Uttrykket "nitrogenoksider" (NOx) brukes vanligvis for å referere til gassene NO og NO2. Nitrogenoksidene er giftige og dannes i prosesser hvor luft reagerer med brennbare stoffer ved høy temperatur, for eksempel i bensinmotorer og dieselmotorer.   

Helseskadelige effekter av nitrogenoksider er først og fremst knyttet til NO2.  Nitrogendioksider (NOx) bidrar både til bakkenær ozon og sur nedbør.

  • Nivået, eller konsentrasjonen, av luftforurensning sier noe om mengden i lufta.
  • Det er mulig å måle nivået for eksempel langs en vei, i et boligområde eller utenfor et industrianlegg. Målingen gjøres i et punkt (en målestasjon).
  • Der kan vi si noe om mengden som var målt i løpet av en tidsperiode, for eksempel forrige time eller i løpet av et år. Eksempel: 20 mikrogram NO2 i løpet av et år (årsmiddel)
  • Her finner du måledata for luftkvalitet i Norge
  • Utslipp av luftforurensning sier noe om mengden luftforurensning som slippes ut fra et spesifikt punkt eller en kilde, for eksempel 10 tonn NO2 fra en industripipe eller et skip.
  • Det går også an å snakke om utslipp fra en kilde nasjonalt, som antall tonn sluppet ut av NO2 fra veitrafikk i et gitt år.
  • Utslipp og nivå er ikke det samme.
  • Dersom det slippes ut 10 tonn NO2 fra et skip som ligger ved en havn, vil ikke nivået av NO2 nødvendigvis være lik langs hele havna og innover fra havna.
  • Hvordan luftforurensningen spres avhenger av topologi, værforhold og hvor utslippet skjer.  Er det flatt, fjell eller bygninger? Er det mye vind? Hvilken vei blåser det? Og hvor skjer utslippet?  Ved bakkenivå eller høyt over bakken?

Målinger og beregninger utfyller hverandre.

  • Et måleinstrument kan gi en nøyaktig verdi av nivået av luftforurensningen akkurat nå (i sanntid) på det punktet der målingen foretas.
  • Dette er viktig for å overvåke luftforurensningen og vite om grense- og målsettingsverdiene i regelverket overholdes.
  • Målinger er også viktige for å dokumentere hvordan luftforurensningen har utviklet seg over tid.
  • I områder med store variasjoner i utslippene, som i byområder og langs trafikkerte veier, vil forurensningen kunne variere mye over korte avstander. Her gir enkeltmålinger god informasjon, men bare for et begrenset geografisk område. Det trengs mange målestasjoner for å få et godt bilde av hvordan forurensningen varierer. Men dette er kostbart og vanskelig å få til i praksis.

Beregninger kommer fra en modell

  • Det er mulig å varsle luftkvaliteten ved å beregne mengden luftforurensning på et gitt tidspunkt, for eksempel i morgen.
  • Målet med en modell er å beregne alle forhold som bidrar til forurensningen. Modellen tar hensyn til værforhold (vind, nedbør, temperatur), forurensende utslipp og terreng.
  • En modell gjør beregninger i et rutenett, for eksempel med 50 meters avstand mellom hvert beregningspunkt. Beregningene er da gjennomsnittsverdier for arealer på 50 ganger 50 meter. Siden modellen gir gjennomsnittsverdier vil den ikke bli like nøyaktig som en måling på ett enkelt punkt.
  • Fordeler med modeller er at de gir informasjon for alle geografiske områder, og at de kan gjøre beregninger framover i tid slik at vi kan utarbeide varsler. Vi kan også bruke modeller til å beregne bidraget fra ulike kilder til forurensningen, som veitrafikk, vedfyring og skip. 
  • Samtidig er beregninger mindre nøyaktige enn målinger, og en modell gjør også antakelser som gir usikkerheter. For å rette på dette bør slike modeller sammenliknes med målinger.

Norges forpliktelser om god luftkvalitet

NOx-utslipp

Norge har utslippsforpliktelser gjennom den internasjonal Gøteborgprotokollen om langtransporterte luftforurensinger, I 2012 forpliktet vi oss til å redusere NOx-utslippene med 23 prosent i 2020 sammenlignet med utslippene i 2005. Denne forpliktelsen ble nådd i 2017.

I tillegg har Norge forpliktet seg til den første versjonen av EUs utslippstakdirektiv ­– på engelsk "national emission ceiling" (NEC). Dette lovverket er EUs måte å innføre Gøteborgprotokollen i alle sine medlemsland på. Den nyeste versjonen av utslippstakdirektivet er ikke tatt inn i norsk lovverk gjennom EØS-avtalen.

NO2-nivåer

Norge har lovpålagte grenseverdier. I tillegg har vi ikke-lovpålagte luftkvalitetskriterier og et nasjonalt miljømål:

Helseeffekter av NO2

NO2-nivåene er fortsatt for høye

NO2-nivåene går ned i norske kommuner.  Etter 2014 har de lovpålagte NO2-grenseverdiene bare blitt brutt i Oslo og Bergen. Etter 2018 har det ikke vært noen brudd på grenseverdiene.

EU vedtok i 2024  et revidert direktiv om luftkvalitet som betyr at NO2-grenseverdiene vil bli strengere i Norge ved innlemmelse i norsk lov. Det ser ut til at flere kommuner vil bryte de nye grenseverdiene.

Verdens helseorganisasjon (WHO) skjerpet i 2021 sin anbefaling for NO2-årsmiddel. Det norske luftkvalitetskriteriet ble endret tilsvarende i 2023. I 2023 hadde alle kommuner hvor NO2 ble målt nivåer over kriteriet for årsmiddel.

Det kan også oppstå korte perioder eller episoder med nivåer som kan gi helseeffekter. Dette skjer gjerne langs veier med mye trafikk.

Oslo kommune er et eksempel på en kommune hvor grenseverdiene overholdes, men der nivåene er over helseanbefalingene i luftkvalitetskriteriene.

Kartet under viser NO2-beregninger i Oslo fra 2018 til 2022. Gult er nivåer over luftkvalitetskriteriene, rødt er nivåer over grenseverdiene.

 

Mange har for høye NO2-nivåer ved sitt bosted

En rekke mennesker i Norge utsettes for luftforurensing ved sitt bosted. 

Samtidig er det gjerne i forbindelse med reising at vi i det daglige blir utsatt for de høyeste nivåene av utendørs luftforurensning. For eksempel ved gange, sykling eller bilkjøring på vei til og fra skole eller jobb. Denne eksponeringen vises ikke i tallene.

Den landsdekkende spredningsmodellen urban EMEP (uEMEP) beregner hvor mange mennesker som har utendørsluft med nivåer over luftkvalitetskriteriene ved sitt bosted.

Beregningene av antall eksponerte bygger på nasjonale tall, og tar ikke hensyn til lokale forskjeller i for eksempel kjøretøyfordelingen. Beregningene kan derfor overestimere antall eksponerte ved sitt bosted i noen kommuner.

Nøkkeltall fra modellering av lokal luftkvalitet (2016-2021)

Antall personer eksponert for nivåer over det nye kriteriet for luftkvalitet ved sin bostedsadresse i Norge

Andel av Norges befolkning eksponert for nivåer over de nye kriteriet for luftkvalitet ved sin bostedsadresse

Andel av Norges kommuner med innbyggere som ved sin bostedsadresse ble eksponert for nivåer over de nye kriteriet for luftkvalitet

Andel av de eksponerte som bodde i Oslo kommune

2 017 000

38 prosent

45 prosent

31 prosent

Antall personer eksponert ved sin bostedsadresse for nivåer over luftkvalitetskriteriet for årsmiddel av NO2 i gjennomsnitt for årene 2016-2021. Tall fra uEMEP (Meteorologisk institutt). Sammenstilt av Miljødirektoratet.

NOx-utslippene er på vei ned

De norske NOx-utslippene har blitt redusert med rundt 35 prosent siden 1990. I 2023 var utslippene rundt 128 000 tonn.

Transport på land, i lufta og til havs er den viktigste kilden til NOx-utslipp i Norge. Utslippene fra olje- og gassaktivitet er også viktig, og sto for rundt 26 prosent av Norges totale NOx-utslipp i 2023.

Utslippene fra personbiler og tunge kjøretøy har blitt redusert med rundt 60 prosent siden 1990, til tross for mer trafikk. Det skyldes blant annet:

  • bedre motorteknologi og rensesystemer
  • strengere utslippskrav for både tunge og lette kjøretøy
  • at andelen dieselkjøretøy på veiene synker

Transport er den største utslippskilden

Transport på land, i lufta og til havs er den viktigste kilden til NOx-utslipp i Norge. Veitrafikk og innenriks sjøfart utgjør de største utslippskildene.

Veitrafikken er den den viktigste kilden til luftforurensning i norske byer og tettsteder fordi utslippene av eksos skjer på bakkenivå og i områder folk oppholder seg.

Norske tiltak og virkemidler for å redusere utslipp og nivåer av NOx

Tiltak og virkemidler for å redusere NOx-utslippene kan gjennomføres på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det finnes både strakstiltak som kan redusere forurensningsnivået på enkeltdager, og langsiktige tiltak som gir permanent reduksjon i utslippene.

  • kjørebegrensninger for forurensende kjøretøy
  • tids - og miljødifferensierte bomtakster
  • parkeringsrestriksjoner
  • utvidet kollektivtilbud
  • nye gang/sykkelveier
  • arealutvikling som fremmer myke trafikanter og kollektivtrafikk
  • insentiver for miljøvennlige kjøretøy

Lokale tiltak for å redusere NO2-utslippene er først og fremst rettet mot å redusere trafikkmengden. Mindre trafikk reduserer også andre typer luftforurensning fra kjøretøy, som spredning av svevestøv.

Utslippene er regulert gjennom kjøretøyforskriften, som stiller krav om maksimale utslipp av NOx fra ulike kjøretøy.

Det har vært stilt gradvis strengere krav de siste årene, som har gitt teknologiutvikling og lavere utslipp.

En avgift på NOx-utslipp fra 2007 retter seg hovedsakelig mot utslipp fra innenlandsk virksomhet. Av praktiske hensyn er det store enheter som omfattes av avgiften.

Avgiften omfatter også større fiskefartøy og andre skip, større motorer, kjeler og turbiner i industrien og fakler på offshoreinstallasjoner og landanlegg.

Den er geografisk avgrenset i tråd med Gøteborgprotokollen. Det innebærer for eksempel at utslipp fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart ikke omfattes av avgiften. 

NOx-fondet ble stiftet i forbindelse med den første NOx-avtalen mellom en rekke næringsorganisasjoner og Klima- og miljødepartementet i 2008. Fondet er et spleiselag, der virksomhetene som omfattes av NOx-avtalen, betaler inn etter mengde utslipp, og kan søke om støtte til utslippsreduserende tiltak.

Fondet har fått fart på arbeidet med å kutte NOx-utslippene ved å gi næringslivet økonomisk støtte til å gjennomføre grønn teknologi.

Det finnes en rekke tiltak som reduserer utslippene av både NOx og klimagasser. Eksempler er:

  • energieffektiviseringer som gir lavere forbruk av fossile brensler
  • overgang fra olje til gass for fartøyer
  • elektrifisering av energiproduksjon på sokkelen

Lenker