Plikt til å føre tilsyn

Tilsynsmyndigheten er delegert til kommunen. Kommunen skal føre systematisk kontroll med at tillatelser til utslipp og påslipp overholdes.

Forurensningsforskriften gir ikke kommunen hjemmel til å videredelegere sin myndighet til andre. Adgangen til å utføre og følge opp tilsyn er derfor begrenset av reglene i kommuneloven.

I henhold til kommuneloven er det kommunestyret som er det øverste kommunale organet. Kommuneloven gir vid adgang til å delegere myndighet til faste utvalg og administrasjonssjefen, som kan delegere videre internt. Loven gir imidlertid ikke anledning til å videredelegere kommunens myndighet til kommunale selskaper eller interkommunale selskaper. Heller ikke private aktører kan få delegert myndighet.

Kommuneloven åpner for interkommunalt samarbeid gjennom overføring av oppgaver og myndighet til en vertskommune, jamfør om vertskommunesammarbeid. Tilsynsoppgaver vil være egnet for et slikt samarbeid, spesielt for mindre kommuner.

Hjemler for kommunens tilsynsmyndighet finnes i forurensningsforskriften:

  • §12-2 for kapittel-12-anlegg, sanitært avløpsvannfra bolighus, hytter og lignende
  • §13-2 for kapittel-13-anlegg, kommunalt avløpsvannfra mindre tettbevegelser
  • §15-2 for utslipp av oljeholdig avløpsvann
  • §15A-2 for påslipp til offentlig avløpsnett(§15 A-4)

Følgende hjemler i forurensningsloven er også sentrale i forbindelse med kommunens tilsynsarbeid: 

  • forurensningsloven § 48 om forurensningsmyndighetenes oppgaver, som gir kommunen som forurensningsmyndighet plikt til å føre tilsyn
  • forurensningsloven § 49 om opplysningsplikt, som pålegger forurenser å framlegge tilgjengelige opplysninger og dokumentasjon kommunen trenger som forurensningsmyndighet
  • forurensningsloven § 50 om rett til gransking, som gir kommunen rett til uhindret adgang til eiendom der forurensning kan oppstå eller har oppstått (dette omfatter også rett til å inspisere om fritidsbebyggelse har innlagt vann)
  • forurensningsloven § 51 om pålegg om undersøkelse, som gir kommunen rett til å kreve at forurenser gjennomfører undersøkelser

I henhold til forurensningslovens § 48 om forurensningsmyndighetens oppgaver, har ikke kommunen bare rett til å drive tilsyn, den har også en plikt til å gjøre det.

Gjennom internasjonale forpliktelser som EUs vannrammedirektiv, implementert gjennom vannforskriften, blir kommunens plikt til å drive tilsyn viktig for å kunne oppfylle Norges forpliktelser til å registrere, kartlegge og klassifisere miljøtilstanden i vannforekomster.

Kommunene plikter også å føre tilsyn med kravene i internkontrollforskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, hos de virksomhetene kommunen regulerer etter forurensningsforskriften kapittel 13 om krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelse, kapittel 15 om krav til utslipp av oljeholding avløpsvann, og kapittel 15 A-4 om påslipp.

Etablering av interkommunale organer, eller andre former for samarbeid med andre kommuner kan sikre at kommunens tilsynsarbeid blir effektivt ved at det opparbeides kompetanse og et fagmiljø.

Kommunen kan finansiere arbeidet med tilsyn gjennom en lokal forskrift for kontroll- og saksbehandlingsgebyrer. Forskriften skal være hjemlet i forurensningsforskriftens § 11-4 om kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer innen avløp.

Mål for tilsyn

Før kommunen utfører tilsyn på de enkelte anleggene, bør den planlegge for å sikre en rasjonell gjennomføring på lenger sikt. Før tilsynet kan starte opp, kreves det politisk vilje og motivasjon. Det er ikke anledning til å bruke VA-gebyrene til finansiering av tilsyn. Kommunen må ha laget en lokal forskrift for gebyrer ved tilsyn og saksbehandling, for å kunne dekke utgiftene ved tilsyn.

Arbeidet med forurensninger og utslipp skal sikre overordnede mål. Målene skal være forankret i politiske føringer om miljøforhold, biologisk mangfold og tilfredsstillende og brukervennlige vannforekomster for ulike formål.

