Søknaden skal inneholde beskrivelse av aktivitetens miljørisiko, operatørens vurdering av resultatene fra analysene, hva som er utslagsgivende for miljørisikoen og hvordan behovet for risikoreduserende tiltak er planlagt håndtert, inkludert behovet for beredskap mot akutt forurensning jf. aktivitetsforskriften § 73.

Styringsforskriften § 17 med veiledning gir utfyllende informasjon om våre forventninger til innhold i og gjennomføring av analyser. Miljørisiko- og beredskapsanalyser som er gjennomført for aktiviteten bør følge som vedlegg til søknaden.

De viktigste resultatene fra analysene og forutsetningene som er lagt til grunn skal gjengis i søknadsdokumentet med relevante henvisninger. Temaer som bør omtales i søknaden er nærmere beskrevet under.

Akseptkriterier

Akseptkriteriene som er etablert bør presenteres på en lett forståelig måte i søknaden. Risikonivået som operatøren aksepterer skal framgå.

Lokasjon, tidsperiode, reservoarforhold og spesielle utfordringer

Søknaden må inkludere en oversikt over hvilke:

  • miljøverdier som finnes i influensområdet for akutt forurensning og som er tatt med i analysene, med spesielt fokus på miljøverdier som vurderes som sårbare.
  • dataleverandører og -kilder som er brukt. Oppdatert datagrunnlag for miljøverdier skal brukes. Eventuelle mangler på data bør framgå i søknaden.

Operatøren skal beskrivelse hvordan analyser og vurderinger tar høyde for at miljørisiko og beredskapsbehov kan variere igjennom året for den gitte lokasjonen. Dette er for eksempel viktig dersom en forskyvning i boretidspunkt gjør at en kommer inn i en periode med økt miljørisiko.

Operatøren må også beskrive spesielle utfordringer som påvirker miljørisikoen eller beredskapsbehovet. Dette kan blant annet være boreteknisk utfordrende formasjoner og liten margin mellom poretrykk og fraksjonstrykk i brønn. Disse forholdene behandles av Petroleumstilsynet, men bør beskrives i søknaden til Miljødirektoratet i den grad de påvirker miljørisikoen eller beredskapsbehovet.  Hvilke tiltak som er implementert i planleggingsfasen for å redusere slike utfordringer må komme fram av søknaden.

Utslippsegenskaper

Søknaden må inneholde informasjon om petroleumsproduktet som brukes i analysene. Dersom dette ikke er kjent må søknaden inneholde en begrunnelse for valg av referanseolje og beskrive tilhørende fysisk/kjemiske egenskaper, og usikkerhet som følge av ukjent produkt.

Definerte fare- og ulykkessituasjoner og dimensjonerende hendelser

Søknaden må inneholde en beskrivelse av hvilke definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFUer) som er lagt til grunn for analysene. Beskrivelsen bør inkludere rate- og varighetsfordelinger, frekvenser/ sannsynligheter og begrunnelse for valg av DFUer.

DFUer kan være store katastrofehendelser med svært lav frekvens, men også mindre akuttutslipp med høyere frekvens. Mindre akuttutslipp som er vurdert og tiltak for å begrense og bekjempe disse bør også beskrives.

Søknaden bør videre inneholde en kort beskrivelse av datagrunnlaget for benyttede frekvenser og sannsynligheter, rater og varigheter for utblåsning. Dersom funnsannsynlighet og gass-/oljesannsynlighet er inkludert i beregningene må dette komme klart frem i søknaden.

Drift og spredning av olje

Valg av utslippspunkt for olje, oljedriftsmodell, strøm- og vinddata skal beskrives. Antall simuleringer totalt og i ulike måneder og sesonger bør oppgis.

Søknaden bør inkludere viktige hovedtrekk fra spredningsmodelleringene, inkludert informasjon om drivbane og avstand til land eller til viktige områder for biologiske ressurser. Med basis i alle oljedriftssimuleringene bør søknaden beskrive:

  • 95-persentil av korteste drivtid til land/sårbare områder
  • største emulsjonsmengde som kan nå land eller eksempelområde
  • berørte landruter

For å vise variasjon fra oljedriftsstatistikken kan operatøren vise flere utvalgte persentiler for strandingsmengder og drivtid (for eksempel 50-, 95- og 100-persentil av simuleringene).

Miljørisikoanalyse

Søknaden bør inneholde beskrivelse av og begrunnelse for hvilke metoder og verktøy som er brukt for å identifisere miljørisiko.

Miljørisikoanalysen kan være enten skadebasert, referansebasert eller eksponeringsbasert avhengig av faktorer som tilgjengelige inngangsdata og kjennskap til området og brønnforhold.

Dersom det skal gjøres en referansebasert analyse, må operatøren vurdere om utgangsanalysen er dekkende, særlig når det gjelder punktene under (ref. metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) revisjon 2007).

  • geografisk plassering
  • periode
  • oljetype med tilhørende forvitringsegenskaper
  • sannsynlighet for utslipp
  • rate og varighet
  • utslippspunkt (havoverflate eller sjøbunn)
  • type operasjon
  • akseptkriterier
  • influensområde
  • brønntekniske aspekter

Søknaden skal tydeliggjøre hva som er miljørisikoen forbundet med aktiviteten de søker om, basert på gjennomførte miljørisikoanalyser og eventuell annen kunnskap om sårbare arter innen influensområdet til omsøkt aktivitet.

Operatøren bør når det er relevant redegjøre for:

  • miljørisiko for miljøverdier på åpent hav, kystnært, på strand og i vannsøylen for aktuelle tidsperioder.
  • Hvilke ressursgrupper og arter som gir størst skadeutslag, og eventuelt hvor det kan forventes størst skade.
  • Variasjonen i skade gjennom året
  • hvilke eksempelområder som kan bli påvirket av et eventuelt utslipp fra aktiviteten.
    • Eksempelområder er definerte områder som er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til beredskapen mot akutt forurensning, eksempelområdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for beredskapen.
  • vurdering av om risikoen oppfattes som høy, moderat eller lav
  • hvordan resultatene fra miljørisikoanalysene er brukt i planleggingen av den omsøkte aktiviteten. Dette omfatter i hvilken grad aktiviteten er planlagt til tidsperioder med lav risiko.

Videre bør operatøren beskrive hvilke risikoreduserende tiltak, jf. rammeforskriften § 11, utover beredskap som er implementert og som bidrar til redusert miljørisiko. Dette kan for eksempel være brønndesign, settedyp for foringsrør og ledesko, diameter på reservoarseksjonen eller boring av pilothull. Disse tiltakene saksbehandles ikke av Miljødirektoratet, men er viktig for forståelsen av miljørisiko ved aktiviteten som det søkes om tillatelse for.

Dersom det er mulig å redusere risikoen ytterligere med akseptable kostnader, bør det beskrives hvordan dette er ivaretatt eller skal ivaretas.

Beredskapsanalyse

Søknaden bør beskrive og begrunne hvilken metodikk eller verktøy som er brukt for beredskapsanalysen og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene. Det innebærer hvilke forvitringsegenskaper, dispergerbarhet, og begrensninger i opptakskapasitet for mekanisk utstyr som legges til grunn for analysen.

Operatøren bør synliggjøre hvordan resultatene fra miljørisikoanalysen er lagt til grunn for beredskapsanalysen og for dimensjonering av beredskap. Det bør også inngå om og hvordan skadeberegninger er brukt til å beregne netto miljøskade ved ulike bekjempelsesmetoder og til å sammenlikne disse.

Operatøren bør vise beregnet beredskapsbehov i samtlige barrierer. Med beredskapsbehov mener vi både nødvendig kapasitet og responstid for aktuelle bekjempningstiltak. Tilgjengelighet av beredskapsressurser bør ikke være en begrensende faktor for denne beregningen.

Operatøren bør beskrive hvordan hver av de tre teknisk uavhengige barrierene har tilstrekkelig kapasitet til å bekjempe forurensningen som kan nå den enkelte barrieren, jf. aktivitetsforskriften §73. Dersom operatøren planlegger dispergering, bør de beskrive hvordan dette planlegges gjennomført, og beredskapsanalysen som legges til grunn må omfatte dispergering. Når det gjelder krav til sammensetning og bruk av dispergeringsmidler viser vi til forurensningsforskriften kapittel 19.

Operatøren bør redegjøre for hvilke beredskapsressurser som inngår i beredskapsanalysen for å beregne og vurdere den risikoreduserende effekten av beredskapen.  Forventet effektivitet og responstid for de ulike enhetene som inngår bør oppgis.

Operatøren bør vurdere om effektivt opptak kan skje med mekanisk oppsamlingsutstyr for oljetyper med normal viskositet, og om annet opptaksutstyr (for eksempel utstyr for høyviskøs olje eller lavviskøs olje og kondensat) er nødvendig. Dersom dispergering er mest effektivt sett i relasjon også til miljørisiko, skal dette dokumenteres. Slike vurderinger bør gjøres med utgangspunkt i forvitringsegenskapene til oljen under relevante værforhold.

Operatøren bør også gi en vurdering av når det, med hensyn til forurensningens egenskaper, vil være sikkert å starte oppsamling i lenser og opptak av olje. Sikkerhet for personell er ikke Miljødirektoratets ansvarsområde, men opplysningen bør med i søknaden slik at Miljødirektoratet ut i fra miljøfaglige vurderinger ikke stiller krav som av sikkerhetsmessige grunner ikke kan møtes.

Spesielle utfordringer med hensyn til beredskapen bør beskrives. Det kan være behov for ulikt type utstyr i forhold til oljens egenskaper og forvitring (viskositet, stivnepunkt osv.) og filmtykkelse, geografisk område osv. Operasjonelle begrensinger med hensyn til is, dybde, strøm mm skal også fremgå av søknaden.

Operatørens forslag til beredskap mot akutt forurensning

Søknaden skal inneholde operatørens egen vurdering av behov for beredskap mot akutt forurensning inkludert responstid, systembehov, varsling, fjernmåling, bekjempelse, strandrensing, miljøundersøkelser og verifikasjon av beredskapen.

Operatøren skal i søknaden konkludere med hvilken beredskap som søkes etablert, med fokus på olje-/ emulsjons mengder som skal håndteres i de ulike barrierene, samt hvilke krav til responstid som etableres. Det bør også beskrives forventet varighet av en oljevernoperasjon og sesongmessig variasjon i beredskapsbehovet (dersom flere sesonger er aktuelle). Forventet effekt (bekjempelse/opptak av olje/skadereduksjon) bør belyses for hver barriere. Dersom det er aktuelt med dispergering, bør operativ løsning, dosering av dispergeringsmiddel og forventet forbruk av dispergeringsmiddel samlet og pr tidsenhet oppgis. Tidsvindu for dispergering må framgå. Spesielle overvåkingsbehov tilknyttet dispergeringen bør også oppgis.

Søknaden bør inneholde en beskrivelse av hvordan operatørens egne ressurser, ressurser fra NOFO (Norsk Oljevernforening For Operatørselskap) og/eller områdeberedskapsressurser og eventuelle statlige og kommunale ressurser planlegges brukt i beredskapen for den aktiviteten det søkes om. Spesielle avtaler bør oppgis der dette er aktuelt, for eksempel avtaler mellom enkelte operatører, Kystverket eller med enkelte Interkommunale utvalg for akutt forurensning.

Operatøren må vurdere om resultater fra miljørisiko- og beredskapsanalysene (for eksempel tilstedeværelse av sårbare ressurser, nærhet til land eller aktivitet i spesielt miljøsårbare områder) innebærer behov for kortere responstider enn det som framkommer av de aktuelle beredskapsressursenes normale lokalisering. Søknaden bør vise til verifiserte responstider. Verifikasjon av beredskapsplanen, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser skal inngå i forslaget, jf. rammeforskriftens § 19.

På grunn av ulike værforhold vil beredskapsbehovet variere gjennom året. Operatørens forslag til beredskapsløsning bør være dekkende for representative værforhold i den sesongen aktiviteten skal foregå. Dersom operatørens forslag ikke dekker hele året, og aktiviteten flyttes til en annen sesong kan det være nødvendig med ny tillatelse fra Miljødirektoratet.

Dersom det velges forskjellige løsninger for ulike DFUer (små og store utslipp, sjøbunns- og overflateutslipp) bør dette beskrives for hver DFU.

Operatøren bør angi hvordan og hvor raskt de kan oppdage den akutte forurensningen. Dette innebærer en beskrivelse av planlagt fjernmålingssystem som angir hvilke elementer dette systemet består av, som f.eks. prosessovervåking, OSD-radar, satellittradar, sensorer på undervannsinstallasjoner, visuell observasjon fra innretning, fartøy og helikopter/fly. Hvilke mengder de ulike elementene kan oppdage og innen hvilke tider bør beskrives. Vurderingene bør være spesifikke og knyttet til konkrete oljetyper og strømningsrater. Søknaden bør videre beskrive hvilke ressurser operatøren planlegger å bruke for å kartlegge akutt forurensning (jf. aktivitetsforskriften §57).

Operatøren bør også beskrive hvordan miljøundersøkelser skal iverksettes etter en hendelse.

Operatøren bør gi en vurdering av aktuelle bekjempelsesmetoder, og en begrunnelse for valg av metode. Vurderinger og valg gjøres på grunnlag av resultatene fra beredskapsanalysen. De bør oppgi hvilke ytelseskrav operatøren har satt for beredskapen og hvordan disse oppfylles gjennom den foreslåtte beredskapsløsningen. Operatøren bør beskrive hvordan beredskap mot akutt forurensning i hver av de tre uavhengige barrierene er planlagt ivaretatt.

Dersom det framgår av analysene at strandrensing kan bli aktuelt, bør operatøren beskrive i søknaden hvordan en strandrensingsaksjon vil bli organisert.

For å dekke et representativt utvalg av fare- og ulykkessituasjoner, bør operatøren ha dokumenterte rutiner for å vurdere, og eventuelt gjennomføre beredskapstiltak også for mindre mengder utslipp av olje og ikke-vannløselige kjemikalier, se også aktivitetsforskriften § 73 med veiledning.

Operatøren bør beskrive hvordan det vil bli kontrollert at beredskapskravene er oppfylt, blant annet ved verifikasjon av beredskapsplanen.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid