Trinn 4 – kartlegge potensielle spredningsveier i grunnen

Hva er omfattet:

Kartlegging av drenerings- og avrenningsveier (herunder grøfter og rør i grunnen), topografi, grunnforhold, geologi og grunnvannsspeil. Disse opplysningene skal brukes til å beskrive mulige spredningsveier for forurensningene, på overflaten, i grunnen og i grunnvannet.

Hvordan gå fram?

Undersøkelsen skal utføres ved befaringer, bruk av kart og tegninger, gjennomgang av tidligere undersøkelser og annen relevant dokumentasjon. Den krever ikke nye grunnundersøkelser. Vurderingen og rapporteringen må gjøres av en fagkyndig.

Krav til rapportering

Det skal presenteres et oversiktskart og/eller profiler der mulige spredningsveier er inntegnet. Se figur 4.

  • Oversiktskart: Benytt oversiktskart fra tidligere trinn og tegn inn alle installasjoner i grunnen, løsmassetype, berggrunn, topografi, drenerings- og avrenningsveier.
  • Profilsnitt: Tegninger som viser vertikale snitt i terrenget og illustrerer topografi, samt antatte geologiske forhold og grunnvannsspeil.
Referanser og verktøy

Trinn 5 – hypoteser om forurensningsbildet i grunnen

Hva er omfattet?

I dette trinnet skal det utarbeides en enkel modell som viser hvor det i henhold til kartleggingen i trinn 1 og 2 kan inntreffe ny forurensning og steder der det er påvist eller mistanke om relevant historisk forurensning, jfr. resultatet av kartleggingen i trinn 3.

Hvordan gå fram?

Modellen skal utarbeides på bakgrunn av innsamlet materiale og forutgående undersøkelser og skal ikke kreve nye grunnundersøkelser.

Hypotesene skal illustreres i skisser med inntegning av kilder og tilhørende spredningsområde.

Krav til rapportering

  • Oversiktskart med avmerking av områder der det vil kunne oppstå ny forurensning med farlige stoffer og områder med antatt eller kjent historisk forurensning.
  • Fagkyndig vurdering av mulige spredningsveier og utbredelse av forurensningene i grunn og grunnvann (både eksisterende og potensiell) skal framgå av kart, tegninger og forklares i tekst.
  • En omtale av de viktigste usikkerhetsmomentene hører med i beskrivelsen.

Modellen med hypoteser skal gi et godt grunnlag for utarbeidelse av undersøkelsesprogrammet i trinn 6. Figur 5 og 6 viser eksempel på kart og profilsnitt som viser hvor det er mistanke om forurenset grunn.

Referanser og verktøy

Trinn 6 – grunn og grunnvannsundersøkelser

Dersom det tidligere er gjennomført grunnundersøkelser kan disse benyttes som dokumentasjon i den grad de er dekkende. I de tilfellene der tidligere undersøkelser ikke er dekkende for å verifisere hypotesene om pågående eller historisk forurensning, vil det være behov for nye undersøkelser. Da må trinn 6 gjennomføres.

Hva er omfattet?

Trinnet omfatter utarbeidelse av et undersøkelsesprogram og gjennomføring av undersøkelse av topplag (0-1 m), dypereliggende lag (dypere enn 1 m) og grunnvann som kan være, eller kan bli forurenset. Undersøkelsene skal begrenses til relevante forurensninger og stoffer jf. trinn 1-3, og de skal bygge på hypoteser om forurensningsbildet fra trinn 4-5.

Hvordan gå fram ved grunnundersøkelser?

  • Nivået på undersøkelsen bør tilsvare «orienterende undersøkelse» NS ISO 10381-5.
  • Prøveprogrammet for grunn skal ta utgangspunkt i hypotesene om punktkilder og spredning fra trinn 5 og anvisningene gitt i Miljødirektoratets veileder Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn TA-2553/2009, med prøvetetthet som angitt for industriområder, diffus forurensning og/eller forurensning fra punktkilder. Både områder som kan bli forurenset og områder som er antatt å kunne være forurenset allerede, skal med i undersøkelsen. Prøvene må kunne gi et representativt bilde av forurensningen og dens utbredelse på området.
  • Grunnprøvene skal analyseres for relevante farlige stoffer.
  • Prøveprogrammet må eventuelt suppleres med geologiske og hydrologiske undersøkelser som er nødvendig for å vurdere spredningsfare.

