I tillegg til de generelle forebyggende tiltak som blir etablert på bakgrunn av miljørisikovurderingen, skal virksomheten etablere en del spesifikke sikringstiltak. 

Kompetanse

Den ansvarlige for tankanlegget må selv gjøre vurderinger av, og sette en standard for, hva som er nødvendig kompetanse for ulike operasjoner. Det må også vurderes om det er behov for at flere personer har den samme kompetansen for å sikre at kompetansen er tilgjengelig.

Lagringsanleggets konstruksjon

Kravet i forskriften innebærer at tank, rørsystem, oppsamlingsarrangement, rørkulverter, overvåkingsutstyr, sikkerhetsutstyr og annet utstyr som er tilknyttet tankanlegget, skal være av egnet og god nok kvalitet for det stoffet som lagres, for de aktuelle klimatiske forhold og for påregnelige variasjoner i driften av anlegget. Hvis tanken skal benyttes til et annet kjemikalie eller farlig avfall enn den opprinnelig var brukt til, må det gjøres en ny risikovurdering for sikre at tanken og utstyret tåler det nye stoffet. Tanker og tilknyttet utstyr skal plasseres slik at nødvendige sikringsarrangement kan etableres, for å unngå uhell som for eksempel påkjørsel fra bil/truck. Det samme gjelder for laste-/losseplass for tankbil og -skip ved kai. Tankanlegget må også utformes slik at fare for påvirkningen av ras, flom, frost, svikt i grunnen eller lignende minimeres.  Ved til- og frakobling av slanger kan det skje små utslipp, noe som kan hindres med dryppfrie koblinger, drypp-panne under manifolder og lignende.

Barrierer

For å hindre og minimere forurensning er det krav om nødvendige barrierer.

Barrierer er definert som funksjoner og tiltak som er planlagt, etablert og vedlikeholdt for å hindre eller bryte et uønsket hendelsesforløp som, hvis det får utvikle seg uhindret, kan medføre fare for forurensning.

Alle utslipp skjer som følge av en rekke mindre og større hendelser. Det er i denne rekken av hendelser barrierer skal settes inn slik at hendelsesforløpet brytes og ikke resulterer i et utslipp. 

En enkelt barriere klarer normalt ikke å hindre alle typer uønskede utslipp. For ulike hendelsesforløp vil det derfor være nødvendig med et system av to eller flere barrierer som til sammen gir ønsket sikringsnivå. Det kan være både organisatoriske og tekniske barrierer. Virksomheten må selv velge de barrierene som gir best effekt ut fra miljørisiko for anlegget.   

Når virksomheten skal velge hvilke barrierer som skal etableres, må man ta utgangspunkt i de tenkte utslippshendelsene som er beskrevet i miljørisikovurderingen, jf. § 18-4. Barrierene for de aktuelle utslippsscenariene må ha tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet. Hvis en enkelt barriere ikke er tilstrekkelig, må den suppleres med flere barrierer. Alle barrierer må være uavhengige for at effekten skal kunne telles hver for seg i en miljørisikovurdering.

Eksempler på barrierer kan være:

  • overfyllingsalarm
  • overfyllingsvern
  • nivåalarmer
  • deteksjonssystemer
  • automatiske avstengningssystemer
  • rør-i-rør
  • rørkulverter
  • væskefølere
  • gassdetektorer
  • gode driftsrutiner
  • oppsamlingsbasseng
  • dobbeltvegget/dobbeltbunnet tank
  • kompetanse hos personellet
  • konstruksjon av anlegget

Virksomheten må velge barrierer som er effektive mot de relevante utslippshendelsene. Ideelt sett skal barrierene kunne stanse alle hendelsesforløp som kan føre til forurensning. Virksomheten bør som et minimum sikre at barrierene er rettet mot de mest sentrale hendelsene som er avdekket i miljørisikoanalysen. Dersom miljørisiko endres, må man vurdere om barrierene fortsatt er effektive og har tilstrekkelig kapasitet.

