Lokale luftforurensningsnivåer kan avdekkes både ved nasjonale og lokale kartlegginger.

Nasjonale kartlegginger

Nasjonale kartlegginger gjennomføres av statlige myndigheter. Forurensningsomfanget i flere kommuner har blitt vurdert på oppdrag av nasjonale myndigheter. Den mest oppdaterte kartleggingen er fra 2014. Kartleggingen er gjennomført med enkel metodikk. Den gir kun indikasjoner på hvorvidt vurderingsterskler og grenseverdier overskrides. Se kartleggingen (pdf).

Lokale kartlegginger

Lokale kartlegginger settes i gang for å avkrefte eller bekrefte mistanke om at forurensningsnivået er over øvre vurderingsterskel.

Kartleggingen kan skje ved hjelp av modeller, enkle beregninger, målekampanjer eller kombinasjoner av dette. Se nettsiden Luftkvalitet.info - ModLUFT for informasjon om modeller.

Kommunen har ansvar for å ha oversikt over potensielle kilder til luftforurensning og hvilke forurensningsnivåer disse bidrar til.

I større byer er det gjerne omfattende veitrafikk i kombinasjon med vedfyring og havneaktivitet som bidrar til høye nivåer av NO og svevestøv (PM ).

I mindre byer og tettsteder kan det være enkeltkilder som store industribedrifter, forbrenningsanlegg, vedfyring eller en sterk trafikkert gjennomfartsvei som bidrar. Her er det vanligst at nivåene av svevestøv og, hvis det er industri, svoveldioksid er høye. Det vil altså være behov for å kartlegge luftforurensningen hvis byen eller tettstedet har en eller flere av følgende utslippskilder:

• en sterk trafikkert gjennomfartsvei
• en stor punktkilde, for eksempel en stor industribedrift eller forbrenningsanlegg
• utbredt grad av privat vedfyring, særlig i innlandskommuner
• stor havneaktivitet

Hvis kartleggingen avdekker et forurensningsnivå over øvre vurderingsterskel i forurensningsforskriften må kommunen vurdere om den skal opprette målestasjoner for å overvåke forurensningskonsentrasjonen.

En første indikasjon på om forurensningsforskriften krever måleprogram er å vite hvilke kilder som bidrar og i hvilken sone kommunen ligger, jamfør vedlegg 1 i forurensningsforskriftens kapittel 7 om soneinndeling.

Videre må det vurderes hvilke komponenter som skal måles. I tillegg til NO, PM og SO er det oftest svevestøv (PM ) og benzo(a)pyren (B(a)P).