Vann- og avløpsgebyrer
Kommunen har myndighet til å innkreve vann- og avløpsgebyr. Dette følger av vass- og avløpsanlegglova.
Gebyrene skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Kommunestyret fastsetter størrelsen på avgiftene i forskrift.
Kommunens hjemler følger av forurensningsforskriften kapittel 16 om kommunale vann og avløpsgebyrer.
Kreve utgifter dekket
Kommunen kan kreve full eller delvis dekning av sine kostnader til anlegg, drift og vedlikehold av avløpsanlegg. dette følger av forurensningsloven § 25. Innkreving av avgifter skal være i samsvar med lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Kommunen kan også kreve refusjon etter plan- og bygningsloven kapittel 18.
Vedta lokal forskrift om gebyrer
Kommunen kan ta gebyr for saksbehandling og tilsyn. Samlet sett skal ikke gebyrene overstige kommunens kostnader ved saksbehandling eller kontrollordninger. Kommunens hjemmel til å vedta kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer lokalt følger av forurensningsforskriften § 11-4.
Med hjemmel i forurensningsforskriften § 11-4 kan kommunen vedta lokal forskrift om gebyrer for:
- Egen behandling av eksisterende tillatelser
- Behandling av søknad om tillatelse for utslipp mindre enn 50 pe etter forurensningsforskriften § 12-4
- Behandling av søknad om tillatelse for utslipp fra mindre tettbebyggelser etter forurensningsforskriften § 13-4
- Behandling av søknad om tillatelse til utslipp av oljeholdig avløpsvann etter forurensningsforskriften § 15-4
- Vedtak om påslipp etter forurensningsforskriften kapittel 15A
- Saksbehandling etter lokale forskrifter
- Kontrolltiltak/tilsyn som gjennomføres for å sikre at forurensningsforskriftens bestemmelser eller vedtak i medhold av disse kapitlene blir fulgt etter bestemmelsene i forurensningsforskriften kapittel 11-16
Gebyrets størrelse
Overslag av kommunens antatte direkte og indirekte kostnader skal ligge til grunn for gebyrets størrelse.
Før kommunen gjør vedtak om gebyret størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste fem årene. Overslaget skal utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan hvis det er mulig. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe.
Gebyrene for en eiendom som brukes som bolig skal beregnes for hele eiendommen under ett, eller separat for den enkelte boenhet. Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller som en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Både kommunen og den gebyrpliktige kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk.
Plikt til å betale engangsgebyr for tilknytning oppstår når en ellers gebyrpliktig eiendom blir bebygd, eller når gebyrplikt for bebygd eiendom inntrer etter lov om kommunale vass- og avløpsanlegg § 3. Ved tilbygg eller påbygg, kan det beregnes tillegg i tilknytningsgebyret.
Kommunen kan fastsette:
- lavere tilknytningsgebyr for eiendommer der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- eller avløpsanlegg som er utført etter planer godkjent av kommunen
- ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr dersom et vann- eller avløpsanlegg eller større enhet av dette medfører vesentlig høyere eller lavere kostnader enn de øvrige
- ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr for ulike boligkategorier der det er ulike kostnader forbundet med betjening av disse
- gebyrsatser for avløpsvann som forurensningsmessig avviker fra vanlig kommunalt avløpsvann
Kommunens hjemler følger av forurensningsforskriften kapittel 16.
Norsk vann har utarbeidet veiledning om hvordan kommunen kan utarbeide gebyrforskrifter