Forurensningsloven

All petroleumsvirksomhet som vil eller kan medføre forurensning, må ha en tillatelse fra Miljødirektoratet.

Slike aktiviteter er for eksempel leteboring, produksjonsboring, produksjon, brønntesting, pluggeoperasjoner, klargjøringsoperasjoner, avviklingsaktivteter og injeksjon.

Slike tillatelser gis med hjemmel i forurensningsloven § 11.

Det følger av forurensningsforskriften kapittel 36 at beste tilgjengelige teknikker (Bat – Best Available Techniques) skal legges til grunn ved utforming av vilkår i tillatelser i medhold av forurensningsloven.

HMS-forskrifter for petroleumsvirksomheten

HMS-forskriftene er forankret både i petroleumsloven og forurensningsloven. De stiller en rekke krav til operatører på norsk sokkel.

De omfatter blant annet krav til styringssystemer, risikoreduksjon og bruk av best tilgjengelige teknikker innen alle områder. og krav til analyser og undersøkelser som skal inngå i planleggingen av en aktivitet.

I tillegg gjelder Teknisk og operasjonell forskrift, som ikke regulerer Miljødirektoratets ansvarsområde.

Annet kjemikalieregelverk

Kjemikalier som produseres, importeres til og omsettes og brukes innenfor EU, er underlagt Reach-regelverket.

Bruken av de farligste kjemikaliene underlegges her strenge reguleringer ved forbud eller krav om godkjenning.

EUs regelverk om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) gir leverandørene ansvar for at farlige kjemikalier klassifiseres og merkes for fysisk fare, helsefare og miljøfare.

Biocider som brukes offshore, er underlagt kravene i biocidforskriften.

Produktforskriften, som regulerer en rekke farlige stoffer, gjelder også for offshorekjemikalier. Produktforskriften er en samleforskrift som gjennomfører flere internasjonale kjemikalieregelverk og i tillegg noen særnorske bestemmelser.

Regelverk for klimakvoter

Petroleumsvirksomheten er omfattet av EUs systemn for klimakvoter

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven er også viktig i Miljødirektoratets regulering.

I henhold til naturmangfoldloven §§ 4 og 5 skal vi blant annet søke å ivareta naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde.

Økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet skal ivaretas så langt det anses rimelig. Hensynet til naturmangfold må veies mot andre viktige samfunnsinteresser.

Miljødirektoratet kan komme til at de samfunnsmessige fordelene ved å gjennomføre en aktivitet er så sterke at aktiviteten bør tillates, selv om det gjør det vanskeligere å nå forvaltningsmålene.

I henhold til naturmangfoldloven skal alle myndighetsbeslutninger bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt tiltak påvirker naturmangfoldet § 8.

Det skal gjøres en vurdering av den samlede belastningen som naturmangfoldet blir, eller vil bli, utsatt for § 10.

Vet man lite om virkningene av tiltaket, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt i saken § 9.

Ospar

Ospar-konvensjonen er en juridisk bindende avtale som regulerer internasjonalt samarbeid om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet.

Norge velger ofte å møte sine forpliktelser i Osparkonvensjonen ved å innføre krav i HMS-forskriftene, og en rekke av kravene til kjemikalier, produsert vann, injeksjon og avvikling offshore har sin bakgrunn i dette.

EU-regelverk

Industriutslippsdirektivet (IED) regulerer utslipp fra industrivirksomhet.

Til støtte for gjennomføring av direktivet utarbeides referansedokumenter som beskriver beste tilgjengelige teknikker (BAT – Best Available Technique) for en sektor eller bransje, og på tvers av bransjer.

Disse referansedokumentene omtales som BREF-er (BAT reference document).

EIPPCB (the European Integrated Pollution Prevention and Control Bureau) har ansvar for å utarbeide disse dokumentene.