I reguleringsplaner for områder med antatt luftforurensning over grensene skal det dokumenteres status og konsekvenser knyttet til luftforurensning. dette følger av plan- og bygningsloven § 4.2.

Dersom det foreligger oppdaterte luftsonekart vil dette være nok dokumentasjon, med mindre planen gjelder ny forurensende virksomhet med vesentlige virknigner for forurensningssituasjonen. Dersom det ikke foreligger dokumentasjon av luftforurensning skal dette fremskaffes der det er forventet luftforurensning over grenseverdi i gul sone.

Luftfølsom bebyggelse

Dersom ny luftfølsom bebyggelse planlegges etablert i gul sone, bør det tas hensyn til luftforurensning og lokalklima tidlig i planprosessen. Det må vurderes hvilke plangrep som kan tas for å oppnå best mulig luftkvalitet, spesielt på uteoppholdsarealer. Det skal videre vektlegges et godt inneklima

Luftforurensende virksomhet

Kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av ny virksomhet og vesentlig utvidelse av eksisterende virksomhet dersom det medfører vesentlig økning i luftforurensningen.

Dersom ny luftforurensende virksomhet (eller utvidelse av eksisterende virksomhet) planlegges etablert i gul sone, bør det tas hensyn til luftforurensning og lokalklima tidlig i planprosessen. Det bør vurderes hvilke tilpasninger av planen som kan gjøres slik at virksomheten i så liten grad som mulig medfører økt luftforurensning. Det bør vurderes om det skal fastsettes bestemmelser som begrenser utslipp fra virksomheten.

Samspilleffekter med støy

Det skal i begge tilfeller vektlegges samspilleffekter med støy, slik at det tas ekstra hensyn i planleggingen når støy er over grenseverdien i retningslinje T-1442/2012.

Egnethetsvurdering ved lokalisering av luftfølsom bebyggelse

Bebyggelse med luftfølsomt bruksformål bør lokaliseres i områder med egnede lokalklimatiske forhold, med god luftkvalitet og utskifting av luft. Ny bebyggelse skal ikke virke negativt på luftkvaliteten gjennom å etablere nye stagnasjonsområder som hindrer naturlig luftgjennomstrømning. Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse som er følsomt for luftforurensning.

Luftkvalitet bør inngå tidlig i planprosessen

Ved etablering av ny luftfølsom arealbruk eller utvidelse av eksisterende arealbruk, i gul eller rød sone bør luftforurensning og lokalklima inngå som et hensyn tidlig i planprosessen.
Det bør tidlig i planprosessen vurderes hvilke plangrep som kan tas for å sikre best mulig luftkvalitet, spesielt på uteoppholdsarealer. Det skal vurderes både lokalisering av ny bebyggelse, arealutnyttelse og planløsninger samt mulighet for avbøtende tiltak.

Det bør ikke tillates avvik ved tunnelmunninger innenfor 50-100 meter fra åpningen.

Konsekvenser for luftkvalitet og lokalklima skal utredes og inngå i planbeskrivelsen, og i konsekvensutredningen for KU-pliktige tiltak.

Avbøtende tiltak

Det skal legges vekt på at ny bebyggelse og spesielt uteoppholdsarealer får så god luftkvalitet som mulig. Bebyggelse må utformes slik at luftgjennomstrømming blir godt i varetatt.

Det skal også legges vekt på at bebyggelse får et godt inneklima. Luftinntaket må plasseres på et gunstig sted og det må stilles krav om luftfiltrering.

Alle avbøtende tiltak og krav skal tas inn i reguleringsplanbestemmelser.

Samspilleffekter mellom støy og luftforurensning

Ved etablering av ny luftfølsom bebyggelse i gul eller rød sone kan det ofte også være støynivåer over anbefalte grenseverdier i retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442/2012. Eksponering for både støy og luftforurensning kan øke plagen/helserisikoen for befolkningen. Det bør i slike tilfeller tas ekstra hensyn i planleggingen.

Det bør søkes etter plangrep og tiltak som ivaretar hensyn til både støy og luftforurensning.

Lokalisering - plangrep

Dersom etablering av ny (eller utvidelse av eksisterende) virksomhet i gul og rød sone fører til vesentlig økning i luftforurensningen, bør luftforurensning og lokalklima inngå som et hensyn tidlig i planprosessen.

Både lokalisering og omfang/volum av virksomheten bør vurderes. Målsettingen må være at færrest mulig mennesker blir berørt av økt forurensning.

Unngå å forhindre luftgjennomstrømming

Det bør tidlig i planprosessen vurderes hvilke plangrep som kan tas for å sikre best mulig luftkvalitet for omgivelsene. Det må unngås at virksomheten forhindrer luftgjennomstrømming som kan forverre luftkvaliteten.

Planbeskrivelse og konsekvensutredning

Konsekvenser for luftkvalitet og lokalklima skal utredes og inngå i planbeskrivelsen (og i konsekvensutredningen for KU-pliktige tiltak).

Utslippskrav

Det bør vurderes om det skal stilles krav om maks tillatt utslipp. Dette kan være aktuelt for virksomheter med større punktutslipp, for eksempel industribedrifter.

Avbøtende tiltak

Det skal legges vekt på at eksisterende luftfølsom bebyggelse og arealbruk, og spesielt utearealer får best mulig luftkvalitet.

Virksomhetene skal sikre at luftgjennomstrømming blir godt i varetatt.

Nye virksomheter bør bidra til å forbedre lokalklimatiske forhold, og det bør ikke etableres nye hindre for luftutveksling.

Alle avbøtende tiltak og krav skal tas inn i reguleringsplanbestemmelser.

Samspilleffekter mellom støy og luftforurensning

Ved etablering av ny (eller utvidelse av eksisterende) luftforurensende virksomhet i gul eller rød sone, kan utsatt bebyggelse og arealer ofte også være eksponert for støynivåer over anbefalte grenseverdier i retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442/2012.

Eksponering for både støy og luftforurensning kan øke plagen/helserisikoen for befolkningen. Det bør i slike tilfeller tas ekstra hensyn i planleggingen.
Det bør søkes etter plangrep og tiltak som ivaretar hensyn til både støy og luftforurensning.

Rød sone angir et område som på grunn av høye luftforurensningsnivåer er lite egnet til bebyggelse som er følsomt for luftforurensning.

I områder hvor kommunen i kommuneplanen har angitt grenser for avviksområder hvor det ut fra samordnet areal- og transportplanlegging er aktuelt med høy arealutnyttelse, kan kommunen avvike fra anbefalingene i rød sone. Nb! Kommunen plikter å overholde grenseverdiene i forurensningsforskriftens kapittel 7.

Luftfølsom bebyggelse

Ved plassering av luftfølsom bebyggelse i avviksområder, skal det legges vekt på at bebyggelse og spesielt uteområdene får så god luftkvalitet som mulig. Det skal videre vektlegges et godt inneklima.
Andre tiltak som forbedrer luftkvaliteten i området skal vurderes. Dette kan for eksempel være tiltak som forbedrer luftgjennomstrømningen eller tiltak som reduserer utslippene ved forurensningskilden.

Luftforurensende virksomhet

Ved planlegging av luftforurensende virksomhet i et avviksområde, bør det vurderes alternativ lokalisering av virksomheten.
Nye tiltak bør forbedre lokalklimatiske forhold, og ikke forverre situasjonen gjennom å forhindre naturlig luftutveksling. Det bør søkes planløsninger som begrenser antall personer som blir utsatt for luftforurensning.

Samspilleffekter med støy

Det skal i begge tilfeller vektlegges samspilleffekter med støy, slik at det tas ekstra hensyn i planleggingen når støy er over grenseverdien i retningslinje T-1442/2012.

Les mer om avvik fra anbefalingene her.

Alle krav og begrensninger til arealformål og til virksomheten som har betydning for luftforurensning, skal fastsettes i reguleringsbestemmelsene.

• For luftfølsom bebyggelse kan dette være krav til utforming, planløsninger, avbøtende tiltak, rekkefølgekrav osv.

• For luftforurensende virksomhet kan det blant annet være krav til utforming, avbøtende tiltak, grenseverdier for utslipp og rekkefølgekrav.

Planbestemmelsene skal være konkrete og entydige. Planbestemmelser som viser til retningslinje T-1520 uten mer konkrete krav bør unngås.