Behandle søknad om utslippstillatelse

Sjekkpunkter

1. ledd

Bestemmelsene i kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra avløpsanlegg mindre enn 50 pe, jf. definisjonen i § 11-3 bokstav l). Bestemmelsene i kapittel 12 gjelder også for små avløpsanlegg med to eller flere påkoblinger, så lenge det samlete utslippet er under 50 pe. Antall pe kan beregnes teoretisk i henhold til verdier oppgitt i NS 9426: Bestemmelse av personekvivalenter, pe, til bruk i utslippstillatelse for avløpsvann.

Kapittel 12 gjelder kun for utslipp av gråvann fra virksomhet med innlagt vann.

Med virksomhet menes bolighus, hytter, turistbedrifter, skoler, forsamlingslokaler, kafeer, gatekjøkken, campingplasser, småbedrifter og lignende bygninger med utslipp av sanitært avløpsvann.

Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg/tank eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs.

Små innvendige tanker på 20-25 liter oppfattes ikke som innlagt vann.

Utslipp av gråvann fra bygning uten innlagt vann, regnes normalt som forurensning uten nevneverdig skade eller ulempe og trenger ikke utslippstillatelse, jf. forurensningsloven § 8 tredje ledd. I konkrete tilfeller vil imidlertid gråvann kunne inneholde forurensning av en slik karakter at terskelen i forurensningsloven § 8 tredje ledd er overskredet. Kommunen må i slike tilfeller informere den ansvarlig om at utslippet av gråvann må ha særskilt tillatelse i medhold av forurensningsloven § 11 for å være lovlig, jf. forurensningsloven § 7.

Den ansvarlige for avløpsanlegget skal kunne dokumentere pe-størrelsen på renseanlegget og dermed hvilke rensekrav som gjelder.

2. ledd

Plan- og bygningsloven § 27-2 om plikt til tilkobling til avløpsledning gjelder uavhengig av kapittel 12. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for utslipp som kobles til offentlig avløpsledning som følge av plan- og bygningsloven fordi utslipp som kobles til avløpsledning omfattes av utslippstillatelsen til avløpsanlegget.

Plan- og bygningsloven § 27-2 gir kommunen hjemmel til å kreve at bygninger skal knyttes til offentlig avløpsnett dersom den offentlige avløpsledningen går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal. Det følger av plan- og bygningsloven § 30-6 at kommunen ikke har rett til å kreve påkobling av fritidsbebyggelse til offentlig avløpsnett. Krav om påkobling av nye utslipp fra fritidsbebyggelse kan eventuell stilles gjennom bruk av planbestemmelser, jf. Miljøverndepartementets veileder T-1381/Reguleringsplan Bebyggelsesplan.

1. ledd

Søknadsplikten gjelder uansett avløpsløsning. Se kommentar til § 12-3. Det skal således søkes om tillatelse når avløp går til tett tank. Søknad må leveres skriftlig.

Med fullstendig søknad, menes en søknad som inneholder alle nødvendige opplysninger som gjør kommunen i stand til å foreta en forsvarlig saksbehandling, jf. forvaltningsloven kapittel § 17. Nødvendige opplysninger er opplysninger som fremgår av § 12-4 første ledd og eventuelt andre relevante opplysninger som kommunen krever for at saken skal bli ”så godt opplyst som mulig”, jf. forvaltningsloven § 17 . Dersom kommunen mottar en ufullstendig søknad, har kommunen plikt til å gi søker beskjed så snart som mulig, jf. kommunens veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Kommunen kan ikke betegne en søknad som ufullstendig etter at saksbehandlingsfristen på seks uker jf. § 12- 5 er utløpt dersom søknaden inneholder alle opplysningene som følger av § 12-4 første ledd nr 1. bokstav a) til i).

Nummer 1, bokstav a): Det må fremkomme av søknaden hvem som er nærmest til å gjøre de plikter den ansvarlige er pålagt i forskriften. Det bør også fremgå om ansvarlig søker ikke er den samme som den ansvarlige eieren (tiltakshaver).

Nummer 1, bokstav b): Det må fremkomme om den ansvarlige søker om å etablere og drive utslippet i henhold til standardkravene i kapittel 12 eller om det søkes om andre krav. Søknad om andre krav må begrunnes særskilt. Dersom det søkes om andre krav, gjelder ikke kommunens saksbehandlingsfrist på seks uker jf. § 12-5 første ledd.

Nummer 1, bokstav d): Anleggets plassering i forhold til eiendomsgrenser og andre grenser av betydning for arealbruken bør fremkomme av kartet. I tillegg bør vegadkomst tegnes inn på kartet dersom dette er relevant.

Nummer 1, bokstav g): Brukerinteresser knyttet til resipienten vil ha stor betydning for hvilke utslippsvilkår som bør fastsettes. Det er blant annet viktig at søknaden inneholder en risikovurdering av helseforhold.

Nummer 1, bokstav i): Dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven, kan kommunen som forurensningsmyndighet kun godkjenne utslipp med samtykke fra planmyndigheten.

Nummer 2: Bestemmelsen skal sikre at parter og andre spesielt berørte av saken gis anledning til å uttale seg i konkrete utslippssaker. En part er en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, jf. § 2 bokstav e) i forvaltningsloven. Med andre særskilte berørte menes for eksempel foreninger og lag med interesser i området.

Den ansvarlige har plikt til å gjøre de berørte oppmerksomme på deres anledning til å uttale seg til den ansvarlige innen fire uker. Kopi av varselet skal sendes til kommunen.

Nummer 3: Når søknad skal sendes kommunen, skal blant annet kvitteringer for at varsel er sendt vedlegges. Som kvittering regnes rekommandert brev, underskrift eller annen form for bekreftelse fra parter og andre som kan bli særlig berørt av saken. Dersom den ansvarlige mottar uttalelser, skal uttalelsene sendes sammen med søknaden til kommunen. Søknaden skal uansett inneholde informasjon som nevnt i første ledd og eventuelle andre opplysninger kommunen har krevd. Den ansvarlige kan i tillegg sende kopi av søknaden til de som har gitt uttalelse.

Kommunen kan fastsette standardiserte krav i lokale forskrifter som trer i stedet for standardkravene i kapittel 12, jf. §§ 12-7 til 12-13. Kommunen har imidlertid ikke anledning til å endre søknadssystemet som følger av §§ 12-4 til 12-5 eller endre bestemmelsene om forholdet til eksisterende utslipp jf. § 12-18. Det vil si at kommunen bare kan fastsette bestemmelser for utslipp som etableres etter ikrafttredelsesdatoen til den lokale forskriften.

Lokal forskrift skal bygge på de samme definisjonene som i denne forskrift og være tilpasset annet regelverk. Alle krav som skal regulere utslippene, må komme klart frem av den lokale forskriften, selv om enkelte krav overlapper krav i kapittel 12. Fastsettelsen av lokale forskrifter skal følge forvaltningslovens regler i kapittel 7.

Standardkravene i kapittel 12 vil normalt være tilstrekkelige for å ivareta miljøhensyn og brukerinteresser. Kommunene bør fokusere på å utarbeide lokaltilpasset veiledning til regelverket. Det er ikke hensiktsmessig å lage lokale forskrifter med standardkrav med mindre avvik fra de nasjonale standardkravene. Kommunen kan uansett fastsette strengere krav i henhold til § 12-5, dersom det foreligger spesielle lokale forhold.

<Lenke til veileder/steg lokal forskrift?>

Er standardkravene tilstrekkelig?

Når kommunen har klarlagt at søknaden er fullstendig, må de vurdere om den er i overensstemmelse med forurensningsforskriften §§ 12-7 til 12-13 - standardkravene:

Når en søknad kommer inn, må kommunen vurdere om standardkravene i forurensningsforskriften er tilstrekkelige, eller om det er behov for mer omfattende rensing av avløpsvannet. Dette er avhengig av utslippets type og størrelse og resipientforhold.

