• Nivået, eller konsentrasjonen, av luftforurensning sier noe om mengden i lufta.
• Det er mulig å måle nivået for eksempel langs en vei, i et boligområde eller utenfor et industrianlegg. Målingen gjøres i et punkt (en målestasjon).
• Der kan vi si noe om mengden som var målt i løpet av en tidsperiode, for eksempel forrige time eller i løpet av et år. Eksempel: 20 mikrogram NO2 i løpet av et år (årsmiddel)
• Her finner du måledata for luftkvalitet i Norge
• Utslipp av luftforurensning sier noe om mengden luftforurensning som slippes ut fra et spesifikt punkt eller en kilde, for eksempel 10 tonn NO2 fra en industripipe eller et skip.
• Det går også an å snakke om utslipp fra en kilde nasjonalt, som antall tonn sluppet ut av NO2 fra veitrafikk i et gitt år.
• Utslipp og nivå er ikke det samme.
• Dersom det slippes ut 10 tonn NO2 fra et skip som ligger ved en havn, vil ikke nivået av NO2 nødvendigvis være lik langs hele havna og innover fra havna.
• Hvordan luftforurensningen spres avhenger av topologi, værforhold og hvor utslippet skjer.  Er det flatt, fjell eller bygninger? Er det mye vind? Hvilken vei blåser det? Og hvor skjer utslippet?  Ved bakkenivå eller høyt over bakken?

Målinger og beregninger utfyller hverandre.

• Et måleinstrument kan gi en nøyaktig verdi av nivået av luftforurensningen akkurat nå (i sanntid) på det punktet der målingen foretas.
• Dette er viktig for å overvåke luftforurensningen og vite om grense- og målsettingsverdiene i regelverket overholdes.
• Målinger er også viktige for å dokumentere hvordan luftforurensningen har utviklet seg over tid.
• I områder med store variasjoner i utslippene, som i byområder og langs trafikkerte veier, vil forurensningen kunne variere mye over korte avstander. Her gir enkeltmålinger god informasjon, men bare for et begrenset geografisk område. Det trengs mange målestasjoner for å få et godt bilde av hvordan forurensningen varierer. Men dette er kostbart og vanskelig å få til i praksis.

Beregninger kommer fra en modell

• Det er mulig å varsle luftkvaliteten ved å beregne mengden luftforurensning på et gitt tidspunkt, for eksempel i morgen.
• Målet med en modell er å beregne alle forhold som bidrar til forurensningen. Modellen tar hensyn til værforhold (vind, nedbør, temperatur), forurensende utslipp og terreng.
• En modell gjør beregninger i et rutenett, for eksempel med 50 meters avstand mellom hvert beregningspunkt. Beregningene er da gjennomsnittsverdier for arealer på 50 ganger 50 meter. Siden modellen gir gjennomsnittsverdier vil den ikke bli like nøyaktig som en måling på ett enkelt punkt.
• Fordeler med modeller er at de gir informasjon for alle geografiske områder, og at de kan gjøre beregninger framover i tid slik at vi kan utarbeide varsler. Vi kan også bruke modeller til å beregne bidraget fra ulike kilder til forurensningen, som veitrafikk, vedfyring og skip. 
• Samtidig er beregninger mindre nøyaktige enn målinger, og en modell gjør også antakelser som gir usikkerheter. For å rette på dette bør slike modeller sammenliknes med målinger.

Oslo kommune er et eksempel på en kommune hvor grenseverdiene overholdes, men der nivåene er over helseanbefalingene i luftkvalitetskriteriene.

Kartet under viser NO2-beregninger i Oslo fra 2018 til 2022. Gult er nivåer over luftkvalitetskriteriene, rødt er nivåer over grenseverdiene.

• kjørebegrensninger for forurensende kjøretøy
• tids - og miljødifferensierte bomtakster
• parkeringsrestriksjoner
• utvidet kollektivtilbud
• nye gang/sykkelveier
• arealutvikling som fremmer myke trafikanter og kollektivtrafikk
• insentiver for miljøvennlige kjøretøy

Lokale tiltak for å redusere NO2-utslippene er først og fremst rettet mot å redusere trafikkmengden. Mindre trafikk reduserer også andre typer luftforurensning fra kjøretøy, som spredning av svevestøv.

Utslippene er regulert gjennom kjøretøyforskriften, som stiller krav om maksimale utslipp av NOx fra ulike kjøretøy.

Det har vært stilt gradvis strengere krav de siste årene, som har gitt teknologiutvikling og lavere utslipp.

En avgift på NOx-utslipp fra 2007 retter seg hovedsakelig mot utslipp fra innenlandsk virksomhet. Av praktiske hensyn er det store enheter som omfattes av avgiften.

Avgiften omfatter også større fiskefartøy og andre skip, større motorer, kjeler og turbiner i industrien og fakler på offshoreinstallasjoner og landanlegg.

Den er geografisk avgrenset i tråd med Gøteborgprotokollen. Det innebærer for eksempel at utslipp fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart ikke omfattes av avgiften. 

NOx-fondet ble stiftet i forbindelse med den første NOx-avtalen mellom en rekke næringsorganisasjoner og Klima- og miljødepartementet i 2008. Fondet er et spleiselag, der virksomhetene som omfattes av NOx-avtalen, betaler inn etter mengde utslipp, og kan søke om støtte til utslippsreduserende tiltak.

Fondet har fått fart på arbeidet med å kutte NOx-utslippene ved å gi næringslivet økonomisk støtte til å gjennomføre grønn teknologi.

Det finnes en rekke tiltak som reduserer utslippene av både NOx og klimagasser. Eksempler er:

• energieffektiviseringer som gir lavere forbruk av fossile brensler
• overgang fra olje til gass for fartøyer
• elektrifisering av energiproduksjon på sokkelen