Vurdere risiko for mennesker (human helse)

I trinn 1 sammenligner du konsentrasjonene i jord med etablerte normverdier og tilstandsklasser. En "standard" eksponering, basert på forhåndsdefinerte sjablongverdier/standardverdier, sammenlignes med tålegrenser for mennesker.

Dette første trinnet er en konservativ vurdering og skal dekke verst tenkelige (“worst case”) scenarier.

For å gjennomføre første trinnet i risikovurderingen, trenger du kun resultatene fra analyser av jordprøver. Verktøyet tar utgangspunkt i konsentrasjoner i jord og beregner deretter konsentrasjoner i andre medier som porevann, grunnvann, poreluft og inneluft basert på fasefordelinger mellom jord, luft og vann med utgangspunkt i antatte standardforhold i grunnen.

I tillegg estimeres eksponeringen basert på alle potensielle eksponeringsveier. Disse parameterne er konservative standardverdier som ikke trenger å bli justert i trinn 1.

Tabell 1. Eksponeringsveier som ligger til grunn for risikovurderingsverktøyet for human risiko.

Tabell 2. Eksponeringstid som ligger som standard i trinn 1 av risikovurderingsverktøyet.

Tabell 3. Stedspesifikke parametere og standardverdier for transport og spredningsprosesser som brukes i trinn 1 av risikovurderingsverktøyet.

Ved overskridelse av normverdier kan det foreligge en risiko for mennesker og det skal dermed gjennomføres en trinn 2 risikovurdering.

I trinn 2 gjør du en stedsspesifikk vurdering av mulig risiko og beregner eksponeringen med utgangspunkt i de lokale forholdene på stedet.

Stedsspesifikke data for arealbruk og eksponeringsveier anvendes. Beregnet eksponering sammenlignes med tålegrense for human helse.

I tillegg til analyseresultatene av jordprøvene, legger du inn flere stedsspesifikke data i trinn 2 av risikovurderingen.

Som et minimum skal følgende stedsspesifikk data legges inn:

• informasjon om lokaliteten og lokale forhold som arealutbredelse, nedbør, grunnvann og nærmeste resipient
• aktuelle eksponeringsveier for mennesker med gjeldende eller planlagt arealbruk justeres fra standardverdiene som ligger til grunn for trinn 1 (se link trinn 1)
• målte konsentrasjoner i for eksempel porevann, poregass eller grunnvann, dersom de foreligger. De målte konsentrasjonene vil overstyre de beregnede verdiene i verktøyet.

Dersom trinn 2 viser at tålegrensen for mennesker blir overskredet for ett eller flere stoffer, må du vurdere hvilken eksponeringsvei som bidrar mest.

Deretter vurderer du mulige tiltak som reduserer denne eksponeringen, eller du går videre med detaljerte studier i trinn 3 av risikovurderingen.

Risikovurderingen i trinn 2 og 3 er lik, men dataene som legges inn i trinn 3 skal i størst mulig grad baseres på feltmålinger og i mindre grad beregninger.

For eksponeringsveiene som har størst betydning i trinn 2, kan du innhente supplerende informasjon ved å gjennomføre undersøkelser av reell eksponering og/eller utføre detaljerte modellberegninger for spesifikke eksponeringsscenarier. Trinn 3 vil derfor kreve undersøkelser tilpasset de lokale forholdene.

Informasjon om mobilitet, adsorpsjon og nedbrytning for ulike stoffer, kan innhentes gjennom feltmålinger av for eksempel porevannkonsentrasjon eller nedbrytningsprodukter. Alternativt kan laboratorieundersøkelser brukes for å bestemme sorpsjonskoeffisienten (Kd) eller nedbrytningshastighet i tester som etterligner feltforhold.

Konsentrasjoner av forurensningen i ulike eksponeringsmedier (jord, vann, luft, resipient, dyr og planter) skal i størst mulig grad bestemmes gjennom målinger.