Selv med gode forebyggende tiltak, kan det være en gjenværende risiko (restrisiko) som ikke er ivaretatt. Dette vil variere fra anlegg til anlegg. Det er derfor satt krav om at det gjennomføres en vurdering av beredskapsbehovet (beredskapsanalyse). Denne må ta utgangspunkt i miljørisikovurderingen og de scenariene som er beskrevet der. Hensikten med beredskapsanalysen er å bestemme hvilke beredskapstiltak og innsatsformer/taktikk som er nødvendige og relevante for de aktuelle scenariene, som organisering, varsling, type og mengde utstyr, samt antall personer, deres kompetanse, verneutstyr og øvelser. 

Beredskapen må dokumenteres i en beredskapsplan (ref.  § 18-8). Planen må tilpasses virksomhetens aktivitet og kompleksitet. Beredskapsplanen bør beskrive beredskapsorganisasjonen, personellet og deres kompetanse, opplæringsplaner, vedlikehold av kompetanse, innsatsplaner for ulike scenarier (herunder varsling internt og eksternt, mobilisering av personell og materiell, sanering og restaurering av miljøet), responstid, samt type og mengde materiell. Dersom beredskapen ved anlegget er avhengig av ekstern bistand (for eksempel fra den interkommunale beredskapen), må denne bistanden være tydelig beskrevet. Avtaler om ekstern bistand bør gjøres skriftlig.

Beredskapen skal øves på årlig for å sjekke at den er innrettet mot de aktuelle scenariene og at den fungerer etter hensikten. Dette kommer i tillegg til eventuelle øvelser for å trene mannskapene. Over tid må det sikres at alle ledd i beredskapen og at alle faser av en innsats utprøves.