Utgangspunktet for vurderingen av, om og hvordan utslippstillatelse skal gis, er mengden utslipp det er søkt om.

Kommunen må foreta en vurdering av om utslippet kan medføre skader eller ulemper og om det er andre forurensningskilder til resipienten. Dette til tross for at forurensningsforskriften kapittel 12 om krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, har standardkrav for utslippstillatelser.

Du kan be om ytterligere opplysninger og undersøkelser for å behandle søknader. Kommunens hjemmel er forurensingsloven § 12 om innhold av søknad.

1. ledd

Den ansvarlige må i søknad jf. § 12-4 første ledd angi om det søkes om en rensegrad i samsvar med § 12-8 første ledd.

Med brukerinteresser menes for eksempel interesser tilknyttet drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet. Rekreasjon omfatter blant annet badeplass, lekeplass og områder for vannsport. Eksempel på næringsvirksomhet er vanning av jordbruksarealer. Kommunen må i det enkelte tilfellet vurdere om brukerinteressene er av en slik karakter og omfang at rensing jf. bokstav a) er nødvendig.

Det vil være opp til kommunen å vurdere om det foreligger fare for eutrofiering i den aktuelle resipienten. I denne vurderingen kan det tas utgangspunkt i tilstandsklasse 1 (meget god) eller 2 (god), jf. SFTs klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (TA-1468/1997) eller økologisk status klasse 1 (høy) eller 2 (god) jf. forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15. desember 2006.

2. ledd

Dersom det ikke finnes stedegne løsmasser som er egnet for rensing av gråvann, må gråvannet gjennomgå alternativ rensing i for eksempel et gråvannsanlegg. Utslippsstedet må lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet blir minst mulig, jf. § 12-11 andre ledd.

1. ledd

Infiltrasjonsanlegg kan etableres der grunnundersøkelser viser at løsmasser på stedet har tilstrekkelig kapasitet til å kunne behandle og transportere avløpsvann. Metoden forutsetter en viss avstand fra avløpsanlegget til grunnvann, bekk og drikkevannskilde. Naturlige infiltrasjonsanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.

2. ledd

Med minirenseanlegg menes prefabrikkerte avløpsanlegg bygget for å rense sanitært eller kommunalt avløpsvann med dokumentert rensegrad. Anleggene monteres på fabrikk før levering. Renseanlegg for gråvann regnes ikke som minirenseanlegg.

Typegodkjenning i henhold til SFTs kvalitetsnormer fra 1997 (TA-1403/97) regnes som tilsvarende standard inntil Date of Withdrawal for EN12566-3. Date of Withdrawal fremgår av Official Journal.

Eksempler på øvrige renseanlegg er renseanlegg i kombinasjon (f.eks. slamavskiller og naturlig infiltrasjon), kunstige infiltrasjonssystemer, kildesorteringssystemer etc.

Driftsbetingelser for øvrige avløpsanlegg bør fremkomme av dokumentasjonen for rensegrad.

1. ledd

Eventuelle fremtidige endringer i klimatiske forhold i anleggets levetid bør tas med når lokalisering og utforming av renseanlegget vurderes.

2. ledd

Dumpeforbudet gjelder generelt og omfatter blant annet dumping fra fartøyer, lektere og lignende og bl.a. også utslipp fra utslippsledninger. Dumpeforbudet omfatter restprodukter som genereres i renseanlegg for sanitært eller kommunalt avløpsvann. I likhet med forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav omfatter bestemmelsen ikke slam fra renseanlegg for industrielt prosessavløpsvann.

Med vannforekomst menes innsjø, elv, elvemunning, fjord og havområde.