I tillegg til sentrale føringer kan kommunen selv også arbeide med forurensningsbegrensende tiltak. Disse tiltakene bør og vil virke inn på hvordan kommunen prioriterer tilsynene. Tilsyn i regi av kommunen kan være tuftet på ønsker om å rydde opp i kjente problemer som

  • lokale forurensninger av brønner, vassdrag, sjøsoner og strandlinjer
  • nabokonflikter knyttet til brønner, jordbruksvanning, lukt med videre
  • vassdragstiltak i tråd med miljømål

Kommunen kan prioritere tilsyn for å rydde opp i områder med dårlige anlegg eller ulovlige anlegg for eksempel:

  • innlagt vann uten tilfredsstillende avløpsløsninger
  • hytter benyttet som helårsboliger

Tilsynene kan også ha som mål å sikre at tiltak innenfor avløpssektoren drives tilfredsstillende, gir gode resultater og utbytte av gjennomførte investeringer.

1. Drikkevannsinteresser

  • nærhet til brønner
  • nærhet til grunnvannsforekomster
  • nærhet til overflatevannkilder

2. Resipientnærhet, brukerinteresser og potensielle konflikter

  • bading
  • rekreasjon
  • jordbruksvanning
  • beitedyr
  • overgjødsling
  • naturmangfold

3. Boligtetthet – antall boliger

4. Alder på bebyggelse og VA-tekniske anlegg

5. Spesielle problemer:

  • dårlig fall på ledninger inn- eller utbulinger i ledninger eller motfall som medfører oppstuvning og større overløp enn forutsatt
  • fett og behov for fettutskillere
  • ulovlig innlagt vann i boliger eller fritidsbebyggelse
  • sjølrensingsevne i resipientene
  • bedrifter i området som er tilknyttet offentlig anlegg

6. Har bedrifter i området installert:

  • oljeutskillere
  • fettutskillere 

7. Politiske føringer, for eksempel ønske om utvikling og bygging av infrastruktur

Tilsyn med internkontrollforskriften

Når kommunen fører tilsyn etter forurensningsforskriften, skal kommunen samtidig undersøke om virksomheten oppfyller kravene i internkontrollforskriften.

Internkontrollforskriften om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter, gjelder bare for virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven, og som sysselsetter arbeidstakere. Det vil si at tilsyn etter internkontrollforskriften er mest aktuelt for kommunen innen avløpsfeltet ved tilsyn med kapittel 13-anlegg, og med virksomheter med tillatelse etter kapittel 15.

Som ansvarlig for offentlig ledningsnett og myndighet med hensyn til påslipp til offentlig ledningsnett etter 15A i forurensningsforskriften om påslipp, har kommunen rett til innsyn i de deler av virksomhetens internkontrollsystem som har tilknytning til selve påslippet. hjemmelen følger av internkontrollforskriften § 7 om tilsynsmyndighet.

Det er særlig internkontrollforskriften § 5 om innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, og krav til dokumentasjon, som er aktuell for kommunen å følge opp ved tilsynet.

Ledelsens ansvar § 4, om plikt til internkontroll

Har ledelsen sikret at internkontroll er innført og utøves i samarbeid med sine ansatte?

Miljømål § 5 punkt 4, om innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, og krav til dokumentasjon

Har virksomheten utformet konkrete og etterprøvbare miljømål i sine internkontrollrutiner?

Miljørisikovurdering § 5 punkt 6, om innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, og krav til dokumentasjon

Har virksomheten utført en risikovurdering av hvordan virksomheten kan påvirke miljøet? Miljørisikovurderingen bør være skriftlig og dekke alle områder av et avløpsanlegg, der det er snakk om slikt anlegg, for eksempel både avløpsnett, overløp og renseanlegg.

Er bruken av kjemikalier risikovurdert med tanke på forurensningsfare og påvirkning på resipienten? Produktkontrolloven § 3a, om substitusjonsplikt gir virksomheter som bruker et produkt som inneholder kjemiske stoffer som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse, en plikt til å vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

Avviksbehandling § 5 punkt 7, om innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, og krav til dokumentasjon

Har virksomheten skikkelige rutiner for rapportering og behandling av HMS-avvik? Det bør være etablert et skriftlig system for avviksbehandling for ytre miljø for avløpsanlegget. Alle deler av avløpsanlegget bør være inkludert i avviksbehandlingen som avløpsnett, overløp, renseanlegg, utslippsmålinger og lignende.

Har virksomheten hatt utslipp som ikke har blitt avviksbehandlet og fulgt opp? Virksomheten må kunne dokumentere at den følger opp avvik som blir oppdaget. Det er ikke nok å bare registrere avvik uten å foreta seg noe.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid