Når du skal planlegge tilsynet, er omfanget av tilsynet ofte avhengig av størrelsen på kommunen. Derfor er det hensiktsmessig å 

• vurdere omfanget av tilsyn og behov og sette av nødvendige ressurser både når det gjelder gjennomføring og etterarbeid  
• tilpasse omfanget til tilgjengelig kapasitet  
• sørge for at alle anlegg får jevnlig tilsyn og at anlegg med størst behov prioriteres først 
• vurdere om det er relevant å samarbeide med andre kommuner eller vurdere om en vertskommuneordning er mer egnet for å kunne gjennomføre oppgaven. Samarbeid kan ofte være en forutsetning for å oppnå vellykket tilsyn og oppfølging. 

Før tilsynet, må kommunen avklare hva lokale forskrifter gir hjemmel til og hva som er hjemlet i forurensningsloven og forurensningsforskriften når det gjelder  

• tvungen tømming av septik, jamfør  forurensningslovens §§ 26 og 30 
• gebyrregulering ved tilsyn og behandling av søknad, jamfør  forurensningsforskriften § 11-4 
• egne forskrifter som erstatter bestemmelsene i forurensningsforskriften §§ 12-7 til 12-13 

Faktorer som bør kartlegges

Kommunen bør kartlegge eksisterende utslippstillatelser uavhengig av alder og eksisterende lovlige anlegg uten utslippstillatelse og skaffe informasjon om følgende:

• hvilke anlegg har behov for tilsyn?
• hvor anleggene er plassert - kartfesting?
• hvilke krav er stilt?
• informasjon om grunnforhold, dimensjonering, byggesaksdokumenter, eier, gårds-/ bruksnummer og sikring av rettigheter ved plassering på annenmanns grunn.
• er anleggene og anleggseierne abonnenter i slamrenovasjonen?
• hvilke drifts- og vedlikeholdsavtaler finnes for anleggene?
• er anleggene bygget slik det er prosjektert? Det er for eksempel veldig vanlig at de er plassert et annet sted enn der grunnundersøkelser er gjort. Da kan grunnlaget for infiltrasjon være helt annerledes enn det er prosjektert for.
• er anleggene registrert og med riktige opplysninger i kommunens økonomisystem, slik at gebyrene blir riktige?
• har kommunen egnede dataverktøy for registrering av anlegg, kart, tømmedata, økonomi mv.

Det er lurt å registrere alle vannkilder, spesielt i de tilfellene hvor kommunen jobber med forurenset drikkevann og har behov for å avklare hvilke drikkevannskilder som kan være utsatt for forurensning og for å ha oversikt når nye avløpsløsninger skal prosjekteres. 

Bruk kart til å finne alle eiendommer innenfor området og få avklart hvem som bør få pålegg om tilknytning. 

Kartlegg også bolig- og fritidsbebyggelse med ulovlig innlagt vann, be eventuelt om granskning og krev tilgang for å kontrollere om eiendommen har ulovlig utslipp. Dette er hjemlet i forurensningsloven § 50.

Kartleggingen kan gjennomføres gjennom: 

• spørreundersøkelser rettet mot de som en forventer kan ha noe å bidra med 
• søk i kommunens arkiv over utslippssaker og byggesaker 
• informasjon og arkivdata fra slamrenovatør 
• informasjon fra entreprenører og rørleggere som grunnlag for å få en oversikt over omfanget av kartlegginga i seg selv 
• varsel eller kunngjøring om at kommunen har startet opp tilsynsarbeidet 
• befaringer på anlegg for å innhente tilgjengelig dokumentasjon, innmåling av anleggene, registrering av teknisk standard og mulige effekter av utslippet 

Befaringer gir tilgang til anleggene og må gjennomføres av kommuneansatte med tilfredsstillende kompetanse på området. Se Kompetanse på avløpsanlegg. Befaringer kan med fordel samordnes med slamrenovasjonen slik at anleggene kan kontrolleres mens de er tomme.

Les mer om kompetanse og ulike typer renseløsninger på avlop.no

Norsk Vann har gitt ut rapport R245/2018 om tilstandsvurdering av infiltrasjonssystemer som kan kjøpes på Norsk Vann sin nettside.

Resultatene fra kartleggingen må samles og gjøres tilgjengelige for bruk, for eksempel: 

• i egen database 
• i systemet GIS i kommunalt avløp 
• eller tilsvarende.  

Les mer om GIS i kommunalt avløp nedenfor.