Ved mottak av for eksempel septikslam på mekaniske renseinnretninger, vil mesteparten av slammet bli ført ut i vannforekomsten. En slik praksis anses å være omfattet av forbudet mot utslipp fra rørledning eller annen innretning. Utslipp av for eksempel septikslam via et renseanlegg som oppfyller primær, sekundær- eller tertiærrensekravene i denne forskriften, anses ikke å være i strid med dumpeforbudet, så fremt den ansvarlige kan dokumentere at slammet renses i overensstemmelse med primær-, sekundær eller tertiærrensekravene.

3. ledd

Minirenseanlegg og slamavskillere har definerte driftsrelaterte krav. Driftsbetingelser for øvrige avløpsanlegg bør fremkomme av dokumentasjonen for rensegrad.

Krav i vannforskriften og naturmangfoldloven

Som forurensningsmyndighet er kommunen forpliktet til å vurdere om en tillatelse som gis oppfyller kravene i naturmangfoldloven og vannforskriften.

Krav i vannforskriften

I sammenheng med tillatelser etter forurensningsforskriften, vil de vurderingene kommunen gjør av resipienten gi svar på om tiltaket vil kunne medføre en forringelse av kvaliteten på vannforekomsten det skal slippes ut i. Har kommunen gjort vurderingene vi viser til i veiledningen her, vil vernet om resipienten stort sett være bra nok i henhold til vannforskriften. Kommunen må likevel huske på at de ikke uten videre kan tillate utslipp som fører til forverring av tilstandsklassen resipienten har.

§ 4 om miljømål for overflatevann
§ 5 om miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster
§ 6 om miljømål for grunnvann.

Tiltak som fører til at målene i § 4 til § 6 ikke nås, kan bare tillates dersom vilkårene i § 12 om ny aktivitet eller nye inngrep, er tilstede.

Regelverk

For mer informasjon om vannforskriften, se vannportalen.

Krav i naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven § 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking, forplikter kommunen til å legge §§ 8 til 12 til grunn når de tar beslutninger.

Kommunens vurderinger av om anlegget og utslippstillatelsen kan føre til forringelse av naturmangfoldet i området skal være tydelige i vedtaket om utslippstillatelse.

Blir den samlede belastningen fra anlegg i området for stor?
Er det spesielt sårbare arter i området, gytebekker, viktige habitater, naturreservat eller liknende?

Dette er forankret i forurensningsforskriften § 13-5 om behandling av søknad.

Relevante ressurser

Kartet på Miljøstatus, Naturbase, eller Artskart kan være nyttig for å finne informasjon.

Hvilke konsekvenser kan utslippet få?

Vurder mulige miljø- og helseeffekter av utslipp

Det er viktig å skaffe kunnskap om miljøeffekter ved utslippspunktet. Et utslipp kan forårsake begroing, bakterieforurensning, oksygenmangel ved høy organisk nedbrytning, luktproblemer, forsøpling eller nedslamming lokalt ved utslippspunktet i bekken, innsjøen eller sjøen. Dykkerundersøkelser av urenset utslipp til sjø har vist ødeleggende nedslamming lokalt innenfor en avstand av 5–10 meter fra utslippet. Kommunen bør vurdere hvorvidt dette er problematisk for området.

Kommunen bør få oversikten over hvilke effekter et eventuelt utslipp kan få i forhold til overgjødsling, forsøpling, nedslamming og helseskade etter hvilken tilstandsklasse resipienten er plassert i. Les mer om dette ved å trykke på pilen under.

Store tilførsler av næringssalter og organisk stoff fra avløp kan medføre overgjødsling (eutrofiering) som kan føre til økt mikroalgevekst, mindre siktedyp, økt forbruk av oksygen i dypvannet og skader på bunndyr og fisk.

De marine områdene fra svenskegrensen til Lindesnes, Skagerrakområdet, betegnes som eutrofipåvirket og er i forurensningsforskriften betegnet som ”følsomme områder”. Det er registrert lokale overgjødslingsproblemer i ferskvann i mange deler av landet.

