Dersom beregningene skal brukes til å finne hvordan utslipp sprer seg gjøres beregningene med forskjellige utslippsforhold for å finne maksimal konsentrasjon ved ønsket sted (timemiddel/døgnmiddel/årsmiddel), eventuelt n-te høyeste konsentrasjon.

Dersom beregningene skal brukes til å bestemme skorsteinshøyde gjøres beregningene med forskjellige skorsteinshøyder for å komme under den maksimalt ønskete konsentrasjonen ved aktuelle steder (timemiddel/døgnmiddel/årsmiddel), eventuelt n-te høyeste konsentrasjon.

Eksempel på resultat

Avsetningsberegninger

• For noen komponenter kan det være aktuelt å utføre avsetningsberegninger (beregninger av mengde som avsettes på bakken).
• Dette kan gjøres ved tilleggsberegninger til spredningsberegningene for bakkekonsentrasjonsbidrag.
• Avsetningsberegninger er ikke nærmere beskrevet i denne veilederen.

Usikkerheten i beregnet bakkekonsentrasjonsbidrag ved bruk av spredningsberegningsmodeller er knyttet til følgende forhold.

• Kvalitet på inngangsdata: Utslippsdata, meteorologidata, reseptordata og terrengdata.
• Anvendelsesområde. Høyeste korttidsmiddelverdi, korttidsmiddelverdi på spesifikt sted eller årlig middelverdi på spesifikt sted.
• Matematiske formler i modellen. Hvor godt beskriver formlene i modellen virkeligheten.

I tillegg til usikkerhetsfaktorene nevnt ovenfor kommer såkalt "inherent uncertainty” (iboende usikkerhet), det vil si usikkerhet som skyldes at spredningen reelt varierer ved samme meteorologiske forhold.

Alle kjent usikkerheter i inngangsdata og beregninger skal dokumenteres godt.

Den som utfører spredningsberegningen skal opplyse om hvordan modellen er verifisert mot målinger fra målestasjoner. Dersom det finnes målestasjoner i nærheten, skal resultatene fra spredningsberegningen verifiseres mot resultater fra målestasjoner.

Det er også mulig å vise til bruk av modellen og verifikasjon mot resultater fra målestasjoner andre steder.