Bestemmelsene i kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra avløpsanlegg mindre enn 50 pe, jf. definisjonen i § 11-3 bokstav l). Bestemmelsene i kapittel 12 gjelder også for små avløpsanlegg med to eller flere påkoblinger, så lenge det samlete utslippet er under 50 pe. Antall pe kan beregnes teoretisk i henhold til verdier oppgitt i NS 9426: Bestemmelse av personekvivalenter, pe, til bruk i utslippstillatelse for avløpsvann.

Kapittel 12 gjelder kun for utslipp av gråvann fra virksomhet med innlagt vann.

Med virksomhet menes bolighus, hytter, turistbedrifter, skoler, forsamlingslokaler, kafeer, gatekjøkken, campingplasser, småbedrifter og lignende bygninger med utslipp av sanitært avløpsvann.

Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. Hageslanger omfattes av utrykket "rør eller ledning" (aktiv oppfylling av innvendig tank.) Det samme gjelder om man leder regnvann gjennom takrenne og videre inn i bygningen (passiv oppfylling av innvendig tank.)

Små innvendige beholdere/tanker på 20-25 liter oppfattes ikke som innlagt vann.
Utslipp av gråvann fra bygning uten innlagt vann, regnes normalt som forurensning uten nevneverdig skade eller ulempe og trenger ikke utslippstillatelse, jf. forurensningsloven § 8 tredje ledd.

Kommunen kan, som forurensningsmyndighet, sette krav til utslipp av gråvann under 50 pe fra bygning uten innlagt vann dersom det medfører en fare for forurensning jf. forurensningsloven §§ 7 og 11.

Den ansvarlige for avløpsanlegget skal kunne dokumentere pe-størrelsen på renseanlegget og dermed hvilke rensekrav som gjelder. 

Plan- og bygningsloven § 27-2 om plikt til tilkobling til avløpsledning gjelder uavhengig av kapittel 12. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for utslipp som kobles til offentlig avløpsledning som følge av plan- og bygningsloven fordi utslipp som kobles til avløpsledning omfattes av utslippstillatelsen til avløpsanlegget.

Plan- og bygningsloven § 27-2 gir kommunen hjemmel til å kreve at bygninger skal knyttes til offentlig avløpsnett dersom den offentlige avløpsledningen går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal. Det følger av plan- og bygningsloven § 30-6 at kommunen ikke har rett til å kreve påkobling av fritidsbebyggelse til offentlig avløpsnett. Krav om påkobling av nye utslipp fra fritidsbebyggelse kan eventuell stilles gjennom bruk av planbestemmelser, jf. Miljøverndepartementets veileder T-1381/Reguleringsplan Bebyggelsesplan.

Søknadsplikten gjelder uansett avløpsløsning. Se kommentar til § 12-3. Det skal således søkes om tillatelse når avløp går til tett tank. Søknad må leveres skriftlig.

Med fullstendig søknad, menes en søknad som inneholder alle nødvendige opplysninger som gjør kommunen i stand til å foreta en forsvarlig saksbehandling, jf. forvaltningsloven kapittel § 17. Nødvendige opplysninger er opplysninger som fremgår av § 12-4 første ledd og eventuelt andre relevante opplysninger som kommunen krever for at saken skal bli ”så godt opplyst som mulig”, jf. forvaltningsloven § 17 . Dersom kommunen mottar en ufullstendig søknad, har kommunen plikt til å gi søker beskjed så snart som mulig, jf. kommunens veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Kommunen kan ikke betegne en søknad som ufullstendig etter at saksbehandlingsfristen på seks uker jf. § 12- 5 er utløpt dersom søknaden inneholder alle opplysningene som følger av § 12-4 første ledd nr 1. bokstav a) til i).

Nummer 1, bokstav a): Det må fremkomme av søknaden hvem som er nærmest til å gjøre de plikter den ansvarlige er pålagt i forskriften. Det bør også fremgå om ansvarlig søker ikke er den samme som den ansvarlige eieren (tiltakshaver).

