Forurensningsloven
Miljødirektoratet og statsforvalteren kan etter søknad gi tillatelse etter forurensningsloven § 11 til virksomhet som kan medføre forurensning. Vi fastsetter da vilkår etter forurensningsloven § 16 som må overholdes for at virksomheten skal være lovlig.
Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis, og hvilke vilkår som eventuelt skal settes, har forurensningsmyndighetene et vidt skjønn.
Det følger av forurensningslovens § 11 femte ledd at forurensningsmyndigheten skal legge vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
De forurensningsmessige hensyn skal selvsagt tillegges stor vekt. Men andre miljøulemper og faktorer som sysselsetting og økonomi kan få betydning for avgjørelsen. Søknaden må derfor gi tilstrekkelige opplysninger om disse forholdene.
Naturmangfoldloven
Forurensningsmyndigheten skal legge prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvelsen dersom virksomheten berører naturmangfoldet.
Det betyr at vi må ha tilstrekkelig informasjon om hvordan et planlagt tiltak kan påvirke naturmangfoldet.
Vannforskriften
Dersom en virksomhet har utslipp til vann, har kravene i vannforskriften betydning for om vi kan gi tillatelse og hvilke vilkår vi skal sette.
Vi vil i disse tilfellene ha behov for informasjon om kjemisk og økologisk tilstand i resipienten, og om hvordan utslippet kan forventes å påvirke resipienten.
Informasjon om miljøforhold
I en tillatelse vil forurensningsmyndighetene sette rammer for virksomheten og vilkår, blant annet om grenser for tillatt utslipp fra virksomheten. Vi har derfor behov for informasjon om utslippsforhold og om miljøet som vil påvirkes av utslippene.
Vi vil på grunnlag av innsendt informasjon vurdere hvilke krav som skal stilles, og hvilke utslippskomponenter som skal reguleres gjennom uttrykkelig fastsatte utslippsgrenser.
Grensene fastsettes ut fra mulige miljøeffekter, situasjonen i omgivelsene og hvilke utslippsnivåer som kan forventes oppnådd ved bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT).
Vi fastsetter også rammer for produksjonen, som for eksempel mengde produsert eller deponert per år, for å klart angi hva tillatelsen omfatter og hvilket produksjonsnivå som er lagt til grunn ved fastsettelsen av vilkår.
Det vil ofte være en direkte sammenheng mellom produksjonsvolum og forurensning. Komponenter som ikke er direkte regulert med egne grenser, er derved indirekte regulert med den fastsatte rammen.
Beste tilgjengelige teknikker (BAT)
For virksomheter som omfattes av forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg 1, er det særskilte regler for hvor strenge krav vi må stille.
Egne veiledningsdokumenter fra EU (BAT reference document, BREF) og såkalte "BAT-konklusjoner" i disse dokumentene, beskriver BAT for ulike bransjer.
I enkelte BAT-konklusjoner er det fastlagt konkrete utslippsgrenser, såkalte BAT Associated Emission Levels (BAT-AEL) som forurensningsmyndigheten er forpliktet til å fastsette i tillatelsen.
Vi kan bare i helt spesielle tilfeller gjøre unntak fra dette og fastsette mindre strenge utslippsgrenser.
I søknaden må det redegjøres for aktuelle teknikker og forventede utslippsnivåer vurdert opp mot disse veiledningsdokumentene.
Klimakvoter
Virksomheter som er kvotepliktig etter regelverket for klimakvoter, må ha særskilt tillatelse. Klimakvotesystemet omfatter både petroleumsvirksomhet og landbasert industri i Norge