Avløpssystemer er en sentral del av samfunnets infrastruktur på linje med vannforsyning og avfallshåndtering. Gode avløpsløsninger som begrenser forurensning fra avløpsvann er viktig for både miljøtilstanden i økosystemene og menneskers helse, velvære og muligheter for å utnytte vannforekomster til drikkevann eller rekreasjon.

Hvilke forurensninger inneholder avløpsvann?

Avløpsvann kan både være sanitært avløpsvann som er påvirket av menneskeskapte prosesser fra husholdninger, prosessvann fra industri og vann fra overflateavrenning (overvann). Avløpsvann har et høyt innehold av næringssalter og organisk materiale, men kan også inneholde et vidt spekter av annen type forurensning avhengig av opphav.

Hvordan reguleres utslipp av avløpsvann i Norge?

Utslipp av sanitært avløpsvann reguleres gjennom forurensingsforskriftens del 4 om avløp. Deler av regelverket er basert på EUs avløpsdirektiv.

Avløpsvannets innhold av næringssalter og organisk stoff kan føre til overgjødsling og kan endre tilstanden i vann, og påvirke algevekst og oksygenforhold for plante- og dyreliv. Hensikten med rensekravene er derfor å redusere utslippene av suspendert stoff, organisk materiale, fosfor og nitrogen. Hvor strenge rensekravene er avhenger av hvordan utslippet oppstår, størrelsen på utslippet og resipient. Forurensningsmyndigheten kan i den enkelte sak stille strengere krav enn minimumsnivå av hensyn til brukerinteresser og resipientens miljøtilstand.

Avløpsdirektivet har en inndeling hvor hovedregelen er et minimum rensenivå for avløpsvann som skal slippes ut til ytre miljø. Det er strengere rensekrav for utslipp til følsomme resipientområder enn for mindre følsomme resipientområder..

Områdeinndeling i Norge

Forurensnings-forskriften

Utslipp til mindre følsomt område

Utslipp til normalt område

Utslipp til følsomt område

Kap. 12

Ikke forsøple sjø og sjøbunn

20 % SS reduksjon, årlig middelverdi

Eller

180 mg/l SS, årlig middelverdi

Viss brukerinteresser:

90 % P reduksjon,

90 % BOF reduksjon

Viss eutrofifare:

90 % P reduksjon

70 % BOF reduksjon

Ellers:

60 % P reduksjon

70 % BOF reduksjon

Viss brukerinteresser:

90 % P reduksjon,

90 % BOF reduksjon

Viss eutrofifare:

90 % P reduksjon

70 % BOF reduksjon

Ellers:

60 % P reduksjon

70 % BOF reduksjon

Kap. 13

Ikke forsøple sjø og sjøbunn

20 % SS reduksjon, årlig middelverdi, eller

100 mg/l SS, årlig middelverdi, eller

Sil maks 1 mm lysåpning, eller

slamavskiller

90 % P reduksjon,

90 % P reduksjon,

 

Kap.14

Hovedregel: Sekundærrensing

+ P-reduksjon viss elvemunning

Unntak:

Eksisterende viss P reduksjon (dvs. kjemisk rensing)

Alle: Dersom resipientundersøkelser bekrefter at primærrensing er tilstrekkelig OG utslippet er mindre enn 150 000 pe, dvs. minst 20 % BOF reduksjon og minst 50 % SS reduksjon eller konsentrasjonskrav

Eksisterende:

90 % P reduksjon

Nye/vesentlig endring: Også

sekundærrensing, dvs. minst 70 % BOF reduksjon og 75 % KOF reduksjon eller konsentrasjonskrav

 

Eksisterende:

90 % P reduksjon

Nye/vesentlig endring: Også

sekundærrensing, dvs. minst 70 % BOF reduksjon og

75 % KOF reduksjon eller konsentrasjonskrav

Kun krav om N reduksjon for de som hadde krav om det før 2007 

Tabellen viser en sammenstilling av rensekrav i kap.12, 13 og 14 stilt til de ulike resipientområdene.

Hvem er forurensningsmyndighet?

Myndigheten på avløpsområdet etter forurensningsloven er fordelt mellom kommunen og statsforvalteren, se tabell under. Kommunen er forurensningsmyndighet for utslipp regulert av forurensingsforskriften kap.12 og 13. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften kap.14. Miljødirektoratet er klageinstans for klager på statsforvalterens vedtak.

Utslippsstørrelse

BOF5 pe 

 

Resipient

Regelverk

Myndighet etter forurensningsloven

< 50

(sanitært avløpsvann)

 

Kap. 12 i forurensnings-forskriften

kommunen

50 – 2 000

(kommunalt avløpsvann)

50 – 10 000

 

ferskvann eller elvemunning

sjø

Kap. 13 i forurensnings-forskriften

Kommunen

>   2 000

(kommunalt avløpsvann)

>10 000

 

ferskvann eller elvemunning

sjø

Kap. 14 i forurensnings-forskriften

statsforvalteren

Myndighetenes ansvar og roller

  • Miljødirektoratet gir råd til Klima- og miljødepartementet om regelverksutvikling på avløpsområdet og deltar i aktuelle EU-prosesser.
  • Miljødirektoratet legger til rette for egenrapportering av avløpsdata fra kommune og operatører og rapporterer data videre til EU.
  • På oppdrag fra Miljødirektoratet utarbeider SSB årlig nasjonal avløpsstatistikk inkludert en rapport som beskriver status om utslipp av kommunalt avløpsvann.
  • Miljødirektoratet veileder statsforvalterne og andre myndigheter om avløpsregelverket og er klageinstans for statsforvalterens vedtak på avløpsområdet.

Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for utslipp av sanitært avløpsvann fra store tettbebyggelser (forurensingsforskriftens kapittel 14). Statsforvalterens rolle er å:

  • gi tillatelser til avløpsanlegg innenfor større tettbebyggelser og føre tilsyn med at disse overholder kravene
  • behandle klager på egne vedtak og kommunens vedtak om utslipp av kommunalt avløpsvann etter forurensningsforskriften kapittel 13 og klager på kommunens enkeltvedtak om påslipp til offentlig avløpsnett etter forurensningsforskriftenkap. 15A-4
  • Behandle klager på kommunens enkeltvedtak i medhold av forurensningslovens generelle hjemler, jf. forurensningsforskriften § 41-5.
  • behandle klager på kommunens vedtak om utslipp av kommunalt avløpsvann fattet av kommunestyret, jf. forurensningsforskriften § 12-15 og §15-9
  • veilede kommunen om avløp
  • gi veiledning og være pådriver for at kommunene planlegger infrastruktur på avløpsområdet
  • være pådriver for samarbeid mellom kommunene om felles avløpssaker
  • føre tilsyn med kommunenes myndighetsutøvelse på avløpsområdet
  • Kommunen er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften kap.12, 13, 15 og 15A-4 som omfatter følgende områder:
    • spredt avløp
    • mindre tettbebyggelser
    • oljeholdig avløpsvann
    • påslipp til kommunalt nett
  • Etter forurensningsforskriften § 12-15 er kommunestyret eller særskilt kommunal klagenemnd klageinstans for vedtak truffet i medhold av kap.12. Dersom kommunestyret selv har fattet vedtaket i første instans er statsforvalteren klageinstans.
  • Kommunen skal sørge for at det finnes mottaksordninger og legge til rette for å kunne tømme avløpsvann fra fritidsbåter, bobiler og lignende. Dette er forankret i forurensningsloven § 26
  • Kommunen er også forurenser med driftsansvar for avløpsnett og renseanlegg omfattet av kap.13 og 14 i forurensningsforskriften
  • Kommunen er eier av ledningsnett og renseanlegg for kommunalt avløpsvann (kap.13 og 14)
  • Kommunen er tjenesteyter overfor kommunens innbyggere og næringsliv som håndterer avløpsvann på vegne av dem. Kostnader kan dekkes inn via gebyrer etter selvkostprinsippet (kap. 16). Kommunen kan kreve inn vann- og avløpsgebyrer for levering av avløpstjenester. Gebyrene skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader til vann- og avløpssektoren. Kommunen kan også vedta lokal forskrift om saksbehandlings- og kontrollgebyrer som kan finansiere tilsyn.
  • Kommunen er myndighet i plan- og byggesaker. Det innebærer blant annet at kommunen har ansvar for å følge opp tilknytningsplikt til avløpsanlegg etter plan- og bygningsloven § 27-2 om tilknytningsplikt. Før kommunen kan godkjenne opprettelse/bruksendring av ny eiendom eller ny bebyggelse, må bortledning av avløpsvann være sikret og i samsvar med forurensningsloven.

Veiledning til kommunen

Ansvar for private avløpsanlegg

Hvis du har et privat avløpsanlegg, er du ansvarlig for å følge kravene i forurensingsforskriften. Det er kommunen eller Statsforvalteren som er myndighet avhengig av størrelsen på ditt avløpsanlegg eller tettbebyggelsen avløpsanlegget mottar avløpsvann fra.

Du har også rett og plikt til å knytte deg på et offentlig avløpsanlegg hvis det finnes i nærheten. Rett og plikt til tilknytning kommer av plan- og bygningsloven § 27-2. I henhold til vass- og avløpsanlegglova skal nye vann og avløpsanlegg omfattet av forurensningsforskriften kap.13 og 14 være eid av kommuner. Hovedregelen er at eksisterende private anlegg kun kan overdras til kommuner, ikke selges til private. Unntaksvis kan kommunen gi tillatelse til at det opprettes nye private avløpsanlegg, men da må vilkårene i vass- og avløpsanleggslova § 2 være oppfylt, blant annet må avløpsanlegget være eid av et andelslag.

Spørsmål og svar om avløp

Relevant regelverk

Kontakt

Kommunen har et veiledningsansvar ovenfor de aktører som de er myndighet for jf. forurensningsforskriften kap.12 og 13. Du kan kontakte din kommune for spørsmål som gjelder kommunens myndighetsområde.

Statsforvalteren kan kontaktes for spørsmål om utslipp fra større tettbebyggelser regulert i tillatelser etter forurensingsforskriftens kapittel 14.

Miljødirektoratet besvarer spørsmål om regulering av avløp etter forurensningsloven og forurensningsforskriften og veileder forurensningsmyndigheten. Henvendelser til Miljødirektoratet sendes til avlop@miljodir.no.