Tanker som inneholder væsker, skal ha et effektivt oppsamlingsarrangement. Dette medfører at tanken vil ha en uavhengig teknisk barriere. Oppsamlingsarrangementet skal minst romme tankens volum. Det er det nyttbare volumet av tanken som skal benyttes i beregningen, og det spiller ingen rolle om virksomheten bare bruker en del av tankens kapasitet. For å redusere en tanks nyttbare volum, kan det installeres en svanehals på tanken. En svanehals vil hindre at tanken kan fylles over et visst nivå.

Volum av tilknyttede rør og lignende regnes ikke med. Dersom det er plassert konstruksjoner, utstyr, rørledninger osv. innenfor oppsamlingsarrangementet, skal volumet av disse trekkes fra det effektive oppsamlingsvolumet. Der det er to tanker forbundet med hverandre og forbindelsen mellom dem normalt er åpen, må de to tankene regnes som én, og oppsamlingsarrangementets volum må tilsvare summen av de to tankene. Den delen av tanken som står lavere enn toppen av oppsamlingsarrangementet, kan regnes med i kapasiteten. Denne delen er markert i grått i illustrasjonen under.

Bunn og sidevegger i oppsamlingsarrangementet må tåle de aktuelle kjemikaliene/farlige avfall og være så tett at et eventuelt utslipp ikke trenger gjennom. Kravet om oppsamlingsarrangement kan ikke oppfylles gjennom andre kompenserende tiltak.

Egnet materiale for oppsamlingsarrangement

Oppsamlingsarrangementet, inkludert arrangementets bunndekke, skal være en teknisk barriere (som beskrevet ovenfor). Det betyr at bunndekket ikke kan bestå av noen form for fjell/berggrunn eller andre former for naturlige grunnforhold (løsmasser, leire, jord osv.) uten et egnet materiale. Bunndekket skal bestå av et tilført og egnet/tett materiale som skal være mulig å inspisere og utføre forebyggende vedlikehold på, jf. vedlikeholdskravet under § 18-6 pkt. d. Hva som er et "egnet materiale" med tanke på tetthet må den ansvarlige for tankanlegget vurdere på bakgrunn av fare for lekkasjer og utslipp fra tankanlegget og tilhørende utstyr (miljørisikovurderinger).

Bunndekker som ulike betongtyper, inkludert sprøytebetong, anses å være akseptabelt materiale. Dette forutsetter at materialet tåler innholdet i tanken (for eksempel at betong tåler kjemikaliet i tanken). Membraner av ulike typer materiale kan også være egnet som bunndekke. Tett bunndekke i oppsamlingsarrangementet er en forutsetning for at arrangementet skal kunne betraktes som "effektivt", som er et krav i tankforskriften. Dersom ulike kjemikalier lagres på tanker som står i samme oppsamlingsarrangement, må risiko ved samtidig lekkasje av de ulike kjemikaliene vurderes.

Kravet om oppsamlingsarrangement vil i mange tilfeller føre til at det etableres et basseng rundt den aktuelle tanken. Det kan også aksepteres andre løsninger, som for eksempel der utslipp fra en tank ledes via en kanal eller rør (ledevei) til en annen tanks oppsamlingsbasseng, eller til en tank som ikke lenger er i bruk.

Dersom oppsamlingsarrangementet har en ventil, for eksempel til drenering av regnvann, skal denne alltid holdes stengt utenom under drenering.

Noen virksomheter har egne "katastrofebasseng" som brukes ved akutte utslipp eller større variasjoner i driften. Tanker innendørs vil ha akseptabelt oppsamlingsarrangement dersom utslipp fanges opp før det renner ut i miljøet eller det dreneres til en tett kjeller under tanken. Det skal ikke være noen hindringer, for eksempel stengte ventiler, mellom tank og oppsamlingsarrangement.

Det kan i tillegg til oppsamlingsarrangementet være behov for flere barrierer for å sikre tanken mot de ulike utslippsscenarier som miljørisikoanalysen har avdekket. Eksempelvis kan det være behov for barrierer mot feilfylling, utslipp fra rørledninger tilknyttet tanken, feil på måleutstyr, ventiler osv. 

