Med avvik fra anbefalingene i retningslinje T-1520 menes:

• Ny luftfølsom arealbruk, eller utvidelse av eksisterende arealbruk, som etableres i rød sone.
• Ny luftforurensende virksomhet, eller vesentlig utvidelse av eksisterende virksomhet, som medfører vesentlig økning i forurensningen i rød sone

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging av 26.09.2014 erstatter T-5/93 - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

Dette er et viktig planleggingsverktøy som skal framme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Det er særlig den langsiktige gevinsten av slik planlegging som vektlegges. Arealplanlegging som legger til rette for redusert transportbehov og en høy andel kollektivtrafikk vil også være gunstig med hensyn til luftkvalitet på lang sikt.

Samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging innebærer et ønske om høyere arealutnyttelse i sentrumsområder og særlig i knutepunkter for kollektivtrafikk. Det er da aktuelt med boliger og annen luftfølsom arealbruk i sentrumsområder og kollektivknutepunkter. Den arealfølsomme bebyggelsen blir dermed liggende nært veier og annen forurensende virksomhet man finner i slike områder, og det oppstår utfordringer med å sikre god luftkvalitet.

Kommuner som ønsker å planlegge høy arealutnyttelse i sentrumsområder og rundt kollektivknutepunkter, i tråd med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, bør undersøke om dette er i konflikt med bestemmelsene om luftforurensing.

I slike plansituasjoner vil det i mange tilfeller være vanskelig å unngå at ny luftfølsom arealbruk må planlegges i rød sone. På samme måte er det vanskelig å unngå at ny luftforurensende virksomhet eller utvidelse av eksisterende virksomhet som øker forurensningen vesentlig, etableres i rød sone.

Forutsetningen for avvik er at kommunen har avsatt områder i kommuneplanen hvor avvik tillates med begrunnelse i hensynet til samordnet areal- og transportplanlegging.

Avviksområder skal være behandlet i kommuneplanen

Det er en klar forutsetning for avvik at kommunen har avgrenset områder i kommuneplanen hvor avvik tillates. Områdene for avvik skal begrunnes ut i fra hensynet til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging.

I kommuner hvor det er aktuelt med høy arealutnyttelse i sentrumsområder og rundt kollektivknutepunkter i tråd med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, bør vurdering av luftforurensning inngå i kommuneplanen.

Luftforurensning bør inngå i planprogram og konsekvensutredning knyttet til kommuneplanen.
Konsekvensene av planene for utbygging i sentrums- og kollektivknutepunkter må dokumenteres.

Dersom det er konflikt med anbefalingene for rød sone, bør kommunen vurdere å sette en avgrensning for (definere) et område hvor avvik tillates.

Avviksområder bør ha egne kommuneplanbestemmelser, som skal sikre at planene får en forsvarlig behandling av luftkvalitet i videre planer. Det første kravet bør være krav om at det utarbeides reguleringsplaner. Det bør vurderes om områderegulering skal kreves, da dette kan være et egnet verktøy for å finne gode plangrep for et større område som sikrer gode løsninger for luftforurensning.

I kommuneplanbestemmelsene kan det også stilles krav om at luftkvalitet skal utredes i videre planlegging. Det skal legges vekt på at ny bebyggelse og særlig utearealene utsettes for minst mulig luftforurensing, og at ny forurensende virksomhet skal lokaliseres og utformes slik at antall personer som blir utsatt for luftforurensning minimeres.

Tilpasning av planene slik at luftforurensningen blir minst mulig

Det er en forutsetning for avvik fra anbefalingene i rød sone at kommunen velger planløsninger som gir best mulig luftkvalitet. Luftforurensning må inngå som tema i reguleringsplaner i avviksområder, og kommunen skal påse at luftforurensning blir et tidlig plantema.

Målsettingen i planarbeidet er at ny luftfølsom bebyggelse og spesielt utearealene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen. Det skal også vektlegges et godt inneklima.

For ny luftforurensende virksomhet eller utvidelse av eksisterende som øker forurensningen vesentlig, skal planarbeidet avklare alternative lokaliseringer av virksomheten. Det skal vektlegges at virksomheten utformes slik at lokalklima forbedres og at luftutveksling ikke hindres. Det skal søkes planløsninger som minimerer antall personer som blir utsatt for luftforurensning.

Forsvarlig saksbehandling

Utbygging i avviksområder skal behandles forsvarlig etter plan- og bygningsloven.
Berørt anleggseier skal ha anledning til å uttale seg vedrørende planer hvor det etableres luftfølsom arealbruk i rød sone.

Det bør utarbeides reguleringsplan for utbygginger i rød sone, og luftforurensning skal utredes.

Avbøtende tiltak og nødvendige plangrep for å oppnå god luftkvalitet som innarbeides i planen skal gjøres juridisk bindende i planbestemmelser.

Ved etablering av ny luftfølsom bebyggelse i avviksområder kan det ofte også være støynivåer over anbefalte grenseverdier i retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442/2012.

Eksponering for både støy og luftforurensning kan øke plager og helserisiko for befolkningen. Det bør i slike tilfeller tas ekstra hensyn i planleggingen. Det bør søkes etter plangrep og tiltak som ivaretar hensyn til både støy og luftforurensning. Dette gjelder også ved etablering av ny eller utvidelse av eksisterende luftforurensende virksomhet i rød sone.