Nummer 1, bokstav b): Det må fremkomme om den ansvarlige søker om å etablere og drive utslippet i henhold til standardkravene i kapittel 12 eller om det søkes om andre krav. Søknad om andre krav må begrunnes særskilt. Dersom det søkes om andre krav, gjelder ikke kommunens saksbehandlingsfrist på seks uker jf. § 12-5 første ledd.

Nummer 1, bokstav d): Anleggets plassering i forhold til eiendomsgrenser og andre grenser av betydning for arealbruken bør fremkomme av kartet. I tillegg bør vegadkomst tegnes inn på kartet dersom dette er relevant.

Nummer 1, bokstav g): Brukerinteresser knyttet til resipienten vil ha stor betydning for hvilke utslippsvilkår som bør fastsettes. Det er blant annet viktig at søknaden inneholder en risikovurdering av helseforhold.

Nummer 1, bokstav i): Dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven, kan kommunen som forurensningsmyndighet kun godkjenne utslipp med samtykke fra planmyndigheten.

Nummer 2: Bestemmelsen skal sikre at parter og andre spesielt berørte av saken gis anledning til å uttale seg i konkrete utslippssaker. En part er en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, jf. § 2 bokstav e) i forvaltningsloven.  Med andre særskilte berørte menes for eksempel foreninger og lag med interesser i området.

Den ansvarlige har plikt til å gjøre de berørte oppmerksomme på deres anledning til å uttale seg til den ansvarlige innen fire uker. Kopi av varselet skal sendes til kommunen.

Nummer 3: Når søknad skal sendes kommunen, skal blant annet kvitteringer for at varsel er sendt vedlegges. Som kvittering regnes rekommandert brev, underskrift eller annen form for bekreftelse fra parter og andre som kan bli særlig berørt av saken. Dersom den ansvarlige mottar uttalelser, skal uttalelsene sendes sammen med søknaden til kommunen. Søknaden skal uansett inneholde informasjon som nevnt i første ledd og eventuelle andre opplysninger kommunen har krevd. Den ansvarlige kan i tillegg sende kopi av søknaden til de som har gitt uttalelse.  

Kommunen kan fastsette standardiserte krav i lokale forskrifter som trer i stedet for standardkravene i kapittel 12, jf. §§ 12-7 til 12-13. Kommunen har imidlertid ikke anledning til å endre søknadssystemet som følger av §§ 12-4 til 12-5 eller endre bestemmelsene om forholdet til eksisterende utslipp jf. § 12-18. Det vil si at kommunen bare kan fastsette bestemmelser for utslipp som etableres etter ikrafttredelsesdatoen til den lokale forskriften.

Lokal forskrift skal bygge på de samme definisjonene som i denne forskrift og være tilpasset annet regelverk. Alle krav som skal regulere utslippene, må komme klart frem av den lokale forskriften, selv om enkelte krav overlapper krav i kapittel 12. Fastsettelsen av lokale forskrifter skal følge forvaltningslovens regler i kapittel 7.

Standardkravene i kapittel 12 vil normalt være tilstrekkelige for å ivareta miljøhensyn og brukerinteresser. Kommunene bør fokusere på å utarbeide lokaltilpasset veiledning til regelverket. Det er ikke hensiktsmessig å lage lokale forskrifter med standardkrav med mindre avvik fra de nasjonale standardkravene. Kommunen kan uansett fastsette strengere krav i henhold til § 12-5, dersom det foreligger spesielle lokale forhold.

Hovedmålet er å sikre at avløpsnettet er funksjonelt til enhver tid, slik at avløpsnettet ikke forårsaker forurensning.

Den ansvarlige må i søknad jf. § 12-4 første ledd angi om det søkes om en rensegrad i samsvar med § 12-8 første ledd.

Med brukerinteresser menes for eksempel interesser tilknyttet drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet. Rekreasjon omfatter blant annet badeplass, lekeplass og områder for vannsport. Eksempel på næringsvirksomhet er vanning av jordbruksarealer. Kommunen må i det enkelte tilfellet vurdere om brukerinteressene er av en slik karakter og omfang at rensing jf. bokstav a) er nødvendig.    

Det vil være opp til kommunen å vurdere om det foreligger fare for eutrofiering i den aktuelle resipienten. I denne vurderingen kan det tas utgangspunkt i tilstandsklasse 1 (meget god) eller 2 (god), jf. SFTs klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (TA-1468/1997) eller økologisk status klasse 1 (høy) eller 2 (god) jf. forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15. desember 2006.

Dersom det ikke finnes stedegne løsmasser som er egnet for rensing av gråvann, må gråvannet gjennomgå alternativ rensing i for eksempel et gråvannsanlegg. Utslippsstedet må lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet blir minst mulig, jf. § 12-11 andre ledd.

1. ledd

Den ansvarlige må i søknad jf. § 12-4 første ledd, angi om det søkes om en rensegrad i samsvar med § 12-9 første ledd.  

Infiltrasjonsanlegg kan etableres der grunnundersøkelser viser at løsmasser på stedet har tilstrekkelig kapasitet til å kunne behandle og transportere avløpsvann. Metoden forutsetter en viss avstand fra avløpsanlegget til grunnvann, bekk og drikkevannskilde. Naturlige infiltrasjonsanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.

Med minirenseanlegg menes prefabrikkerte avløpsanlegg bygget for å rense sanitært eller kommunalt avløpsvann med dokumentert rensegrad. Anleggene monteres på fabrikk før levering. Renseanlegg for gråvann regnes ikke som minirenseanlegg.

Typegodkjenning i henhold til SFTs kvalitetsnormer fra 1997 (TA-1403/97) regnes som tilsvarende standard inntil Date of Withdrawal for EN12566-3. Date of Withdrawal fremgår av Official Journal.

Eksempler på øvrige renseanlegg er renseanlegg i kombinasjon (f.eks. slamavskiller og naturlig infiltrasjon), kunstige infiltrasjonssystemer, kildesorteringssystemer etc.

Driftsbetingelser for øvrige avløpsanlegg bør fremkomme av dokumentasjonen for rensegrad. 

Bestemmelsen angir de hovedhensyn som skal ivaretas når den ansvarlige skal lokalisere utslippet, bestemme utslippsdyp og -anordning.

Bestemmelsen angir hovedhensynene som skal ivaretas når den ansvarlige skal begrense eventuelle vesentlige luktulemper.

Eventuelle fremtidige endringer i klimatiske forhold i anleggets levetid bør tas med når lokalisering og utforming av renseanlegget vurderes.

Dumpeforbudet gjelder generelt og omfatter blant annet dumping fra fartøyer, lektere og lignende og bl.a. også utslipp fra utslippsledninger. Dumpeforbudet omfatter restprodukter som genereres i renseanlegg for sanitært eller kommunalt avløpsvann. I likhet med forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav omfatter bestemmelsen ikke slam fra renseanlegg for industrielt prosessavløpsvann.

Med vannforekomst menes innsjø, elv, elvemunning, fjord og havområde.

Ved mottak av for eksempel septikslam på mekaniske renseinnretninger, vil mesteparten av slammet bli ført ut i vannforekomsten. En slik praksis anses å være omfattet av forbudet mot utslipp fra rørledning eller annen innretning. Utslipp av for eksempel septikslam via et renseanlegg som oppfyller primær, sekundær- eller tertiærrensekravene i denne forskriften, anses ikke å være i strid med dumpeforbudet, så fremt den ansvarlige kan dokumentere at slammet renses i overensstemmelse med primær-, sekundær eller tertiærrensekravene.

Minirenseanlegg og slamavskillere har definerte driftsrelaterte krav. Driftsbetingelser for øvrige avløpsanlegg bør fremkomme av dokumentasjonen for rensegrad.