Kildefordeling
NB! Kildebidraget kan allerede være kartlagt under punkt 1 om kartlegging eller punkt 2 vurdering av måleprogram.
Det er viktig å kartlegge kildene for å:
- vite hvilke anleggseiere som forurenser og dermed kan bli pålagt ansvaret for måleprogrammet etter forskriften
- fastsette omfanget av måleprogrammet, det vil si antall komponenter som må måles og antall stasjoner det er behov for
Å vite kildefordelingen er avgjørende for om kommunen har hjemmel til å pålegge den ansvarlige å gjennomføre måleprogrammet jamfør forurensningsforskriften § 7-4 om kommunens ansvar og myndighet, og å dekke kostnadene knyttet til det jamfør § 7-5 om kostnadsdekning.
Hvis flere kilder bidrar til konsentrasjonen har kommunen i de fleste tilfeller behov for konsulenthjelp for å estimere kildebidraget. Luftkvalitetsmodeller basert på kartlagte utslipp vil da være et nødvendig verktøy. Se luftkvalitet.info - modLUFT for informasjon om slike modeller.
Bestilling av tjenester
Viktige punkter å inkludere i en bestilling av tjenester for å kartlegge hvilke kilder som bidrar:
- Kartlegging av forurensningen basert på kjente data om utslipp og spredningsforhold, eventuelt ved hjelp av avanserte spredningsmodeller hvis det er mange kilder og det finnes tilstrekkelige inngangsdata (bakgrunnskonsentrasjoner, meteorologi og utslippsdata).
- Vurdering av det prosentvise og totale bidraget fra hver enkelt kilde til den totale konsentrasjonen.
- Framstilling av metode for hvordan kartleggingen er gjennomført og hvilke data som ligger bak.
Vei og industri i byer
I store byer er det oftest ulike veieiere, det vil si kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen, som bidrar til forurensningen. Her er det er vanlig at veieierne samarbeider om måleprogrammet.
I noen byer kan den lokale industrien bidra til økte forurensingsnivåer, ofte av svevestøv eller svoveldioksid. I slike tilfeller har kommunen myndighet til å pålegge industrien å gjennomføre målinger jamfør forurensningsforskriften § 7-4 om kommunens ansvar og myndighet, og å dekke kostnadene jamfør § 7-5 om kostnadsdekning.
Kommunens pålegg er uavhengig av om det er fylkesmannen eller Miljødirektoratet som har gitt bedriften forurensningstillatelse.
Antall målestasjoner
Gjennom å kartlegge kildefordelingen vil det også komme fram antallet målestasjoner det er behov for per komponent. I mellomstore og store byer er det vanlig med én veinær stasjon og en stasjon i bybakgrunn for både NO og svevestøv (PM ). Noen større byer har flere målestasjoner enn pålagt, gjerne for å oppfylle andre krav i forskriften, som krav til informasjon, varsling og tiltaksutredning.