definert. Loven stilller også krav om godkjenning av ansvarlige søker, prosjekterende og kontrollerende. Foretak kan godkjennes i den enkelte sak ved å signere ansvarserklæring eller ha en sentral godkjenning. De må sende inn opplysninger om

  • organisasjon
  • kvalitetssikringssystemer
  • ansattes utdannelse og praksis

Kommunene kan gi godkjenning i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 og for bestemte fagområder.
Det skal følge med dokumentasjon på kravet til nøytrale fagkyndige i den enkelte sak. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse. Dette kan for eksempel være utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK-1 kurs eller tilsvarende.

I tillegg skal vedkommende kunne dokumentere erfaring fra tilsvarende arbeider. Dette gjelder anlegg både over og under 50 pe. Kommunen må utvise skjønn i skjæringspunktet mellom nøytralitet og kompetanse. For infiltrasjonsanlegg skal prosjekterende eller annet kvalifisert firma utføre kontroll av utførelsen.

Det finnes ikke formelle krav til kompetanse for overordnet planlegging av vann og avløp. Det kan likevel være behov for å stille krav til utdanning og praksis for å kunne planlegge, prosjektere og bygge mindre vann- og avløpsanlegg. Krav bør være universitets- eller høgskoleutdannelse og relevant praksis.

Kommunen kan påse at dette overholdes i de planene de selv utarbeider. Kommunen bør kontrollere referanser og gjøre en kritisk vurdering av kvaliteten på produktet når avløpsplaner er utarbeides av private. Kommunen bør også vurdere å stille krav om uavhengig kontroll for viktige prosjekteringsoppgaver der feil kan få miljømessige konsekvenser.

Krav i forurensningsforskriften

Forurensningsforskriften stiller følgende krav til kompetanse:

  • 12-10 setter krav til at dokumentasjon av rensegrad skal utføres av nøytrale fagkyndige. 
  • 13-11 ar krav om at renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det ligger.
  • 13-13 sier at dokumentasjon av alternativ til prøvetaking skal utføres av "nøytral fagkyndig", uten at dette er definert.
  • 13-14 setter krav til at prøvene skal analyseres av akkreditert laboratorium. 

Dersom det skulle oppstå forurensning til tross for at rensegraden er dokumentert, er det normalt anleggseier som er den ansvarlige. Et samarbeid mellom anleggseier og de som driver tilsyn med anleggene kan være hensiktsmessig for å vurdere hvor godt anlegget fungerer. 

Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller Norsk standard NS-EN-12566-3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Informasjon om godkjente minirenseanlegg finner kommunen på Sintef Certification. Kommunen bør kreve godkjenningsbeviset fremlagt i forbindelse med søknader om bruk av minirenseanlegg, for å undersøke om minirenseanlegget er testet under de forholdene det skal benyttes. For å få svar på om anlegget er egnet og godkjent må kommunen lese godkjenningsdokumentet til det enkelte anlegget, og gjøre en vurdering selv.

Ufullstendig søknad

Hvis søknaden mangler noen av opplysningene som kreves i fourensningsforskriftens § 12-4, er søknaden ufullstendig. Saksbehandler skal så fort som mulig og innen seks uker opplyse søker om at søknaden er ufullstendig, og forklare hvilke opplysninger som mangler. Det er krav om at søknaden behandles etter forvaltningsovens § 11a. 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid