Behovet for og omfanget av miljøundersøkelser før – eventuelt også under og etter avslutning av petroleumsvirksomhet – varierer. Det avhenger blant annet av områdets utslippshistorikk og sårbarhet, hva som finnes av eksisterende undersøkelser og omfanget av planlagt avslutningsaktivitet.

Avslutningsaktiviteter krever normalt tillatelse etter forurensningsloven. Miljødirektoratet har anledning til å stille ytterligere overvåkingsvilkår ved behov i konkrete saker utover det som beskrives i disse retningslinjene.

Metodikk for miljøovervåking offshore

Undersøkelser ved avslutning skal i hovedsak baseres på overvåkingsmetodikken som er beskrevet i disse retningslinjene. De suppleres med andre analyser og metodikk der det er aktuelt.

Undersøkelser i forbindelse med kartlegging av marin begroing er omtalt i eget avsnitt under.

For bunnundersøkelser ved sedimentprøver, viser vi til framgangsmåte i kapittel 4.4 Analyseparametere, 4.5. Prøvetaking og behandling og 4.6. Rapportering i PDF-versjonen av Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs

I utgangspunktet vil det være nødvendig med både kjemi- og faunaanalyser i et omfang som tilpasses hensikten med undersøkelsene. I områder med sårbar bunnfauna kan det være behov for akustiske og visuelle undersøkelser. I disse tilfellene viser vi til kapittel 6. Visuelle og akustiske undersøkelser av havbunnen, for veiledning.

Akustiske og visuelle undersøkelser kan også brukes for å si noe om tilstand, plassering og utstrekning av oljeforurensede kakshauger.

Rapportering til MOD-databasen og Miljødirektoratets database

Resultatene fra undersøkelser i forbindelse med avslutning skal, tilgjengeliggjøres i MOD-databasen og Miljødirektoratets database for visuelle undersøkelser gjennomført i regi av petroleumsnæringen offshore.

Dette gjelder så langt det er hensiktsmessig og mulig for alle undersøkelser, uavhengig av om de er gjennomført i forbindelse med den regionale overvåkingen eller som separate feltspesifikke undersøkelser.

Kartleggende undersøkelser før avslutningsaktivitet

Før avslutning må operatøren ha tilstrekkelig kunnskap om forurensningen og eventuelle sårbare habitater og arter i området aktiviteten skal foregå i.

Hensikten er at denne kunnskapen skal legges til grunn ved planlegging av aktiviteten for å minimere eventuell spredning av forurensning og påvirkning på miljøet i området.

Dersom det er mistanke om forurenset sediment basert på utslippshistorikk, skal det gjennomføres kartleggende undersøkelser før oppstart av avslutningsaktiviteter.

Eksempler på utslipp (listen er ikke uttømmende):

• oljeforurenset borekaks
• oljebasert borevæske
• PFAS-er
• større uhellsutslipp
• lekkasje fra injeksjonsbrønner

Omfanget, inkludert antall og plassering av stasjoner, skal tilpasses den antatte forurensingssituasjonen og tilstedeværelse av sårbare habitat i området.

Kakshauger skal karakterises

I områder med oljeforurenset borekaks forventer Miljødirektoratet at kakshaugene karakteriseres med hensyn på størrelse, utbredelse og forurensningsgrad.

• Undersøkelsene skal gjøres av hver enkelt kakshaug, og inkludere analyser for innhold av totalt THC, tungmetaller og eventuelle andre aktuelle forurensende forbindelser.
• Det skal gjennomføres tester eller vurderinger som kan si noe om utlekkingspotensialet fra disse kakshaugene sett mot forurensnings­potensialet fra de planlagte avslutningsaktivitetene.
• Offshore Norge har utviklet egne retningslinjer for karakterisering av kaks basert på Ospar-anbefalingen 2006/5 (Ospar, 2009): Guidance document for characterization of offshore drill cuttings piles

Resultater fra tidligere gjennomførte undersøkelser kan benyttes, dersom disse dokumenterer forurensningssituasjonen i det aktuelle området i tilstrekkelig grad.

Undersøkelsesresultatene skal legges til grunn ved valg av metode, teknologi og disponeringsløsning for avslutningsaktiviteten, samt ved vurdering av behov for og valg av tiltak for å forhindre eller begrense spredning av eventuell forurensning.

Dersom det ikke er registrert sårbar bunnfauna i området, og det ikke er mistanke om forurenset sediment basert på utslippshistorikk og annen kunnskap om området, eksempelvis gjennom tidligere undersøkelser, kan avslutningsaktivitetene gjennomføres uten ytterligere kartleggende undersøkelser.

Kartlegging av marin begroing

I noen tilfeller kan kartlegging av marin begroing på innretninger som skal fjernes være aktuelt. Formålet med denne kartleggingen er å identifisere eventuelle fremmede arter, slik at det kan gjennomføres tiltak for å forhindre spredning av disse artene.