<lenke: Les mer om overgjødsling på mijøstatus.no>

Avløp kan også bidra til forsøpling av bunnområder, vannmasser og strandlinje. Forsøplingen har både en visuell effekt, og påvirker plante- og dyreliv gjennom nedslamming og redusert lystilgjengelighet. Kommunen kan derfor gi pålegg om å fjerne og rydde opp søppel eller slam som er etterlatt, tømt eller oppbevart i strid med forurensningslovens § 28. De kan også gi pålegg om å dekke utgifter som andre har hatt til opprydding. Dette er forankret i forurensningslovens § 3.

Avløpsvannet inneholder bakterier, parasitter, virus og andre mikroorganismer. Forurensningsforskriftens kapittel 12 og 13 har i utgangspunktet ingen krav til rensing av bakterier og virus. Mange av disse mikroorganismene er imidlertid sykdomsfremkallende. Dersom kommunen er redd for at utslipp fra et avløpsanlegg kan føre til brukerkonflikter på grunn av smittefare, bør kommunen be søker dokumentere hvorvidt bakterier og lignende kan føre til konflikter med bruksformål som for eksempel bading og rekreasjon.

Kommunens helsemyndigheter kan bistå med vurderinger av mulige helseeffekter.

Vurder om det utslippet kan medføre skader eller ulemper og om det er andre forurensningskilder til resipienten

Det kan det være ulike interesser og brukere knyttet til resipienten. Kommunen bør derfor ha god oversikt over brukerinteressene for området før den gir en eventuell utslippstillatelse. I noen tilfeller vil ulike interesser utelukke andre fordi vannforekomsten påvirkes med hensyn til vann- og naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging. Eksempler kan være drikkevannsuttak, badeplass, småbåthavn, fiskeplass eller vernet område. Husk også å undersøke om det er registrert forurenset grunn på lokaliteten, se Grunnforurensningsdatabasen.

Brukerinteresser er ofte kjent gjennom arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. Forhåndsvarslingen av en søknad vil også kunne avdekke mulige brukerinteresser.

Dersom resipienten er felles for flere kommuner, kan det være brukerinteresser i en nabokommune. Det kan komme uttalelser som tilsier at det er behov for ekstra undersøkelser før søknaden kan avgjøres.

En helhetlig resipientvurdering er spesielt viktig ved søknad om utslipp fra hus og hytter.

Forurensningslovens § 11 fjerde ledd, sier at forurensningsspørsmål for større områder skal forsøkes løst under ett på grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner. Kommunen har en unik mulighet til å gjøre nettopp dette gjennom sitt i planarbeid. De som jobber med forurensningssaker i kommunen bør derfor samarbeide nøye med planmyndighetene.

Hvis etablering av et avløpsanlegg er i strid med vedtatte planer for området etter plan- og bygningsloven, kan forurensningsmyndigheten bare gi tillatelse til utslipp dersom det foreligger samtykke fra planmyndigheten i kommunen.

Vurder om kravene til dokumentasjon av rensegrad oppfylles

Dersom det skulle oppstå forurensning til tross for at rensegraden er dokumentert, er det normalt anleggseier som er den ansvarlige. Et samarbeid mellom anleggseier og de som driver tilsyn med anleggene kan være hensiktsmessig for å vurdere hvor godt anlegget fungerer.

Kommunen kan stille krav til kompetanse når det skal lages reguleringsplaner og planlegges, prosjekteres og bygges vann- og avløpsanlegg. Dokumentasjon skal utføres av nøytrale fagkyndige. Under finner du veiledning til lovverk som omhandler kompetansekrav til avløpsanlegg.

Krav etter plan og bygningsloven

Plan- og bygningsloven stiller krav til at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndigeuten at dette er nærmere definert. Loven stilller også krav om godkjenning av ansvarlige søker, prosjekterende og kontrollerende. Foretak kan godkjennes i den enkelte sak ved å signere ansvarserklæring eller ha en sentral godkjenning. De må sende inn opplysninger om

organisasjon
kvalitetssikringssystemer
ansattes utdannelse og praksis

Kommunene kan gi godkjenning i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 og for bestemte fagområder.
Det skal følge med dokumentasjon på kravet til nøytrale fagkyndige i den enkelte sak. Den som utfører arbeidene på stedet skal kunne dokumentere relevant kompetanse. Dette kan for eksempel være utdannelse som maskinentreprenør eller rørlegger, og tilleggsutdannelse i form av ADK-1 kurs eller tilsvarende.