Hvordan gå fram ved grunnvannsundersøkelser?

  • Undersøkelsen skal ta utgangpunkt i prinsipper for utarbeidelse av prøvetakingsprogram for forurenset grunnvann som gitt i NS-ISO 5667-11.
  • Grunnvannsbrønner bør plasseres slik at de også egner seg for å overvåke eventuell spredning over tid.
  • Vannprøvene skal analyseres for relevante farlige stoffer.

Prøveprogrammet må eventuelt suppleres med hydrogeologiske undersøkelser som er nødvendig for å vurdere spredningsfare.

Krav til rapportering

Forslag til undersøkelsesprogram skal oversendes forurensningsmyndigheten for eventuelle kommentarer før nye undersøkelser igangsettes. Programmet skal redegjøre for trinn 1-6 og begrunne valg av prøvepunkter, metoder og analyseparametere ut ifra resultatene fra trinn 1- 5. Hvilke parametere grunn- og grunnvannsprøvene skal analyseres for skal fremgå av tabell som vist i vedlegg 3.

Referanser og verktøy til støtte for vurderingen

Trinn 7 – tolking av data og rapportering

Hva er omfattet

  • Dokumentasjon av konsentrasjon og utbredelse av farlige stoffer som er i bruk i virksomheten i dag, i grunn og grunnvann.
  • Dokumentasjon av konsentrasjon og utbredelse av relevant historisk forurensning.
  • Dokumentasjon av deponier på virksomhetens område, som viser både avgrensning av deponier og eventuell spredning av farlige stoffer.
  • Skjønnsmessig vurdering av fare for helse og miljø, samt spredningsfare til vannforekomster i området.
  • Forslag til fremtidig overvåkingsprogram for grunn og grunnvann.

Krav til rapportering

Rapporten skal:

  • Inneholde vurderingene fra trinn 1-3, med tilhørende skjemaer, kart og skisser.
  • Beskrive grunnforhold (trinn 4).
  • Presentere teoretisk modell (trinn 5) og undersøkelsesprogrammet (trinn 6) og begrunne valg og omfang av prøvepunkter.
  • Beskrive metoder, resultater og observasjoner fra grunn- og grunnvannsundersøkelsene. Analyseresultater skal fremkomme av kart og tabeller med fargekoder. Prøvepunktene skal koordinatfestes. Valg av analysemetoder og informasjon om grunnvannsprøvene er tatt på filtrert eller ufiltrert vann skal komme tydelig fram.
  • Redegjøre for usikkerhetsmomenter og hvilken betydning de kan ha for resultater og vurderinger (kvalitative vurderinger, ikke beregninger).
  • Gi en vurdering av fare for miljø- og helseskade, samt spredning til grunnvann og overflatevann, basert på datagrunnlaget.
  • Konkludere med en vurdering av behov for eventuelle ytterligere undersøkelser og tiltak.
  • Forslag til fremtidig overvåkingsprogram for grunn og grunnvann med angivelse av prøvetakingspunkter og prøvetakingsintervall. Krav til periodisk overvåking er minst en gang hvert femte år for grunnvann og en gang hvert tiende år for grunn, med mindre overvåkningen baseres på en systematisk vurdering av forurensningsrisiko.
  • Rapporter og data fra undersøkelser skal legges inn i Miljødirektoratets database Grunnforurensning.

Referanser og verktøy

Anbefalt struktur på tilstandsrapporten er gitt i vedlegg 4. Eventuelle opplysninger som bedriften ønsker at vi skal vurdere for å unnta offentlighet legges i et vedlegg. Bedriften må begrunne hvorfor opplysningene ønskes unntatt offentlighet, fordi alle saksdokumenter i utgangspunktet er offentlige, jf. § 3 i offentlighetsloven, og unntak fra offentlighet krever hjemmel i lov.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid