Kravene i forskriften retter seg mot den som er ansvarlig for lagringen og tilknyttede aktiviteter. Det kan være flere aktører som hver for seg eller samlet er ansvarlig. Vanligvis vil tankeier eller den som drifter tanken være ansvarlig. Grunneier, den som er driftsansvarlig for tanken, leietager og/eller eier av tankens innhold kan også anses ansvarlig for lagringen.

I de fleste tilfeller er det åpenbart hvilken aktør som er ansvarlig, men i tvilstilfeller må dette avgjøres fra sak til sak. Et greit utgangspunkt kan da være å finne frem til den som har størst påvirkning på forurensningsrisiko for tankanlegget. Det bør også vurderes hvilke aktører som har de beste forutsetningene for å treffe tiltak for å hindre eller motvirke forurensning fra tankanlegget. Avtaler som eventuelt er inngått mellom for eksempel en eier og en driftsoperatør eller leietaker av en tank, kan også ha betydning for å avklare ansvarsforhold.

Tanker for petroleumsprodukter til og med 10 m³ og tanker for andre farlige kjemikalier og farlig avfall til og med 2 m³, er ikke omfattet av forskriften. Grensen er satt lavere for farlige kjemikalier og farlig avfall enn for petroleumsprodukter, fordi disse anses å medføre en høyere miljørisiko. Samtidig sikrer disse volumgrensene at kostnadene for de aller minste tankene og for samfunnet som helhet ikke blir for høye. Det er tankens fysiske volum som skal legges til grunn, uavhengig av hvor stor del av tanken som benyttes i det daglige. 

Grensen på 10 m³ gjelder kun for petroleumsprodukter. Eksempelvis vil biodiesel og andre bioprodukter omfattes av forskriften ut fra sin fareklassifisering, på linje med andre farlige kjemikalier. 

Tankene som er untatt fra tankforskriften fordi de har et volum under volumgrensene i § 18-2 er likevel omfattet av internkontrollforskriften.

Kjemikalienes eller avfallets oppholdstid i tanken påvirker ikke vurderingen av om tanken omfattes av forskriften. Dette medfører at tanker som inngår mer eller mindre direkte i prosessen i virksomheten, eller der kjemikaliet eller avfallet flyter kontinuerlig gjennom tanken, også omfattes. Dersom tanker som vanligvis brukes til prosesstekniske funksjoner også brukes til midlertidig lagring av produkt/mellomprodukt, er disse tankene også omfattet av tankforskriften.  

Virksomhetens rørledninger og tilhørende utstyr (ventiler, pumper, måleinstrumenter, lekkasjevern osv.) og rørfundamenter/oppheng omfattes så lenge de er tilknyttet virksomhetens tanker. Virksomheten har selv ansvar for å klargjøre hvor langt eget ansvar strekker seg og hvor andre virksomheter har ansvar. I industriparker og der virksomheter har felles bruk av det samme utstyret eller utstyr som er knyttet sammen, må det gjøres klare avtaler om hvem som har ansvar for hvilket utstyr. Det henvises ellers til internkontrollforskriftens § 6 om samordning av internkontrollen.

Når eksempelvis tankbiler eller skip ved virksomhetens kai fyller på eller tapper fra virksomhetens tanker, regnes dette som en aktivitet tilknyttet lagringen. Virksomheten har da et ansvar for å forsikre seg om at forurensning ikke skjer i forbindelse med slike aktiviteter. Forebyggende tiltak er omtalt i §§ 18-5 og 18-6. Virksomheten har også ansvar for å ha den beredskapen som er nødvendig for å begrense skaden av et eventuelt utslipp. Dette er nærmere omtalt under § 18-7.

Virksomheter som har tanker som omfattes av forskriften, har også ansvar for tilknyttede aktiviteter som for eksempel transportaktiviteter nær tank eller tilknyttet utstyr inne på eget område. 

Hvis en tank tas ut av bruk for en kortere eller lengre periode, skal påfyllings- og avtappingsrør fysisk blindes av eller ventilene låses for å unngå at tanken uforvarende fylles. Tanker som tas ut av bruk er omfattet av tankforskriften inntil tankene er tømt.

Tankbiltransport på vei utenfor virksomhetsområdet reguleres ikke av dette kapitlet, men av forskrift om landtransport av farlig gods – ADR.

Forskriften regulerer ikke nedgravde tanker. Nedgravde oljetanker reguleres av forurensningsforskriften kapittel 1. Med nedgravd oljetank menes tank under bakkenivå, som anvendes eller er tenkt anvendt til oppbevaring av olje, og som ligger slik til at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig. Nedgravde tanker som bensintankene til bensinstasjoner reguleres av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB).

Tanker som brukes i midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet, inntil to år på samme sted, er ikke omfattet av forskriften. Flyttbare tanker, tanktilhengere, tankcontainere, jernbanevogner o.l. som brukes til lagring i kortere eller lengre perioder, og som ikke brukes i bygge- eller anleggsvirksomhet, er imidlertid omfattet av kravene i kapittel 18.

Tankforskriften regulerer ikke driftsutslipp fra tankanlegg. Tankanlegg kan ikke slippe ut forurensende stoffer til miljøet med mindre det er spesifikt tillatt i lov, andre forskrifter eller vedtak med hjemmel i lov eller forskrift. Virksomheter som er ansvarlig for tanker, må derfor selv vurdere om det kan skje forurensning fra lagringen i forbindelse med oppstart, drift, midlertidig driftsstans, vedlikehold, nedleggelse eller annet. 

Det kan forekomme utslipp i forbindelse med driften av en tank. Eksempler på utslipp er drenering av forurenset bunnvann fra tanker som inneholder petroleumsprodukter, mindre utslipp ved til/frakobling av slanger, drenering av forurenset regnvann fra oppsamlingsbassenger, fortrengning av damp fra tanken ved påfylling, avdamping under selve lagringen osv. Slike utslipp er ikke tillatt hvis de har eller kan ha betydning for miljøet. Virksomheten må derfor forsikre seg om at slike utslipp ikke får betydning for miljøet og om nødvendig iverksette rensetiltak før vannet slippes ut. Ved lagring av petroleumsprodukter vil for eksempel en oljeutskiller kunne rense forurenset bunnvann før det slippes ut i miljøet eller kommunens avløpsnett, slik at miljøet ikke forurenses i nevneverdig grad. Alternativt må virksomheten samle opp og levere avfallet til et godkjent mottak for korrekt behandling. Det er virksomhetens ansvar å vurdere og dokumentere at utslipp ikke medfører forurensning.

Krav til påslipp av oljeholdig vann til kommunalt avløpsnett fra bensinstasjoner o.l. reguleres av forurensningsforskriften 15. Videre reguleres generelt påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett fra virksomhet gjennom avtaler med kommunen eller vedtak etter forurensningsforskriften 15A. For avdamping fra bensintanker og tiltak for å motvirke dette gjelder forskrift av 10. februar 1999 nr. 206 om reduksjon av bensindamp (bensindampforskriften). Forskriften regulerer utslipp av bensindamp fra lagring og distribusjon av bensin fra tankanlegg, og under påfylling av motorkjøretøy på bensinstasjon.