Volum av oppsamlingsarrangement

Når flere tanker bruker det samme oppsamlingsarrangementet, skal volumet av dette være 110 % av den største tankens volum. Utgangspunktet for kravet om oppsamling er at det bare inntreffer ett uhell av gangen, med andre ord at bare én tank er berørt.

Det kan likevel tenkes tilfeller der en slik 100 % oppsamling ikke er tilstrekkelig. Oppsamlingsarrangement for flere tanker har ofte et større areal, og snø, is eller regnvann kan oppta deler av volumet. Ved brann i tanken, vil slukkevann og skum ta opp plass. Også ved større overfyllinger eller hvis forbindelsesrøret mellom to tanker springer lekk kan det være behov for et større oppsamlingsvolum.

Hvis det innenfor samme oppsamlingsvolum både finnes tanker med petroleumsprodukter og kjemikalier/avfall, skal oppsamlingsvolumet tilsvare 110% av den største tankens volum. Det tas ikke hensyn til tanker som ikke er omfattet av forskriften i en slik vurdering. 

Oppsamlingsarrangementet må konstrueres slik at de aktuelle årsakene til utslipp (utslippsmekanismer) fanges opp. Eksempler på tilfeller som kan føre til utslipp fra tank er korrosjon, ytre mekanisk påvirkning, overfylling, feiloperasjon, frostsprengning og lignende.

Dersom oppsamlingsarrangementet har ledeveier (kanaler, rør eller lignende), skal kapasiteten av ledeveiene vurderes i anleggets miljørisikoanalyse. Ved tankhavari (kollaps av tank) for anlegg der ledeveiens kapasitet ikke vil være tilstrekkelig for fullverdig oppsamling, skal risiko vurderes og eventuelle risikoreduserende tiltak iverksettes.

Oppsamlingsarrangementet må tåle de aktuelle kjemikaliene, de klimatiske forhold som kan oppstå og ha nødvendig mekanisk styrke. Oppsamlingsarrangementet må også vedlikeholdes, jf. kapittel "Teknisk tilstand og vedlikehold" nedenfor, slik at det til enhver tid er tett og fungerer etter hensikten. 

Drenering av regnvann fra oppsamlingsarrangementene må kun skje kontrollert i henhold til egne prosedyrer, og dreneringsventilene skal stenges når dreneringen avsluttes. Ved å bygge tak over oppsamlingsarrangementet, kan man redusere eller helt unngå å måtte drenere oppsamlingsarrangementet for regnvann.

Kravet om oppsamling retter seg mot stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur, det vil si ved 1 atmosfære (1 013,25 hPa) og 20 °C. Kondenserte gasser, enten de er trykksatt eller nedkjølt, eller faste stoffer, omfattes ikke. Heller ikke stoffer som lagres oppvarmet og som ved avkjøling til normal temperatur stivner (for eksempel bitumen, bek), er omfattet.

For tanker som brukes til kjemikalier som er i delvis gass- og væskefase ved normalt trykk og temperatur, skal volumet av oppsamlingsarrangementet dekke den delen som er i væskefase. Den andelen av tank-innholdet som vil være i gassform ved normalt trykk og temperatur trenger man ikke oppsamlingsarrangement for. Oppsamlingsarrangementet må ha tilstrekkelig volum til å samle opp hele volumet (beregnet med utgangspunkt i hele tankens volum) som vil være i væskeform ved normalt trykk og temperatur. Det er vesentlig at det ikke er mulig å lagre andre kjemikalier, som vil kunne ha andre fysiske egenskaper, på en slik tank.

For nye tanker eller tanker som flyttes, skal oppsamlingsarrangementet omfatte alle tankens ytterflater, inkludert tankbunnen. Tanker som er etablert før 1. januar 2014 kan ha oppsamlingsarrangementet som er tilpasset uten flytting av tankene. Eksisterende tanker i fjellhaller, etablert før 1. januar 2014, kan etter søknad unntas krav i 18-6-c om oppsamling, men må vise til andre barrierer som veier opp for unntaket.

Dobbeltveggede tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur, vil kunne fungere som et oppsamlingsarrangement i seg selv, ved at en lekkasje fra den indre tanken fanges opp av den ytre tankveggen. Tanken skal ha en løsning som sikrer deteksjon av en eventuell lekkasje til mellomrommet mellom veggene. I tillegg skal tanken ha et oppsamlingsarrangement for spill fra overfylling, der kapasiteten skal være basert på miljørisikoanalysen.

En dobbeltvegget tank (liggende eller stående) vil ha et volum mellom den indre og ytre tanken som i utgangspunktet kunne tenkes å bli brukt som oppsamling og som skal kunne fange opp lekkasjer fra den indre tanken. De fleste dobbeltveggede tanker tilfredsstiller likevel ikke forskriftens krav til oppsamling fordi overfyllinger gjennom lufterøret vanligvis ikke fanges opp. Dobbeltveggede tanker trenger derfor et mindre oppsamlingsarrangement for overfylling gjennom lufterøret.

Det var tidligere nødvendig å søke om unntak for oppsamlingsarrangement for dobbeltveggede tanker. Etter endringene i tankforskriften av 2019 er det ikke lenger behov for å søke om unntak, da tanken virker som et oppsamlingsarrangement i seg selv.

Nye tankanlegg etablert etter 1 januar 2014 skal, når de tas i bruk, være tilknyttet oppsamlingsarrangement for å hindre at et eventuelt utslipp forurenser miljøet.

Oppsamlingsarrangementet må fange opp lekkasje av hele tankens volum, og det skal kunne fange opp utslipp fra alle tankens flater (bunn, vegger og topp). Oppsamlingsarrangementet må planlegges og bygges slik at det er i funksjon når det nye tankanlegget fylles opp første gang. Eksisterende tanker som flyttes etter 1. januar 2014, skal oppfylle kravene til oppsamlingsarrangement som for nye tanker.

For eksisterende tanker, etablert før 1. januar 2014, må oppsamlingsarrangementet dimensjoneres for å fange opp hele tankvolumet, men kan tilpasses tanken der den står. Det er ikke krav om å flytte eller løfte opp eksisterende tank for å ivareta kravet om oppsamlingsarrangement.

Dette innebærer at det for eksisterende tank som står direkte på bakken, ikke er krav om at den delen av tankbunnen som er i kontakt med bakken skal være tilknyttet oppsamlingsarrangementet. Står tanken på ben slik at tankbunnen er tilgjengelig, enten tanken er stående eller liggende, bør imidlertid også tankbunnen sikres med oppsamlingsarrangement som tilpasses rundt tankbenene. 

Det kan også tenkes at to eller flere tanker står så tett at deler av tankveggene ikke er fullt tilgjengelig for å etablere en oppsamling. Den som er ansvarlig for tankanlegget må da finne andre løsninger for å ivareta kravet om oppsamling. I slike tilfeller kan kravet ivaretas ved at det for eksempel bygges et felles oppsamlingsarrangement som tilpasses de to tankene. 

Det ble gitt en overgangsperiode på fem år etter at kapitlet om oppsamlingsarrangement i tankforskriften trådte i kraft. Denne overgangsperioden utløp 31.12.2018, og alle tanker omfattet av tankforskriften skal ha et fungerende oppsamlingsarrangement, så lenge de ikke er dobbeltveggede tanker.

Teknisk tilstand og vedlikehold

Tilstandskontroll/inspeksjon

Kravet i forskriften om å opprettholde en tilfredsstillende teknisk tilstand, forutsetter at virksomheten kjenner anleggets tilstand. Det vanlige er at virksomheten gjennomfører regelmessige og systematiske inspeksjoner/tilstandskontroller av tanken og tilknyttet utstyr. Det er ikke angitt hvilke inspeksjonsmetoder som skal benyttes, og den ansvarlige må derfor velge en metode som gir et representativt bilde av tilstanden. Både omfang og hyppighet av inspeksjonene må tilpasses type anlegg/utstyr, miljørisiko, utstyrsleverandørens anbefalinger, anleggets alder, erfaring med utstyret og tilsvarende utstyr, resultatet fra forrige inspeksjon, kjente svake punkter osv. Kontrollen kan utføres av egne ansatte eller eksterne kontraktører. Når egne ansatte benyttes, bør de ikke kontrollere eget arbeid. 

Inspeksjonsprogrammet må utformes ut fra miljørisiko ved anlegget, slik at punkter som har størst sannsynlighet for feil og/eller der miljøkonsekvensene kan bli store, kontrolleres oftere og/eller grundigere. Erfaringsmessig er visse deler av et tankanlegg mer utsatt for feil som tankbunn (med eventuelt innvendig montert utstyr og rør/rørstusser), pakninger, sveiseskjøter, rørledninger, mannlokk, roterende utstyr, alarmer, deteksjonssystemer osv. For å ha full oversikt over tankens tilstand, er det nødvendig å utføre innvendige inspeksjoner/tilstandskontroller av tanken og det er opp til virksomheten å vurdere med hvilken frekvens slike kontroller skal utføres, basert på tankanleggets miljørisiko.

For å ha en god nok oversikt over tilstanden til tankens rørsystemer, er det nødvendig å utføre tilstandskontroller av rørsystemene i tillegg til visuelle, utvendige inspeksjoner. Det er opp til virksomheten å vurdere hvilken type tilstandskontroller som benyttes og med hvilken frekvens slike kontroller utføres, basert på tankanleggets miljørisiko.

Det må også tas hensyn til anleggets tilstand, egne og andres erfaringer for denne type utstyr, utstyrets alder og vedlikeholdshistorikk. Inspeksjonsintervall kan variere betydelig, i noen tilfeller kan det være nødvendig med årlig kontroll eller enda hyppigere, mens intervaller opp til ti år eller enda lengre også kan tenkes. Dersom det avvikes fra det planlagte inspeksjonsprogrammet, for eksempel at inspeksjonen utsettes, må det vurderes om miljørisikoen påvirkes av avviket. Hvis den ansvarlige for tankanlegget beslutter å avvike fra inspeksjonsprogrammet, må det dokumenteres at miljørisikoen er vurdert og akseptabel. Etter uforutsette hendelser som har medført ytre påvirkning på anlegget, bør det vurderes å gjennomføre ekstra inspeksjon av anlegget, også tilknyttede deler som ikke direkte ble påvirket av hendelsen.

Med økende alder på anlegget bør et slikt risikobasert inspeksjonsprogram suppleres med inspeksjoner også i punkter der det ikke så ofte opptrer feil, slik at inspeksjonen omfatter hele rørstrekk, større deler av tanken (for eksempel hele tankbunnen, hele sidevegger), innfesting/understøttelse av rør samt utstyr som normalt anses å være mindre kritisk med hensyn på utslipp. 

Inspeksjonene/tilstandskontrollene og de beslutninger som tas på bakgrunn av disse skal dokumenteres. 

Akseptkriterier 

Når inspeksjon av hele eller deler av anlegget er gjennomført, må resultatet sammenlignes og vurderes opp mot gitte akseptkriterier. Den ansvarlige for tankanlegget skal sørge for at det utarbeides slike kriterier for å kunne vurdere om den tekniske tilstanden er tilfredsstillende for å unngå forurensning fra anlegget i perioden frem til neste tilstandskontroll/inspeksjon. Akseptkriterier er viktig for å kvalitetssikre beslutningene som virksomheten skal ta om utslippsrelatert utstyrs tekniske tilstand og for beslutninger om eventuelle endringer av inspeksjonsfrekvenser eller i tilfeller der en planlagt inspeksjon blir utsatt.

Akseptkriterier kan for eksempel være:

  • minimum veggtykkelse for en tank eller rør
  • maksimalt areal som er utsatt for rustangrep
  • maksimalt antall eller dybde på groptæringer på et gitt areal
  • gjenværende tid før utslipp/havari
  • utstyrsnormer/standarder
  • utstyrsleverandørens anbefalinger
  • egne erfaringer

Det kan være behov for å endre akseptkriteriene ved ny kunnskap om miljøforhold, om tankanleggets tilstand, om erfaringene med anlegget og dets utvikling over tid, om sikringstiltak eller andre forhold som påvirker miljørisiko. 

Hvis inspeksjonen viser at tankanlegget er i tilfredsstillende tilstand, kan driften og vedlikeholdet av dette videreføres frem til neste inspeksjon. Hvis inspeksjonen viser at tanken ikke har tilfredsstillende tilstand, eller at den er så nær akseptkriteriene at det er fare for at disse brytes ved neste planlagte inspeksjon, må nødvendige tiltak iverksettes og vedlikeholdsregimet med tankens inspeksjonsfrekvens må revurderes.

Vedlikehold

Hele tankanlegget inkludert rørledninger og utstyr som pumper, instrumentering og sikringsarrangementer, er omfattet av forskriftens krav om forebyggende vedlikehold. Andre eksempler på utstyr som er omfattet er oppvarmingssystem, understøttelse/oppheng for rørgater, oppsamlingsarrangement, utslippsrelaterte alarmer, nivåalarmer, overfyllingsvern, dreneringsventiler, instrumentering, prøvetakingsventiler og oljeutskillere osv. Kravet om forebyggende vedlikehold retter seg også mot utstyr som ikke permanent er tilkoblet lagringsanlegget, for eksempel slanger for lasting og lossing. Det forebyggende vedlikeholdet må være regelmessig og systematisk. 

Dersom en inspeksjon viser at utstyret ikke overholder ett eller flere av akseptkriteriene, må ytterligere tiltak vurderes og iverksettes. Det vanligste tiltaket vil være å forsterke vedlikeholdet av anlegget for å rette opp feilen. Selv om akseptkriteriene overholdes, kan det også være andre grunner til at virksomheten setter inn vedlikeholdstiltak etter inspeksjonen. Eksempelvis kan tilstandskontrollen vise at komponenten har en akseptabel tilstand, men at denne er nær kriteriegrensen. Da bør også tiltak vurderes.

Basert på inspeksjonsresultatet kan det også være behov for hyppigere kontroll, tettere oppfølging/overvåking i den daglige driften, utbedring/reparasjon, utskifting eller andre tiltak som sikrer at tilstrekkelig teknisk tilstand opprettholdes. 

Når det gjøres endringer i vedlikeholdet av tankanlegget, må miljørisikoen av endringene vurderes. Spesielt hvis inspeksjonsintervaller forlenges eller planlagt vedlikehold utsettes, må virksomheten forsikre seg om at miljørisikoen fortsatt er akseptabel. 

Hvis inspeksjon- og vedlikeholdsarbeidet er satt bort til et eksternt firma, skal dette firmaets internkontroll legges til grunn for arbeidet, ref. internkontrollforskriftens § 6 om krav om samordning av internkontrollen. Den ansvarlige for tanken må likevel forsikre seg om at oppdragstager har en tilfredsstillende internkontroll og må gi informasjon om fellesregler o.l. Den ansvarlige må også sørge for at mulige mangler blir korrigert og at nødvendige tilpasninger blir foretatt i egen eller oppdragstakers internkontroll.

Rutiner for drift av tankanlegget

Virksomheten må etablere egne rutiner for driften av tankanlegget. Rutinene må omfatte den daglige driften av tanken og tilknyttet utstyr, men må også ta hensyn til forutsigbare variasjoner i driften. Rutinene må være så fullstendige og detaljerte at operatørene får den nødvendige veiledning for sine oppgaver. Eksempler på slike driftsrutiner for tanklagring er lasting og lossing ved kai, lasting og lossing av tankbil, overføring av produkt fra tank til prosessanlegg, drenering av vannfase fra tanker, drenering av regnvann fra oppsamlingsarrangement, drift av oljeutskiller, kalibrering av instrumenter, sjekk av inspeksjonskummer/deteksjonsbrønner, sjekkrunder ute i anlegget osv.

Virksomheten må forsikre seg om at rutinene følges gjennom interne tilsyn, både overfor eget og innleid personell, ref. internkontrollforskriften § 5 pkt. 8. 

Overvåking

Virksomheten må etablere og vedlikeholde rutiner og tekniske overvåkingssystemer for å oppdage fare for eller inntrådt forurensning basert på årsaker til utslipp som er relevante for anlegget. Korrosjon og feiloperasjon er eksempler på vanlige årsaker til utslipp fra tankanlegg. Men også andre mekanismer kan forårsake utslipp, for eksempel frost, ekstern påvirkning (påkjørsel, flom, svikt i grunnen), overfylling, hærverk, feil fundamentering og lignende.

Overvåkingen bør avdekke feil og mangler på et så tidlig stadium at miljøskaden kan unngås helt. 

Overvåkingen kan skje med teknisk utstyr som nivåalarmer, overfyllingsalarm, overfyllingsvern, videokamera, sladrerør under tankbunn, trykk-/strømningsmålere, væskefølere i egne deteksjonsbrønner osv. Overfyllingsalarm og overfyllingsvern bør ha egne nivåmålere som er uavhengig av nivåmålere som brukes for volummåling. Overvåking kan også skje ved organisatoriske tiltak, så som visuell kontroll fra personell (vaktrunder/sjekkrunder, personell til stede ved lossing/lasting), avstemming mellom levert mengde og mottatt mengde, kalibrering av måleutstyr mot virkelige verdier og lignende.

Merking av tanker og rør

Merkingen av tanker og rør skal gjøres i henhold til CLP-forskriften. Merkingen skal som et minimum vise hvilket (type) kjemikalie/farlig avfall som finnes i tanken eller røret, og farlige egenskaper ved innholdet skal beskrives ved piktogram. I tillegg kan det være relevant å oppgi strømningsretning, trykk, temperatur, frostrisiko, konsentrasjon osv. Merkingen må forstås av eget personell, men skal også kunne forstås av eksternt beredskapspersonell som brannvesen, ambulanse og politi. Dette kan bidra til å forebygge skade på eget og eksternt beredskapspersonell og at beredskapsinnsatsen forenkles i akuttfasen. Det forutsettes at fargekoden på rørledninger er i henhold til relevant Norsk standard (NS), Europeisk standard (EN), eller ISO-standard hvor NS eller EN ikke finnes.

Harmonisering av merking

Arbeidstilsynets forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser (arbeidsplassforskriften) setter i § 5-13 krav til merking av beholdere og emballasje ut fra et arbeidsmiljøperspektiv. DSBs forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om farlige stoffer), har også generelle krav om bruk av skilt der farlige kjemikalier oppbevares. Disse etatene kan gi andre føringer for merking enn Miljødirektoratet. For å sørge for at deres krav også er dekket, bør arbeidsplassforskriftens § 5-13, som har de mest spesifikke kravene, følges.

Lageroversikt

Virksomhetens beholdning av ulike kjemikalier og farlig avfall må registreres på en egnet måte.

Oversikten må oppdateres regelmessig, og det må etableres rutiner som sørger for dette. Lageroversikten må i en beredskapssituasjon være tilgjengelig både for den interne beredskapen og for ekstern beredskap som brannvesen og politi.

Uautorisert adgang

Virksomheten må sikre tanker og tilhørende utstyr slik at personer ikke ved uhell eller med hensikt kan forårsake lekkasjer eller akutt forurensning fra lagringsanlegget. Inngjerding av hele eller deler av området, adgangskontroll, låse ventiler, vaktpersonell, forriglinger, innbruddsalarm osv. er eksempler på tiltak som kan vurderes. Tankanlegg som er etablert inne på et ISPS-havneområde (International ship and port facility security code) anses å tilfredsstille kravet om å hindre uautorisert adgang.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid