Visuelle eller akustiske metoder, eller en kombinasjon av de to, kan brukes i områder med hardbunn hvor konvensjonell prøvetaking er umulig, eller i områder med potensiell tilstedeværelse av sårbare bunnhabitater.
Disse undersøkelsene skal primært gjennomføres før lete- og produksjonsboring (aktivitetsforskriften § 53), og i forbindelse med nedstenging av felt. Det kan også være aktuelt å gjennomføre visuell overvåking (gjenbesøk) under produksjonsperioden i enkelte områder med særlig utbredelse av sårbare bunnhabitater.
Hva som skal kartlegges og klassifiseres, og hvordan det skal rapporteres, er beskrevet nærmere i vedlegg om datastruktur for rapportering fra visuelle undersøkelser.
Hensikten med visuell kartlegging
Hensikten med visuelle undersøkelser i forbindelse med petroleumsaktivitet er å kartlegge tilstedeværelse og omfang av arter og naturtyper på havbunnen i tilstrekkelig grad til å kunne planlegge og gjennomføre aktivitetene slik at risiko for sårbar bunnfauna minimeres.
Kartleggingen vil i hovedsak omfatte arter og naturtyper som er på norsk rødliste eller på Ospars liste over truede og/eller minkende habitat (Ospar Agreement 2008-6).
Norsk rødliste viser hvilke arter og naturtyper som er i fare for å gå tapt i Norge
Operatørene skal forholde seg til aktuelle arter og naturtyper i marine dypvannsområder i den til enhver tids gjeldende rødliste for arter og naturtyper.
Arter og naturtyper som har stor miljøverdi
Oslo-Paris-konvensjonen (Ospar) om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren har identifisert arter og naturtyper som har stor miljøverdi og som er ansett til å være truet og/eller i nedgang.
Dette inkluderer blant annet:
- korallskog
- korallrev
- dyphavssvampsamfunn (hovedsakelig samfunn av svamp fra Hexactinellida og Demospongia)
- sjøfjær og gravende megafauna
Program
Programmet skal behandles på samme måte som program for sedimentovervåking. Se mer om tidsplan under overvåking av bunnhabitater (grabbundersøkelser).
Det er bare utkast til program i forbindelse med gjenbesøk som operatørene må sende til Miljødirektoratet.
Metodikk og kvalitetskrav
Utgangspunktet for visuell kartlegging vil ofte være basert på en vurdering av gjennomført site survey med flerstråleekkolodd eller sidesøkende sonar.
Metodikken for visuelle undersøkelser følger i hovedsak norsk standard for visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og/eller tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata (NS-EN 16260).
I tillegg viser vi til Offshore Norge sin håndbok om "Species and Habitats of Environmental Concern. Mapping, Risk Assessment, Mitigation and Monitoring in Relation to Oil and Gas Activities".
Kompetansekrav
Planlegging og gjennomføring av kartleggingsarbeidet skal gjennomføres av erfaren personell med relevant opplæring. Artsidentifiseringen skal utføres av faglig kvalifisert personell som beskrevet i NS-EN 16260.
Dokumentasjon av kvalitetskontrollrutiner og bestemmelseslitteratur for identifiseringen skal kunne framlegges.
Anbefalt utstyr
Følgende utstyr er nødvendig for gjennomføring av akustiske undersøkelser:
- flerstråle ekkolodd eller sidesøkende sonar med oppløsning på minimum 0,5x0,5 meter.
- Software-pakke til å tolke data.
Se vedlegg om Anbefalt utstyr i forbindelse med visuelle undersøkelser.
Logging av metadata og lagring av data
Alle nødvendig metadata og data, inkludert bilder og video, for hver enkelt undersøkelse skal loggføres og rapporteres inn til Miljødirektoratet som beskrevet i vedlegg IX omDatastruktur for rapportering fra visuelle undersøkelser
Kartleggingsinnsats og krav til bildekvalitet/dekningsgrad
Transektlengde og areal skal være store nok til å få et representativt utvalg fra lokaliteten og influensområdet til aktiviteten.
Omfanget av undersøkelsene og transekttetthet vil variere avhengig av mulig påvirkning fra planlagt aktivitet, hvor heterogen havbunnen i området er vurdert å være, dominerende faunasamfunn, samt graden av tilstedeværelse av sårbare naturtyper.
Ved kartleggingen bør hastigheten på ROV-en begrenses til maksimalt 1 knop, og høyde over havbunnen bør være mellom 1-3 meter.
Det er anbefalt å gjennomføre kontinuerlig analyse, det vil si kontinuerlig registrering av korall-, sjøfjær og svampindivid eller -kolonier fra videofilm langs et transekt. Klassifiserte datapunkter skal genereres langs transektene.
Datapunktene skal være representative for variasjon langs transektet.
Det er anbefalt å ta stillbilder minst hver 30. meter, eller oftere dersom det er spesielle objekter som krever ytterligere bilder.
Undersøkelsesmønster
Undersøkelsesmønsteret vil variere avhengig av hvilken fauna man forventer å finne, hvilken aktivitet som er planlagt, om det er en kartleggingsundersøkelse eller gjenbesøk, samt om borelokasjon er kjent eller ikke.
Dersom det er gjenbesøk, må det etableres et målrettet undersøkelsesmønster basert på informasjon fra kartlegging og hensikten med overvåkingen.
Systematisk akustisk undersøkelse ved bruk av flerstråle ekkolodd eller sidesøkende sonar kan benyttes som grunnlag for å bestemme kartleggingsmønster og skal benyttes i områder der det er forventet eller sannsynlig å finne korallrev.
I områder der det er forventet å finne arter og naturtyper som ikke nødvendigvis avdekkes av akustiske undersøkelser, for eksempel svamp og sjøfjær, bør et område på 25 kubikkmeter (m2) undersøkes.
Vi anbefaler å gjennomføre en todelt visuell undersøkelse. Dersom første undersøkelse avdekker arter/naturtyper som er på norsk rødliste eller på Ospars liste over truede og/eller minkende habitat, bør undersøkelsen utvides.
Undersøkelsesmetodikk for de ulike faunagruppene er kort beskrevet under. For nærmere beskrivelser viser vi til Offshore Norge håndbok.
Korallforekomster
Undersøkelse av korallforekomster krever at det på forhånd er definert områder som kan inneholde slike mulige strukturer.
Fra operatørenes "site survey" som utføres på hvert felt, kan man ut ifra akustiske undersøkelser identifisere områder som enten kan bestå av kaldtvannskorallrev eller steinformasjoner med eventuelle forekomster av ikke-revdanende korallarter.
Områdene klassifiseres som potensielle korallområder og bør undersøkes visuelt. Vi viser til håndboka fra Offshore Norge for veiledning om kartlegging og klassifisering av korallforekomster.
Korallskog som kartlegges, klassifiseres i følgende grupper:
- hardbunnskorallskog
- grisehalekorallskog
- bambuskorallskog
- annen bløtbunnskorallskog
For hver transektlinje skal dominerende og sekundær art rapporteres.
Svampsamfunn
Svampsamfunn bør kartlegges fortløpende langs undersøkelsestransektene. Stillbilder tas som minimum for hver 30. meter (gjerne hver 20. meter) og brukes til å kvalitetskontrollere mengdeangivelser.
Dersom kun stillbilder brukes til mengdeangivelser, er det viktig at bildene ikke tas for nært havbunnen. Fortrinnsvis bør flere bilder brukes for å angi gjennomsnittlige mengder for et gitt område.
Svampsamfunnene som kartlegges, klassifiseres i følgende grupper:
- bløtbunnsvamp
- hardbunnsvamp
- glassvamp
For hver transektlinje skal dominerende og sekundær art rapporteres.
Dekningsgraden til de ulike svampkategoriene langs undersøkelsestransektene skal klassifiseres etter følgende kriterier:
- <1% av havbunnen dekket (enkeltindivid/sjelden)
- 1-5% av havbunnen dekket (spredt)
- 6-10% av havbunnen dekket (vanlig)
- >10% av havbunnen dekket (høy tetthet)
Dette er nærmere beskrevet i Offshore Norge håndbok.
Sjøfjærsamfunn
Sjøfjærsamfunn skal kartlegges. Habitatet «Sjøfjær og gravende megafauna» er definert som et truet habitat av Ospar.
Dette vil omfatte sjøfjærsamfunn bestående av Umbellula encrinus på dypt vann og ansamlinger av for eksempel hanefot eller andre sjøfjærarter som man kan finne både i Norskehavet og i Barentshavet (Funiculina quadrangularis, Virgularia mirabilis, Pennatula phosphorea).
Følgende semikvantitiv fordeling skal benyttes for sjøfjærsamfunn:
- 1-5 individer per 25 m2
- 6-10 individer per 25 m2
- 11-15 individer per 25 m2
- >15 individer per 25 m2
Dominerende og sekundær art bør rapporteres for hvert datapunkt eller som et minimum for hver transektlinje.
Rødlistede arter
Rødlistede korall- og sjøfjærarter skal rapporteres. Artene rapporteres som enkeltstående observasjoner (punkt) i tillegg til de definerte naturtypene.
Rødlistede svamper er ikke inkludert i databasen fordi det er store mengder arter som er oppført med kategori datamangel, samt at flere arter kan være vanskelig å skille fra hverandre på video.
Enkeltforekomster av arter som lett kan identifiseres kan rapporteres som "other" i databasen (se vedlegg IX om Datastruktur for rapportering fra visuelle undersøkelser)
Video- og bildeanalyse
Analyse og registrering av bilder og video fra visuell overvåking er beskrevet i NS-EN 16260.
Registrering av fauna
Faunaanalysene omfatter telling av individ/kolonier av koraller, svamp og sjøfjær, samt måling av størrelse av Desmophyllum pertusa.
Faunadiversitet skal beregnes på grunnlag av semikvantitative tetthetsmålinger av enkelte arter/typer fauna.
Forskjeller i faunakarakteristikk bør sammenholdes med tilgjengelig informasjon om de fysiske/kjemiske forholdene på samme lokaliteter, som sedimenttype, innslag av hardbunn og forekomst av trålspor.
Rapportering
I Miljødirektoratets database for visuelle undersøkelser finnes det også informasjon om hvordan data skal leveres. Data skal rapporteres inn så snart som mulig etter endt undersøkelse og senest tre måneder etter at undersøkelsen er gjennomført.
Rapporten vil være mer omfattende for gjenbesøk enn for kartleggingsundersøkelse.
Rapporten skal inneholde følgende, dersom relevant:
- målsetting for undersøkelsen
- feltmetoder og gjennomføring
- anvendte metoder for dataanalyse
- kvalitetskontroll
- kort beskrivelse av viktige funn, inkludert eventuelle forskjeller i faunakarakteristikk som beskrevet under "registrering av fauna"
- konklusjoner fra undersøkelsen
- problemstillinger som bør prioriteres i eventuell videre overvåking
- evaluering av analysemetodene og forslag til forbedringer
- liste over alle rødlistede arter som er observert