Sjekkpunkter

<Lenke til veileder/steg lokal forskrift?>

Er standardkravene tilstrekkelig?

Når kommunen har klarlagt at søknaden er fullstendig, må de vurdere om den er i overensstemmelse med forurensningsforskriften §§ 12-7 til 12-13 - standardkravene:

Når en søknad kommer inn, må kommunen vurdere om standardkravene i forurensningsforskriften er tilstrekkelige, eller om det er behov for mer omfattende rensing av avløpsvannet. Dette er avhengig av utslippets type og størrelse og resipientforhold.

Utgangspunktet for vurderingen av, om og hvordan utslippstillatelse skal gis, er mengden utslipp det er søkt om.

Kommunen må foreta en vurdering av om utslippet kan medføre skader eller ulemper og om det er andre forurensningskilder til resipienten. Dette til tross for at forurensningsforskriften kapittel 12 om krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, har standardkrav for utslippstillatelser.

Du kan be om ytterligere opplysninger og undersøkelser for å behandle søknader. Kommunens hjemmel er forurensingsloven § 12 om innhold av søknad.

Krav i vannforskriften og naturmangfoldloven

Som forurensningsmyndighet er kommunen forpliktet til å vurdere om en tillatelse som gis oppfyller kravene i naturmangfoldloven og vannforskriften.

Krav i vannforskriften

I sammenheng med tillatelser etter forurensningsforskriften, vil de vurderingene kommunen gjør av resipienten gi svar på om tiltaket vil kunne medføre en forringelse av kvaliteten på vannforekomsten det skal slippes ut i. Har kommunen gjort vurderingene vi viser til i veiledningen her, vil vernet om resipienten stort sett være bra nok i henhold til vannforskriften. Kommunen må likevel huske på at de ikke uten videre kan tillate utslipp som fører til forverring av tilstandsklassen resipienten har.

  • § 4 om miljømål for overflatevann
  • § 5 om miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster
  • § 6 om miljømål for grunnvann.

Tiltak som fører til at målene i § 4 til § 6 ikke nås, kan bare tillates dersom vilkårene i § 12 om ny aktivitet eller nye inngrep, er tilstede.

Regelverk

For mer informasjon om vannforskriften, se vannportalen.

Krav i naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven § 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking, forplikter kommunen til å legge §§ 8 til 12 til grunn når de tar beslutninger.

Kommunens vurderinger av om anlegget og utslippstillatelsen kan føre til forringelse av naturmangfoldet i området skal være tydelige i vedtaket om utslippstillatelse.

  • Blir den samlede belastningen fra anlegg i området for stor?
  • Er det spesielt sårbare arter i området, gytebekker, viktige habitater, naturreservat eller liknende?

Dette er forankret i forurensningsforskriften § 13-5 om behandling av søknad.

Relevante ressurser

Kartet på Miljøstatus, Naturbase, eller Artskart kan være nyttig for å finne informasjon.

Hvilke konsekvenser kan utslippet få?

Vurder mulige miljø- og helseeffekter av utslipp

Det er viktig å skaffe kunnskap om miljøeffekter ved utslippspunktet. Et utslipp kan forårsake begroing, bakterieforurensning, oksygenmangel ved høy organisk nedbrytning, luktproblemer, forsøpling eller nedslamming lokalt ved utslippspunktet i bekken, innsjøen eller sjøen. Dykkerundersøkelser av urenset utslipp til sjø har vist ødeleggende nedslamming lokalt innenfor en avstand av 5–10 meter fra utslippet. Kommunen bør vurdere hvorvidt dette er problematisk for området.

Kommunen bør få oversikten over hvilke effekter et eventuelt utslipp kan få i forhold til overgjødsling, forsøpling, nedslamming og helseskade etter hvilken tilstandsklasse resipienten er plassert i. Les mer om dette ved å trykke på pilen under.

Vurder om det utslippet kan medføre skader eller ulemper og om det er andre forurensningskilder til resipienten

Vurder om kravene til dokumentasjon av rensegrad oppfylles

Dersom det skulle oppstå forurensning til tross for at rensegraden er dokumentert, er det normalt anleggseier som er den ansvarlige. Et samarbeid mellom anleggseier og de som driver tilsyn med anleggene kan være hensiktsmessig for å vurdere hvor godt anlegget fungerer. 

Dersom det skulle oppstå forurensning til tross for at rensegraden er dokumentert, er det normalt anleggseier som er den ansvarlige. Et samarbeid mellom anleggseier og de som driver tilsyn med anleggene kan være hensiktsmessig for å vurdere hvor godt anlegget fungerer. 

Unntak fra 6 ukers fristen

Unntak fra seksukers-fristen på grunn av særlige forhold:

  • Hvis søknaden avviker fra standardkravene, gjelder ikke fristen på seks uker for behandling av søknad, se forurensningsforskriften § 12-5. Søknaden skal imidlertid behandles så raskt som mulig, etter fristene og bestemmelsene i forvaltningsloven § 11 punkt a).
  • Hvis en søknad om utslipp er fullstendig og oppfyller standardkravene, kan kommunen likevel bestemme at saken ikke kan behandles innen seks uker. Dette gjelder bare hvis fristen på seks uker ikke allerede har gått ut, og det er særlige forhold som tilsier at det er nødvendig. Et eksempel på særlige forhold, er brukerkonflikter som gjør at det ikke vil være mulig å behandle søknaden innen fristen, fordi kommunen er avhengig av å hente inn flere opplysninger og gjøre avklaringer i saken.
  • Dersom søknaden ikke kan behandles innen ytterligere en måned, må kommunen gi foreløpig svar på hvorfor søknaden ikke kan behandles tidligere, jamfør forvaltningslovens § 11 a tredje ledd. Så langt det lar seg gjøre bør også kommunen opplyse om r den kan ventes behandlet. 

Det er altså bare søknader om utslippstillatelser etter kapittel 12 i forurensningsforskriften, som er fullstendige og samtidig oppfyller standardkravene, som anses innvilget etter seks uker.

Når kommunen behandler tillatelser etter forurensningsloven, skal forvaltningsloven og forurensningsforskriften kapittel § 36 legges til grunn.

 

 

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid