Den ansvarlige for tankanlegget må selv gjøre vurderinger av, og sette en standard for, hva som er nødvendig kompetanse for ulike operasjoner. Det må også vurderes om det er behov for at flere personer har den samme kompetansen for å sikre at kompetansen er tilgjengelig.

Kravet i forskriften innebærer at tank, rørsystem, oppsamlingsarrangement, rørkulverter, overvåkingsutstyr, sikkerhetsutstyr og annet utstyr som er tilknyttet tankanlegget, skal være av egnet og god nok kvalitet for det stoffet som lagres, for de aktuelle klimatiske forhold og for påregnelige variasjoner i driften av anlegget. Hvis tanken skal benyttes til et annet kjemikalie eller farlig avfall enn den opprinnelig var brukt til, må det gjøres en ny risikovurdering for sikre at tanken og utstyret tåler det nye stoffet. Tanker og tilknyttet utstyr skal plasseres slik at nødvendige sikringsarrangement kan etableres, for å unngå uhell som for eksempel påkjørsel fra bil/truck. Det samme gjelder for laste-/losseplass for tankbil og -skip ved kai. Tankanlegget må også utformes slik at fare for påvirkningen av ras, flom, frost, svikt i grunnen eller lignende minimeres.  Ved til- og frakobling av slanger kan det skje små utslipp, noe som kan hindres med dryppfrie koblinger, drypp-panne under manifolder og lignende.

For å hindre og minimere forurensning er det krav om nødvendige barrierer.

Alle utslipp skjer som følge av en rekke mindre og større hendelser. Det er i denne rekken av hendelser barrierer skal settes inn slik at hendelsesforløpet brytes og ikke resulterer i et utslipp. 

En enkelt barriere klarer normalt ikke å hindre alle typer uønskede utslipp. For ulike hendelsesforløp vil det derfor være nødvendig med et system av to eller flere barrierer som til sammen gir ønsket sikringsnivå. Det kan være både organisatoriske og tekniske barrierer. Virksomheten må selv velge de barrierene som gir best effekt ut fra miljørisiko for anlegget.   

Når virksomheten skal velge hvilke barrierer som skal etableres, må man ta utgangspunkt i de tenkte utslippshendelsene som er beskrevet i miljørisikovurderingen, jf. § 18-4. Barrierene for de aktuelle utslippsscenariene må ha tilstrekkelig kapasitet og tilgjengelighet. Hvis en enkelt barriere ikke er tilstrekkelig, må den suppleres med flere barrierer. Alle barrierer må være uavhengige for at effekten skal kunne telles hver for seg i en miljørisikovurdering.

Virksomheten må velge barrierer som er effektive mot de relevante utslippshendelsene. Ideelt sett skal barrierene kunne stanse alle hendelsesforløp som kan føre til forurensning. Virksomheten bør som et minimum sikre at barrierene er rettet mot de mest sentrale hendelsene som er avdekket i miljørisikoanalysen. Dersom miljørisiko endres, må man vurdere om barrierene fortsatt er effektive og har tilstrekkelig kapasitet.

Tilstandskontroll/inspeksjon

Kravet i forskriften om å opprettholde en tilfredsstillende teknisk tilstand, forutsetter at virksomheten kjenner anleggets tilstand. Det vanlige er at virksomheten gjennomfører regelmessige og systematiske inspeksjoner/tilstandskontroller av tanken og tilknyttet utstyr. Det er ikke angitt hvilke inspeksjonsmetoder som skal benyttes, og den ansvarlige må derfor velge en metode som gir et representativt bilde av tilstanden. Både omfang og hyppighet av inspeksjonene må tilpasses type anlegg/utstyr, miljørisiko, utstyrsleverandørens anbefalinger, anleggets alder, erfaring med utstyret og tilsvarende utstyr, resultatet fra forrige inspeksjon, kjente svake punkter osv. Kontrollen kan utføres av egne ansatte eller eksterne kontraktører. Når egne ansatte benyttes, bør de ikke kontrollere eget arbeid. 

Inspeksjonsprogrammet må utformes ut fra miljørisiko ved anlegget, slik at punkter som har størst sannsynlighet for feil og/eller der miljøkonsekvensene kan bli store, kontrolleres oftere og/eller grundigere. Erfaringsmessig er visse deler av et tankanlegg mer utsatt for feil som tankbunn (med eventuelt innvendig montert utstyr og rør/rørstusser), pakninger, sveiseskjøter, rørledninger, mannlokk, roterende utstyr, alarmer, deteksjonssystemer osv. For å ha full oversikt over tankens tilstand, er det nødvendig å utføre innvendige inspeksjoner/tilstandskontroller av tanken og det er opp til virksomheten å vurdere med hvilken frekvens slike kontroller skal utføres, basert på tankanleggets miljørisiko.

For å ha en god nok oversikt over tilstanden til tankens rørsystemer, er det nødvendig å utføre tilstandskontroller av rørsystemene i tillegg til visuelle, utvendige inspeksjoner. Det er opp til virksomheten å vurdere hvilken type tilstandskontroller som benyttes og med hvilken frekvens slike kontroller utføres, basert på tankanleggets miljørisiko.

Det må også tas hensyn til anleggets tilstand, egne og andres erfaringer for denne type utstyr, utstyrets alder og vedlikeholdshistorikk. Inspeksjonsintervall kan variere betydelig, i noen tilfeller kan det være nødvendig med årlig kontroll eller enda hyppigere, mens intervaller opp til ti år eller enda lengre også kan tenkes. Dersom det avvikes fra det planlagte inspeksjonsprogrammet, for eksempel at inspeksjonen utsettes, må det vurderes om miljørisikoen påvirkes av avviket. Hvis den ansvarlige for tankanlegget beslutter å avvike fra inspeksjonsprogrammet, må det dokumenteres at miljørisikoen er vurdert og akseptabel. Etter uforutsette hendelser som har medført ytre påvirkning på anlegget, bør det vurderes å gjennomføre ekstra inspeksjon av anlegget, også tilknyttede deler som ikke direkte ble påvirket av hendelsen.

Med økende alder på anlegget bør et slikt risikobasert inspeksjonsprogram suppleres med inspeksjoner også i punkter der det ikke så ofte opptrer feil, slik at inspeksjonen omfatter hele rørstrekk, større deler av tanken (for eksempel hele tankbunnen, hele sidevegger), innfesting/understøttelse av rør samt utstyr som normalt anses å være mindre kritisk med hensyn på utslipp. 

Inspeksjonene/tilstandskontrollene og de beslutninger som tas på bakgrunn av disse skal dokumenteres. 

Akseptkriterier 

Når inspeksjon av hele eller deler av anlegget er gjennomført, må resultatet sammenlignes og vurderes opp mot gitte akseptkriterier. Den ansvarlige for tankanlegget skal sørge for at det utarbeides slike kriterier for å kunne vurdere om den tekniske tilstanden er tilfredsstillende for å unngå forurensning fra anlegget i perioden frem til neste tilstandskontroll/inspeksjon. Akseptkriterier er viktig for å kvalitetssikre beslutningene som virksomheten skal ta om utslippsrelatert utstyrs tekniske tilstand og for beslutninger om eventuelle endringer av inspeksjonsfrekvenser eller i tilfeller der en planlagt inspeksjon blir utsatt.

Det kan være behov for å endre akseptkriteriene ved ny kunnskap om miljøforhold, om tankanleggets tilstand, om erfaringene med anlegget og dets utvikling over tid, om sikringstiltak eller andre forhold som påvirker miljørisiko. 

Hvis inspeksjonen viser at tankanlegget er i tilfredsstillende tilstand, kan driften og vedlikeholdet av dette videreføres frem til neste inspeksjon. Hvis inspeksjonen viser at tanken ikke har tilfredsstillende tilstand, eller at den er så nær akseptkriteriene at det er fare for at disse brytes ved neste planlagte inspeksjon, må nødvendige tiltak iverksettes og vedlikeholdsregimet med tankens inspeksjonsfrekvens må revurderes.

Vedlikehold

Hele tankanlegget inkludert rørledninger og utstyr som pumper, instrumentering og sikringsarrangementer, er omfattet av forskriftens krav om forebyggende vedlikehold. Andre eksempler på utstyr som er omfattet er oppvarmingssystem, understøttelse/oppheng for rørgater, oppsamlingsarrangement, utslippsrelaterte alarmer, nivåalarmer, overfyllingsvern, dreneringsventiler, instrumentering, prøvetakingsventiler og oljeutskillere osv. Kravet om forebyggende vedlikehold retter seg også mot utstyr som ikke permanent er tilkoblet lagringsanlegget, for eksempel slanger for lasting og lossing. Det forebyggende vedlikeholdet må være regelmessig og systematisk. 

Dersom en inspeksjon viser at utstyret ikke overholder ett eller flere av akseptkriteriene, må ytterligere tiltak vurderes og iverksettes. Det vanligste tiltaket vil være å forsterke vedlikeholdet av anlegget for å rette opp feilen. Selv om akseptkriteriene overholdes, kan det også være andre grunner til at virksomheten setter inn vedlikeholdstiltak etter inspeksjonen. Eksempelvis kan tilstandskontrollen vise at komponenten har en akseptabel tilstand, men at denne er nær kriteriegrensen. Da bør også tiltak vurderes.

Basert på inspeksjonsresultatet kan det også være behov for hyppigere kontroll, tettere oppfølging/overvåking i den daglige driften, utbedring/reparasjon, utskifting eller andre tiltak som sikrer at tilstrekkelig teknisk tilstand opprettholdes. 

Når det gjøres endringer i vedlikeholdet av tankanlegget, må miljørisikoen av endringene vurderes. Spesielt hvis inspeksjonsintervaller forlenges eller planlagt vedlikehold utsettes, må virksomheten forsikre seg om at miljørisikoen fortsatt er akseptabel. 

Hvis inspeksjon- og vedlikeholdsarbeidet er satt bort til et eksternt firma, skal dette firmaets internkontroll legges til grunn for arbeidet, ref. internkontrollforskriftens § 6 om krav om samordning av internkontrollen. Den ansvarlige for tanken må likevel forsikre seg om at oppdragstager har en tilfredsstillende internkontroll og må gi informasjon om fellesregler o.l. Den ansvarlige må også sørge for at mulige mangler blir korrigert og at nødvendige tilpasninger blir foretatt i egen eller oppdragstakers internkontroll.

Virksomheten må etablere egne rutiner for driften av tankanlegget. Rutinene må omfatte den daglige driften av tanken og tilknyttet utstyr, men må også ta hensyn til forutsigbare variasjoner i driften. Rutinene må være så fullstendige og detaljerte at operatørene får den nødvendige veiledning for sine oppgaver. Eksempler på slike driftsrutiner for tanklagring er lasting og lossing ved kai, lasting og lossing av tankbil, overføring av produkt fra tank til prosessanlegg, drenering av vannfase fra tanker, drenering av regnvann fra oppsamlingsarrangement, drift av oljeutskiller, kalibrering av instrumenter, sjekk av inspeksjonskummer/deteksjonsbrønner, sjekkrunder ute i anlegget osv.

Virksomheten må forsikre seg om at rutinene følges gjennom interne tilsyn, både overfor eget og innleid personell, ref. internkontrollforskriften § 5 pkt. 8. 

Virksomheten må etablere og vedlikeholde rutiner og tekniske overvåkingssystemer for å oppdage fare for eller inntrådt forurensning basert på årsaker til utslipp som er relevante for anlegget. Korrosjon og feiloperasjon er eksempler på vanlige årsaker til utslipp fra tankanlegg. Men også andre mekanismer kan forårsake utslipp, for eksempel frost, ekstern påvirkning (påkjørsel, flom, svikt i grunnen), overfylling, hærverk, feil fundamentering og lignende.

Overvåkingen bør avdekke feil og mangler på et så tidlig stadium at miljøskaden kan unngås helt. 

Overvåkingen kan skje med teknisk utstyr som nivåalarmer, overfyllingsalarm, overfyllingsvern, videokamera, sladrerør under tankbunn, trykk-/strømningsmålere, væskefølere i egne deteksjonsbrønner osv. Overfyllingsalarm og overfyllingsvern bør ha egne nivåmålere som er uavhengig av nivåmålere som brukes for volummåling. Overvåking kan også skje ved organisatoriske tiltak, så som visuell kontroll fra personell (vaktrunder/sjekkrunder, personell til stede ved lossing/lasting), avstemming mellom levert mengde og mottatt mengde, kalibrering av måleutstyr mot virkelige verdier og lignende.

Merkingen av tanker og rør skal gjøres i henhold til CLP-forskriften. Merkingen skal som et minimum vise hvilket (type) kjemikalie/farlig avfall som finnes i tanken eller røret, og farlige egenskaper ved innholdet skal beskrives ved piktogram. I tillegg kan det være relevant å oppgi strømningsretning, trykk, temperatur, frostrisiko, konsentrasjon osv. Merkingen må forstås av eget personell, men skal også kunne forstås av eksternt beredskapspersonell som brannvesen, ambulanse og politi. Dette kan bidra til å forebygge skade på eget og eksternt beredskapspersonell og at beredskapsinnsatsen forenkles i akuttfasen. Det forutsettes at fargekoden på rørledninger er i henhold til relevant Norsk standard (NS), Europeisk standard (EN), eller ISO-standard hvor NS eller EN ikke finnes.

Arbeidstilsynets forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser (arbeidsplassforskriften) setter i § 5-13 krav til merking av beholdere og emballasje ut fra et arbeidsmiljøperspektiv. DSBs forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff, samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om farlige stoffer), har også generelle krav om bruk av skilt der farlige kjemikalier oppbevares. Disse etatene kan gi andre føringer for merking enn Miljødirektoratet. For å sørge for at deres krav også er dekket, bør arbeidsplassforskriftens § 5-13, som har de mest spesifikke kravene, følges.

Virksomhetens beholdning av ulike kjemikalier og farlig avfall må registreres på en egnet måte.

Oversikten må oppdateres regelmessig, og det må etableres rutiner som sørger for dette. Lageroversikten må i en beredskapssituasjon være tilgjengelig både for den interne beredskapen og for ekstern beredskap som brannvesen og politi.

Virksomheten må sikre tanker og tilhørende utstyr slik at personer ikke ved uhell eller med hensikt kan forårsake lekkasjer eller akutt forurensning fra lagringsanlegget. Inngjerding av hele eller deler av området, adgangskontroll, låse ventiler, vaktpersonell, forriglinger, innbruddsalarm osv. er eksempler på tiltak som kan vurderes. Tankanlegg som er etablert inne på et ISPS-havneområde (International ship and port facility security code) anses å tilfredsstille kravet om å hindre uautorisert adgang.