Vurdere risiko for mennesker (human helse)
Her får du veiledning til verktøy du kan bruke for å vurdere risiko for menneskers helse fra forurenset grunn.
Når du vurderer risiko knyttet til menneskers helse, er første trinn å se på hvordan barn og voksne kan eksponeres for forurensningen i det aktuelle området. Eksponeringsveier som inngår i analysen er:
- oralt inntak av jord eller støv
- hudkontakt med jord eller støv
- innånding av støv eller gass
- inntak av drikkevann
- inntak av grønnsaker, frukt, bær og andre spiselige planter
- inntak av fisk eller annen næring påvirket av en grunnforurensning
Eksponering som følger av forurensning i grunnen beregnes for hver eksponeringsvei separat, og summeres slik at total eksponering sammenlignes med tålegrenser for mennesker.
Dette beregningsverktøyet er tilpasset arealer i urbane omgivelser og naturområder der mennesker ferdes. Landbruksarealer som brukes til matproduksjon er ikke omfattet av verktøyet.
Risikovurderingen gjennomføres med en trinnvis tilnærming:
I trinn 1 sammenligner du konsentrasjonene i jord med etablerte normverdier og tilstandsklasser. En "standard" eksponering, basert på forhåndsdefinerte sjablongverdier/standardverdier, sammenlignes med tålegrenser for mennesker.
Dette første trinnet er en konservativ vurdering og skal dekke verst tenkelige (“worst case”) scenarier.
For å gjennomføre første trinnet i risikovurderingen, trenger du kun resultatene fra analyser av jordprøver. Verktøyet tar utgangspunkt i konsentrasjoner i jord og beregner deretter konsentrasjoner i andre medier som porevann, grunnvann, poreluft og inneluft basert på fasefordelinger mellom jord, luft og vann med utgangspunkt i antatte standardforhold i grunnen.
I tillegg estimeres eksponeringen basert på alle potensielle eksponeringsveier. Disse parameterne er konservative standardverdier som ikke trenger å bli justert i trinn 1.
Nederst på siden kan du laste ned Tabeller for stedsspesifikke parametere og standardverdier. Her finner du standardverdier som legges til grunn i trinn 1:
- Tabell 1: Eksponeringsveier
- Tabell 2: Eksponeringstid
- Tabell 4: Parametere og verdier for transport og spredningsprosesser
Ved overskridelse av normverdier kan det foreligge en risiko for mennesker og det skal dermed gjennomføres en trinn 2 risikovurdering.
I trinn 2 gjør du en stedsspesifikk vurdering av mulig risiko og beregner eksponeringen med utgangspunkt i de lokale forholdene på stedet.
Stedsspesifikke data for arealbruk og eksponeringsveier anvendes. Beregnet eksponering sammenlignes med tålegrense for human helse.
I tillegg til analyseresultatene av jordprøvene, legger du inn flere stedsspesifikke data i trinn 2 av risikovurderingen.
Som et minimum skal følgende stedsspesifikk data legges inn:
- informasjon om lokaliteten og lokale forhold som arealutbredelse, nedbør, grunnvann og nærmeste resipient
- aktuelle eksponeringsveier og eksponeringstid for mennesker med gjeldende eller planlagt arealbruk justeres fra standardverdiene som ligger til grunn for trinn 1 (se blant annet tabell 3 (Eksponeringsveier og eksponeringstid for ulike typer arealbruk) i Tabeller for stedsspesifikke parametere og standardverdier som du kan laste ned nederst på siden.
- målte konsentrasjoner i for eksempel porevann, poregass eller grunnvann, dersom de foreligger. De målte konsentrasjonene vil overstyre de beregnede verdiene i verktøyet.
Dersom trinn 2 viser at tålegrensen for mennesker blir overskredet for ett eller flere stoffer, må du vurdere hvilken eksponeringsvei som bidrar mest.
Deretter vurderer du mulige tiltak som reduserer denne eksponeringen, eller du går videre med detaljerte studier i trinn 3 av risikovurderingen.
Risikovurderingen i trinn 2 og 3 er lik, men dataene som legges inn i trinn 3 skal i størst mulig grad baseres på feltmålinger og i mindre grad beregninger.
For eksponeringsveiene som har størst betydning i trinn 2, kan du innhente supplerende informasjon ved å gjennomføre undersøkelser av reell eksponering og/eller utføre detaljerte modellberegninger for spesifikke eksponeringsscenarier. Trinn 3 vil derfor kreve undersøkelser tilpasset de lokale forholdene.
Informasjon om mobilitet, adsorpsjon og nedbrytning for ulike stoffer, kan innhentes gjennom feltmålinger av for eksempel porevannkonsentrasjon eller nedbrytningsprodukter. Alternativt kan laboratorieundersøkelser brukes for å bestemme sorpsjonskoeffisienten (Kd) eller nedbrytningshastighet i tester som etterligner feltforhold.
Konsentrasjoner av forurensningen i ulike eksponeringsmedier (jord, vann, luft, resipient, dyr og planter) skal i størst mulig grad bestemmes gjennom målinger.
Vurdering av resultatene
Det viktigste resultatet fra risikovurderingen er om påvist grunnforurensning kan føre til at mennesker utsettes for eksponering over tålegrensene.
Verktøyet vurderer dette for:
- barn (0 – 6 år), relativt høy eksponering i forhold til kroppsvekt
- voksen (7 – 64 år)
Vurderingene gjøres for hvert stoff som har blitt analysert i jordprøven så lenge den er oppført i stofflisten i beregningsverktøyet, både for gjennomsnitts- og maksimumskonsentrasjon. Resultatene presenteres også i form av figurer der bidraget fra de ulike eksponeringsveiene visualiseres.
Ved overskridelse av grenseverdien for human helse, kan du bruke resultatene til å avgjøre hvilken eksponeringsvei som er styrende for påvist risiko for mennesker. Dette er viktig informasjon for å vurdere målrettede tiltak som reduserer risikoen for menneskers helse på det aktuelle området.
I risikovurderingen beregner du også akseptkriterier for forurenset grunn, det vil si høyeste konsentrasjon i grunnen som ikke fører til at menneskers tålegrenser overskrides.
Bruk av risikovurderingsverktøyet
Mer utfyllende informasjon om hvordan du bruker risikovurderingsverktøyet finner du i grunnlagsrapporten.
I grunnlagsrapporten er det også vist eksempler på bruk av risikovurderingsverktøyet. I eksemplene er følgende forhold belyst:
- Det er analysert for stoffer der det ikke eksisterer normverdier eller tilstandsklasser.
- Forurensningen ligger dypere enn 1 meter under terreng.
- Flyktige stoffer trenger inn i kjelleren.
- Grunnvannet anvendes ikke som drikkevannskilde.
