Kommunens myndighet og plikt
Kommunene skal:
- ha oversikt over hvilke rensekrav som gjelder for de ulike områder i kommunen
- oversikt over utslippstillatelser og anleggenes tilstand
- være ansvarlig for drift og vedlikehold av anlegg som helt eller delvis eies av kommunen
- rapportere til Altinn innen 1. mars hvert år
Rollene kan inndeles slik:
- myndighet i forurensningssaker, plansaker og byggesaker
- anleggseier
- service og veiledning
- utøvelse og konkretisering av statlig politikk
- tilrettelegging for samfunnsutvikling og næringspolitikk
Det er viktig å være oppmerksom på de konfliktene som kan oppstå mellom de ulike rollene kommunen har som anleggseier, service- og veiledning og tilrettelegger. Myndighetsrollen bør derfor skilles ut i en egen organisasjon.
Temaet rolleforståelse og organisering er grundig beskrevet i Norsk Vanns rapport 184/2011, Tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg innen kommunens myndighetsområde. Se spesielt punkt 2.2 Organisering og 2.4 Organisering og rollehåndtering.
Kommunens plikt til å veilede
Kommunen har plikt til å veilede søkeren i hva kommunen trenger av informasjon og hvor og hvordan søker kan skaffe seg denne.
Søknadene skal i hovedsak gjelde tillatelse til utslipp av sanitært avløpsvann under 50 personekvivalenter fra hytter og eneboliger som ikke er tilknyttet kommunalt nett. Det er vanlig å omtale slike anlegg som enkelthusanlegg, utslipp fra spredt bebyggelse eller som kapittel 12-anlegg. Slike avløpsutslipp krever tillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 12.
Avlop.no er en ressurs ....
Andre myndigheters rolle
Det er viktig å være klar over hvilke roller andre instanser, som statsforvalteren og Mattilsynet, har i sammenheng med vann- og avløpssaker. Avhengig av situasjonen, er deres rolle myndighet, eller høringsinstans for saker der kommunene selv er myndighet. Selv om instansene ikke uttaler seg i en høringsrunde, betyr ikke det at de godkjenner saken.
Kommunen er ikke forpliktet til å følge de rådene som blir gitt av høringsinstansene. De må vurdere høringssvarene på selvstendig grunnlag. Når kommunen utøver myndighet har kommunen det fulle ansvaret for at vedtakene er faglig forsvarlige og juridisk korrekte.
Plikt til samordning av saksbehandlingen
Når kommunen skal behandle søknader om utslipp fra spredt bebyggelse og byggesaker, bør de lage samordningsrutiner slik at de framstår som én instans. Det er en fordel om én saksbehandler behandler saker som dekker begge regelverk. Samordningsplikten ligger hos bygningsmyndigheten etter plan- og bygningsloven § 21-5.
Interkommunalt samarbeid
Kommuneloven åpner for interkommunalt samarbeid gjennom overføring av oppgaver og myndighet til en vertskommune, jamfør om vertskommunesammarbeid.
Behandle søknad om utslipps- og byggetillatelse samtidig
Det er mest praktisk at at tiltakshaveren sender søknad om bygge- og utslippstillatelse samtidig. Kommunen skal stille krav til drikkevann, slokkevann, bortledning av avløpsvann og avledning av grunnvann og overvann. Dette skal skje før tiltakshaver får tillatelse til å sette opp en ny bygning eller endre en eiendom.
Alle forhold rundt vann og avløp må være avklart før kommunen kan gjøre vedtak om fradeling eller byggetillatelse.
Er resipientene sårbare eller det er store brukerinteresser, må kommunen vurdere:
- Finnes det muligheter for å samordne og tilpasse eventuelle utslippskrav til resipientene i nedbørsfeltet?
- Bør kommunen avslå eller vente med å gi byggetillatelse og utslippstillatelse til forholdene er utbedret?
Det er opp til kommunen hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren skal oppgi. Krav til dokumentasjon skal tilpasses de skadevirkninger et utslipp kan medføre. Kommunen må ikke være urimelig i sitt krav til dokumentasjon, men kreve det som er nødvendig. Kravene fastsettes enten i en lokal forskrift eller i et tilpasset krav for enkelte tilfeller.
Tillatelser er ulovlige dersom forholdene rundt drikkevann, avløpsvann og drenering ikke er i orden.
Eksempel:
Samlet vurdering av miljøtilstand og påvirkning
Kommunen må undersøke om det eksisterer en reguleringsplan som er tilrettelagt for dagens krav til vann- og avløpsløsninger hvis det er ønske om
- innlagt vann i eksisterende bebyggelse
- behov for opprydding i avløp i regi av kommunen
- eller fortetting i et hytteområde
I slike saker anbefales det at kommunen ikke gir tillatelse til utslipp i enkeltsaker eller dispensasjon fra reguleringsplanen i enkeltsaker før det er gjort en helhetlig kartlegging og vurdering av vann- og avløpsforholdene. Det gir mulighet til å gjøre en samlet vurdering av miljøtilstand og påvirkning fra utslipp og foreta en rettferdig søknadsbehandling.
Der det eksisterer planer med bestemmelsene som ikke samsvarer med nye og framtidige løsninger, bør planbestemmelsene endres. Prosessen for endring er regulert i plan- og bygningsloven §11-17 for kommuneplanens arealdel og §12-14 for reguleringsplaner.
Forankring av arbeidet med utlsippstillatelse og byggetillatelse i lovverk
Viktige paragrafer når kommunen skal behandle utslippstillatelse og byggetillatelse er følgende lovverk:
- Plan og bygningsloven § 20-1 til 20-8 setter krav til hvilke typer tiltak må søke om byggetillatelse, hvilke tiltak som er unntatt fra søknadsplikt og setter krav til foretak.
- Forurensningslovens § 13-4 er verktøy for å ivareta avløpsløsninger - loven er vist til i Plan og bygningslovens § 27-2.
- Plan og bygningslovens § 27-1 setter krav til drikkevann for å få tillatelse til oppføring eller bruk av bygning.
- Plan og bygningsloven § 30-6 om fritidsbebyggelse sier at lovens bestemmelser, § 27-1 andre til fjerde ledd og § 27-2 andre til fjerde ledd, bare gjelder for fritidsbebyggelse når dette er bestemt i plan.
- Forskrift om miljørettet helsevern § 9 stiller krav til at virksomheter og eiendommer skal planlegges, drives og avvikles uten at det medfører forurensning vann som kan føre til fare for helseskade eller helsemessig ulempe.
Plikt til å føre tilsyn
Tilsynsmyndigheten er delegert til kommunen. Kommunen skal føre systematisk kontroll med at tillatelser til utslipp og påslipp overholdes.
Forurensningsforskriften gir ikke kommunen hjemmel til å videredelegere sin myndighet til andre. Adgangen til å utføre og følge opp tilsyn er derfor begrenset av reglene i kommuneloven.
I henhold til kommuneloven er det kommunestyret som er det øverste kommunale organet. Kommuneloven gir vid adgang til å delegere myndighet til faste utvalg og administrasjonssjefen, som kan delegere videre internt. Loven gir imidlertid ikke anledning til å videredelegere kommunens myndighet til kommunale selskaper eller interkommunale selskaper. Heller ikke private aktører kan få delegert myndighet.
Tilsynsoppgaver vil være egnet for interkommunalt samarbeid, spesielt for mindre kommuner.
Hjemler for kommunens tilsynsmyndighet finnes i forurensningsforskriften:
- §12-2 for kapittel-12-anlegg, sanitært avløpsvannfra bolighus, hytter og lignende
- §13-2 for kapittel-13-anlegg, kommunalt avløpsvannfra mindre tettbevegelser
- §15-2 for utslipp av oljeholdig avløpsvann
- §15A-2 for påslipp til offentlig avløpsnett(§15 A-4)
Følgende hjemler i forurensningsloven er også sentrale i forbindelse med kommunens tilsynsarbeid:
- forurensningsloven § 48 om forurensningsmyndighetenes oppgaver, som gir kommunen som forurensningsmyndighet plikt til å føre tilsyn
- forurensningsloven § 49 om opplysningsplikt, som pålegger forurenser å framlegge tilgjengelige opplysninger og dokumentasjon kommunen trenger som forurensningsmyndighet
- forurensningsloven § 50 om rett til gransking, som gir kommunen rett til uhindret adgang til eiendom der forurensning kan oppstå eller har oppstått (dette omfatter også rett til å inspisere om fritidsbebyggelse har innlagt vann)
- forurensningsloven § 51 om pålegg om undersøkelse, som gir kommunen rett til å kreve at forurenser gjennomfører undersøkelser
I henhold til forurensningslovens § 48 om forurensningsmyndighetens oppgaver, har ikke kommunen bare rett til å drive tilsyn, den har også en plikt til å gjøre det.
Gjennom internasjonale forpliktelser som EUs vannrammedirektiv, implementert gjennom vannforskriften, blir kommunens plikt til å drive tilsyn viktig for å kunne oppfylle Norges forpliktelser til å registrere, kartlegge og klassifisere miljøtilstanden i vannforekomster.
Kommunene plikter også å føre tilsyn med kravene i internkontrollforskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, hos de virksomhetene kommunen regulerer etter forurensningsforskriften kapittel 13 om krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelse, kapittel 15 om krav til utslipp av oljeholding avløpsvann, og kapittel 15 A-4 om påslipp.
Etablering av interkommunale organer, eller andre former for samarbeid med andre kommuner kan sikre at kommunens tilsynsarbeid blir effektivt ved at det opparbeides kompetanse og et fagmiljø.
Kommunen kan finansiere arbeidet med tilsyn gjennom en lokal forskrift for kontroll- og saksbehandlingsgebyrer. Forskriften skal være hjemlet i forurensningsforskriftens § 11-4 om kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer innen avløp.