I tillegg skal vedkommende kunne dokumentere erfaring fra tilsvarende arbeider. Dette gjelder anlegg både over og under 50 pe. Kommunen må utvise skjønn i skjæringspunktet mellom nøytralitet og kompetanse. For infiltrasjonsanlegg skal prosjekterende eller annet kvalifisert firma utføre kontroll av utførelsen.

Det finnes ikke formelle krav til kompetanse for overordnet planlegging av vann og avløp. Det kan likevel være behov for å stille krav til utdanning og praksis for å kunne planlegge, prosjektere og bygge mindre vann- og avløpsanlegg. Krav bør være universitets- eller høgskoleutdannelse og relevant praksis.

Kommunen kan påse at dette overholdes i de planene de selv utarbeider. Kommunen bør kontrollere referanser og gjøre en kritisk vurdering av kvaliteten på produktet når avløpsplaner er utarbeides av private. Kommunen bør også vurdere å stille krav om uavhengig kontroll for viktige prosjekteringsoppgaver der feil kan få miljømessige konsekvenser.

Krav i forurensningsforskriften

Forurensningsforskriften stiller følgende krav til kompetanse:

12-10 setter krav til at dokumentasjon av rensegrad skal utføres av nøytrale fagkyndige.
13-11 ar krav om at renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det ligger.
13-13 sier at dokumentasjon av alternativ til prøvetaking skal utføres av "nøytral fagkyndig", uten at dette er definert.
13-14 setter krav til at prøvene skal analyseres av akkreditert laboratorium.

Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller Norsk standard NS-EN-12566-3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Informasjon om godkjente minirenseanlegg finner kommunen på Sintef Certification. Kommunen bør kreve godkjenningsbeviset fremlagt i forbindelse med søknader om bruk av minirenseanlegg, for å undersøke om minirenseanlegget er testet under de forholdene det skal benyttes. For å få svar på om anlegget er egnet og godkjent må kommunen lese godkjenningsdokumentet til det enkelte anlegget, og gjøre en vurdering selv.

Unntak fra 6 ukers fristen

Unntak fra seksukers-fristen på grunn av særlige forhold:

Hvis søknaden avviker fra standardkravene, gjelder ikke fristen på seks uker for behandling av søknad, se forurensningsforskriften § 12-5. Søknaden skal imidlertid behandles så raskt som mulig, etter fristene og bestemmelsene i forvaltningsloven § 11 punkt a).
Hvis en søknad om utslipp er fullstendig og oppfyller standardkravene, kan kommunen likevel bestemme at saken ikke kan behandles innen seks uker. Dette gjelder bare hvis fristen på seks uker ikke allerede har gått ut, og det er særlige forhold som tilsier at det er nødvendig. Et eksempel på særlige forhold, er brukerkonflikter som gjør at det ikke vil være mulig å behandle søknaden innen fristen, fordi kommunen er avhengig av å hente inn flere opplysninger og gjøre avklaringer i saken.
Dersom søknaden ikke kan behandles innen ytterligere en måned, må kommunen gi foreløpig svar på hvorfor søknaden ikke kan behandles tidligere, jamfør forvaltningslovens § 11 a tredje ledd. Så langt det lar seg gjøre bør også kommunen opplyse om når den kan ventes behandlet.

Det er altså bare søknader om utslippstillatelser etter kapittel 12 i forurensningsforskriften, som er fullstendige og samtidig oppfyller standardkravene, som anses innvilget etter seks uker.

Når kommunen behandler tillatelser etter forurensningsloven, skal forvaltningsloven og forurensningsforskriften kapittel § 36 legges til grunn.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid