Med luftforurensning menes partikler, gasser og stoffer i lufta som er skadelige for mennesker og/eller økosystemer. De viktigste komponentene er svevestøv (PM2,5 og PM10) og nitrogendioksid (NO2).

Luftforurensning skader

Forurenset luft kan gi helseskader, først og fremst i luftveier, men også hjerte- og karsykdommer. Økosystemer og vegetasjon kan påvirkes av forsuring og bakkenær ozon.

Materialer og bygninger kan påvirkes av høye nivåer av for eksempel svoveldioksid (SO2). Det gir korrosjon og bryter ned materialer i bygninger.

Kilder til forurenset luft

Det finnes ulike kilder til lokal luftforurensning. Veitrafikk og vedfyring er de viktigste lokale kildene i Norge:

I noen få byer og tettsteder bidrar industrien til en vesentlig del av luftforurensningen.

Utslippene fra industrien kan bestå av mange ulike stoffer, og varierer med type industri og hva som produseres. Svevestøv, nitrogendioksid (NO2), svoveldioksid (SO2), metaller og PAH er blant stoffene som kan slippes ut fra industrien.

I tillegg påvirkes luftkvaliteten i Norge av industriutslipp i andre land som transporteres til Norge med vinden. Det er svevestøvpartikler (PM10 og PM2,5) og gasser som nitrogenoksider (NOx; en samlebetegnelse som inkluderer NO2), ozon og SO2 som lettest transporteres med vinden til Norge.

Bidrar, men mindre enn veitrafikk og vedfyring

På landsbasis er industri generelt en mye mindre viktig kilde til lokal luftforurensning enn veitrafikk og vedfyring. Årsaken er strenge krav til rensing av utslipp, og at utslippene vanligvis slippes ut via høye skorsteiner. Dermed tynnes de ut før de når bakkenivå, hvor mennesker puster inn lufta.

Ved enkelte industriområder kan det likevel fortsatt oppstå høye nivåer av noen typer luftforurensninger.

Industrivirksomheter i Norge må ha tillatelse til forurensning, og følges opp av Miljødirektoratet og Statsforvalteren som er forurensningsmyndigheter for å sikre at utslippene holder seg innenfor tillatelsens grenser.

Utslipp fra veitrafikken bidrar mye til lokal luftforurensning fordi de skjer på bakkenivå. En viktig forurensningskilde er eksos fra kjøretøy med forbrenningsmotor.

Eksosen kan bestå av blant annet små svevestøvpartikler og nitrogendioksid (NO2). Dieselkjøretøyer er den viktigste utslippskilden til NO2 i Norge.

En annen viktig forurensningskilde er slitasjepartikler fra vei, bildekk og bremser. Disse partiklene kalles ofte veistøv. Alle typer kjøretøy bidrar til slitasjepartikler, men det dannes langt mer veistøv når man kjører med piggdekk, enn når man kjører piggfritt.

Svevestøv fra veitrafikk kan virvles opp igjen, hvis det ikke skylles bort av nedbør eller fjernes ved renhold.

Mindre utslipp av svevestøv og NOx

De samlede eksosutslippene av svevestøv fra kjøretøy nådde sitt høyeste nivå i slutten av 1990-årene. Siden har utslippene gått ned. Årsaken er at det har blitt stilt stadig strengere krav til eksosutslipp for både lette og tunge kjøretøy. 

Utslipp av svevestøv fra slitasje på veier, dekk og bremser har ikke gått ned i samme takt. Bruk av piggdekk sliter på veiene og fører til dannelse av svevestøv.

Over én million tonn ved blir brent i norske boliger og fritidsboliger hvert år, litt avhengig av hvor kald vinteren er. Utslipp fra vedfyring kan bidra til luftforurensning over større områder. Årsaken er at utslippene skjer fra piper som er høyere oppe enn bakkeplan, noe som fører til større spredning.

Når vi fyrer med ved dannes det mange ulike stoffer som slippes ut med røyken. Særlig små- og større svevestøvpartikler (PM2,5 og PM10) bidrar til luftforurensning. Også andre stoffer, blant annet PAH, også kjent som "tjærestoffer", slippes ut og kan bidra til forurensning.

Utslippene av svevestøv går ned

Vedforbruket i boliger og fritidsboliger har gått ned siden 2012. Dette har blant annet sammenheng med at bruken av mer miljøvennlige og energieffektive ovner har økt.

Det kan også være andre årsaker til at vedforbruket har blitt redusert, som for eksempel overgang til annen oppvarming som elektrisitet og fjernvarme, og bruk av varmepumper. De nye rentbrennende ovnene gir langt lavere utslipp av svevestøv enn gamle ovner. vner med nye.

Kilder til svevestøv

Norske kilder bidrar til en relativt stor andel av svevestøvforurensningen i Norge, mens andre land i Europa og skipstrafikk bidrar med omtrent halvparten.

Lokale norske kilder bidrar til svevestøvforurensning i byer og tettsteder, særlig på dager med høye svevestøvnivåer. På disse dagene kan veitrafikken og/eller vedfyring bidra mest.

Kilder til NO2

Nitrogendioksider (NOx) er en samlebetegnelse for NO og NO2. Utslipp av NOx fra utenlandske kilder bidrar til NO2-forurensning i Norge. NOx fraktes nordover mot Norge med luft og nedbør.

Data fra Meteorologisk institutt viser at størsteparten av NO2-forurensningen, utenfor norske byer og tettsteder, skyldes utenlandske utslipp av NOx.

I norske byer bidrar lokale kilder til forurensningen, særlig på dager med høye NO2-nivåer. Da vil ofte veitrafikken i byene og bynære områder være den viktigste forurensningskilden. Noen steder kan også lokal industri og skip bidra.

Kilder til SO2

Data fra Meteorologisk institutt viser at mesteparten av SO2-forurensningen i Norge kommer fra ulike kilder i Europa. Siden 1990 har SO2-utslippene i EU blitt redusert med ca. 90 prosent. 

Naturlige utslipp fra havet og utslipp fra skip de største enkeltkildene utenfor Norge til avsetting av svovel her til lands.

Luftkvaliteten påvirkes av meteorologiske forhold som varierer fra år til år, variasjoner i lokale utslipp, langtransportert luftforurensning og hvilke tiltak som gjennomføres. 

I Norge bidrar svevestøv (PM2,5 og PM10) og nitrogendioksid (NO2) mest til lokal luftforurensning. De siste årene har det vært en betydelig nedgang i NO2-nivåene.

Mål og grenseverdier brytes enkelte år

Vi har nasjonale mål og kriterier for luftkvalitet både for svevestøv og NO2. Når målene overholdes, skal lufta være trygg for de aller fleste.

Vi har også juridisk bindende verdier i forurensningsforskriften. Disse er minimumskrav til kvaliteten på utendørslufta.

  • Grovt svevestøv (PM10): Svevestøvnivåene varierer fra år til år. Grenseverdien blir fremdeles overskredet i enkelte kommuner enkelte år.
  • Fint svevestøv (PM2,5): Ingen overskridelser av grenseverdien av PM2,5. Men det nasjonale målet blir overskredet i flere byer.
  • Nitrogendioksider (NO2): Det er en nedgående trend for NO2 i norske kommuner. Etter 2014 har grenseverdien og målet kun blitt brutt i Oslo og Bergen.

Regelverket mot lokal luftforurensning

Lokal luftforurensning reguleres gjennom flere regelverk: forurensningsloven, folkehelseloven, vegtrafikkloven og vegloven.

Forurensingsforskriften kapittel 7 stiller minstekrav til luftkvaliteten.

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet gir kommuner og andre aktuelle råd og veiledning i regelverket mot lokal luftforurensning. Vi formidler også statlig politikk på området. Vi har dessuten egne plikter i forurensningsforskriften.

Vi følger opp Norges målenettverk for luftkvalitet og rapporterer data til Eftas overvåkingsorgan (ESA) og det europeiske miljøbyrået (EEA).

I tillegg formidler vi miljøtilstanden. Vi leder det statlige Luftsamarbeidet, som leverer flere tjenester. For eksempel varslingstjenesten Luftkvalitet i Norge og Fagbrukertjenesten for luftkvalitet. 

Kommunens plikter, myndighet og ansvar

Kommunen er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriften kapittel 7 og har ansvaret for den lokale luftkvaliteten. Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

I tillegg har kommunen viktige oppgaver som lokal helse- og planmyndighet. Det er nødvendig at kommunen ser disse rollene i sammenheng.

Internasjonalt samarbeid

Langtransportert forurensning reduseres gjennom internasjonale avtaleverk og EU-direktiver.

Gøteborgprotokollen og EUs takdirektiv er eksempler på dette. Begge skal begrense nasjonale forurensende utslipp.

Veiledning