Forurensning kan være lov dersom det er gitt tillatelse til forurensende virksomhet eller gjennom vilkår til forurensing i forskrift. En rekke industriaktiviteter er forurensende og kan ikke drives uten en tillatelse til forurensede virksomhet.

Forurensningsmyndigheten er delt mellom statsforvalteren og Miljødirektoratet

Myndighet for å vurdere om forurensningen fra landbasert industri kan tillates er delt mellom statsforvalteren og Miljødirektoratet (forurensningsmyndigheten).

Må søke om forurensende virksomhet

For å få tillatelse til forurensende virksomhet må den ansvarlige for driften søke myndigheten om tillatelse. Søknaden må inneholde nok informasjon til at saken kan vurderes.

Særlig er det behov for informasjon om drift, forventet forurensning og om resipienten – området rundt bedriften, som luft, vann og grunn – hvor forurensningen skal foregå.

Forurensningsmyndigheten stiller vilkår

En tillatelse til forurensende virksomhet gis til en spesifikk aktivitet på et spesifikt område. Myndigheten vil stille en rekke vilkår for tillatelsen, som utslippsgrenser.

Hensikten med vilkårene er å sikre at bedriften forurenser så lite som mulig, og at den ansvarlige for virksomheten har kontroll med forurensningen.

Vilkårene stilles for den enkelte aktivitet (virksomhet) individuelt. Derfor kan bedrifter i samme område ha ulike vilkår gitt ulike aktiviteter. Bedrifter som driver samme virksomhet i ulike områder, kan også ha ulike vilkår.

Dersom en bedrift endrer seg og driver en annen aktivitet, vil tillatelsen ikke gjelde for utslipp fra slik annen aktivitet.

Vurderer forurensningsmessige ulemper

Forurensningsmyndigheten har søkelys på ulempene av forurensningen som følger av et omsøkt tiltak. I begrunnelsene for vedtakene om tillatelse finner vi derfor stort sett en vurdering av de forurensningsmessige ulempene.

Vurderingen og kostnader knyttet til en reduksjon i forurensningen (kost/nytte) er grunnlaget for fastsettelse av vilkår for å begrense skade og ulempe som følge av forurensningen.

Vilkårene skal ha som utgangspunkt de nivåene som kan oppnås ved bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) for den aktuelle bransjen

Kommunene er planmyndighet

I Norge har kommunene en sentral rolle som arealmyndighet, regulert av plan- og bygningsloven.

Der et er derfor kommunen som avgjør om et område kan benyttes til industri, mens det er forurensningsmyndigheten som vurderer om forurensning kan tillates – og i så fall på hvilke vilkår.

Saksbehandlingsregler om forurensende aktivitet

Forurensningsmyndigheten utøver skjønn i arbeidet med å gi tillatelser til forurensende virksomhet. Men arbeidet rammes også inn av ulike regelverk.

Forurensingsforskriften kapittel 36 angir sakbehandlingsregler for å vurdere søknader om forurensende aktivitet som kommer i tillegg til sakbehandlingsreglene i forvaltningsloven og offentleglova

I tillegg er det regler om hva som kan tillates i ulike resipienter, som vannforskriften og forskrift om lokal luft kvalitet.

I tillegg er det utviklet bransjedokumenter i EU som angir de beste tilgjengelige teknikker for gitte aktiviteter.

Alle søknader er på høring

Det er spesifikke regler om høring av søknader om forurensende aktivitet. Slik at ulike parter i saken, relevante fagmiljøer, naboer og andre som ønsker det, kan si sin mening og spille inn kunnskap som kan være viktig i forurensningsmyndighetes vurdering.