Spredning av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot artsmangfoldet i naturen. Det er i liten grad vurdert ved disponering av petroleumsinnretninger, og kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt.

Ut fra et føre-var-prinsipp skal det derfor i utgangspunktet gjennomføres kartlegging med påfølgende risikovurdering av spredningspotensialet for eventuelle fremmede arter. Kartlegging, risikovurdering og eventuelle tiltak for å hindre spredning må gjøres før flytting av innretning.

Det foreligger per i dag ikke spesifikke krav til metodikk eller teknologi for kartlegging, risikovurdering og tiltak, men det overordnede kravet om bruk av BAT legges til grunn også i disse sakene.

Hittil har gjennomførte kartlegginger av denne typen vært basert på visuelle undersøkelser ved hjelp av ROV. I forkant av undersøkelsene ble det gjennomført studier av aktuelle arter basert på fremmedartslista hentet fra Artsdatabanken.

Sannsynlighetsvurderinger for hvilke arter som kunne være aktuelle, ble gjort basert på kjente habitattyper for arten med tanke på dyp, salinitet, temperatur, substratpreferanse, livssyklus og levevis.

Behovet for denne typen kartlegging må vurderes i den enkelte sak. Det vil blant annet avhenge av hvordan innretningen fraktes til land og tilhørende risiko for spredning av eventuelle fremmede arter.

For innretninger som demonteres offshore og fraktes tørt til land vil slik kartlegging være mindre aktuelt.

Undersøkelser under avslutningsaktivitet

Undersøkelser før og etter avslutningsaktivitet kan i mange tilfeller være tilstrekkelig.

I noen tilfeller kan det også være aktuelt med undersøkelser under pågående avslutningsaktivitet.  

Dette kan være i områder med kjente forekomster av forurenset sediment eller kaks, hvor det er særlig fare for spredning av forurensning i forbindelse med aktiviteten. Eksempelvis ved graving i eller flytting av oljeforurenset kaks og forurenset sediment.

Det kan også være aktuelt i områder med sårbar bunnfauna lokalisert nært opp til aktivitetsområdet, hvor det er fare for fysisk påvirkning i form av direkte skade eller tildekking.

Hvilke undersøkelser som er aktuelle må vurderes i den enkelte sak.

Målinger av vannstrøm, turbiditet, hydrografiske data (konduktivitet, temperatur og tetthet) og partikkelsedimentering kan, for eksempel, være aktuelle for å kunne si noe om omfang og spredning av partikler i forbindelse med avslutningsaktiviteter. Det kan bidra til kunnskap om aktivitetens påvirkning både i vannsøylen og på havbunnen i området. 

Undersøkelser etter avslutningsaktivitet

Når virksomheten er avsluttet og innretninger er fjernet, skal miljøtilstanden for området undersøkes.

Undersøkelsene skal verifisere status for forurensning/kjemi og biologi for hele området som har vært berørt av aktiviteten. De skal komme så tett som mulig på tidligere utslippspunkt(er).

Dette inkluderer utslippspunkter hvor det ikke var mulig å gjennomføre prøvetaking/ undersøkelser i produksjonsfasen.

Resultatene skal danne grunnlaget for vurdering av behov for videre miljøovervåking av området.

Omfanget av undersøkelsene vil variere

I områder hvor det ikke er mistanke om forurenset sediment, kan det være tilstrekkelig å bruke 250 meter-stasjonene i det etablerte stasjonsnettet og inkludere ekstra stasjoner nærmere feltsenter og der hvor det tidligere har stått innretninger.

Antall nye stasjoner og plassering av disse, må vurderes i hver enkelt sak.

Ved planlegging av undersøkelser i områder med forurenset sediment vil det være naturlig å ta utgangspunkt i undersøkelsene gjennomført forut for avslutningsaktiviteten, samt eventuelle gjennomførte opprydningstiltak.

Undersøkelser og prøvetaking skal foregå på en måte som ikke medfører betydelig risiko for ytterligere spredning av forurensning.

Videre miljøovervåking etter avslutning

Behovet for videre miljøovervåking etter avslutning skal vurderes basert på resultatene fra undersøkelsene gjennomført etter avslutningsaktiviteten.

Anbefalinger for videre overvåking skal presenteres i operatørens avslutningsrapport.

Årsaker til behov for videre overvåking av området kan være høyt nivå av forurensning i sediment, forurensningens karakter, nærhet til sårbare områder eller områdets egnethet til å brukes til andre formål.

I områder hvor de avsluttende undersøkelsene viser lite eller ingen forurensning eller påvirkning på fauna, er det ikke hensiktsmessig å fortsette ytterligere miljøovervåking.

Flytskjema for miljøundersøkelser ved avslutning