2. Grenseverdier for støy
Grenseverdier for støy bør legges til grunn ved planlegging. Støyutredninger skal gjøres av fagkyndige og med anerkjente metoder.
I dette kapittelet beskrives grenseverdiene i retningslinjen.
- Tabell 1 brukes for støysonekart.
- Tabell 2 gir grenseverdier for støyfølsom bebyggelse
- Tabell 3 gir grenseverdier for stille områder.
Under tabellene er det veiledning om hvordan grenseverdiene skal brukes og forstås.
Beregninger av lydnivå og lydutbredelse kan gi informasjon om forventede lydnivåer over store arealer og for mange bygninger. Beregninger kan også estimere lydnivåer for en fremtidig situasjon for et planlagt tiltak. Beregningsresultater kan sammenlignes med anbefalte grenseverdier.
Støyberegninger etter T-1442 gjøres med anerkjente metoder. Støyberegninger skal gjøres av fagkyndige, som akustikere eller av andre som har spesialisert seg på beregning av støy. Fagkyndige som gjennomfører utredningen skal ha erfaring med den spesifikke kildetypen.
Utfyllende veiledning om beregningstekniske forhold finnes kapittel 9 og 10.
Se kapittel 3.1 og 3.2 for mer informasjon om krav til innhold i støyutredninger for ulike plannivåer.
Bakgrunn for støygrensene i støyretningslinjen
Bakgrunnen for støygrensene er forskning på støy og helse. Grenseverdiene for utendørs lydnivå er satt på bakgrunn av kunnskapen vi har om hvor mye støy folk tåler å bli utsatt for uten at de føler seg plaget av støyen. Støygrensene for ulike støykilder er ulike. Bakgrunnen for dette er at forskning viser at folk har ulik tålegrad for ulik type støy. Folk opplever for eksempel flystøy som mer plagsomt enn støy fra vegtrafikk. Støygrensen for flystøy er derfor satt lavere enn grensen for vegtrafikkstøy.
Det er gjort mange forskningsarbeider på dette, både i Norge og i Europa. Støygrensene er lagt på et nivå der vi vet at de aller fleste ikke vil være plaget av støy. Likevel er det slik at noen fortsatt vil være plaget av støy selv om støygrensen overholdes. Figurer om støyplage i kapittel 1.2.1 viser for eksempel at andel personer som rapporterer sterk støyplage fra vegtrafikk er 10-20 % ved grenseverdi (Lden 55 dB).
Grenseverdiene kan sånn sett sies å være et minstekrav til kvalitet. Grenseverdiene for støy i Norge er godt i samsvar med støygrenser i andre europeiske land.
FHI skriver i folkehelserapporten at det er store individuelle forskjeller i følsomhet og sårbarhet overfor støy, og virkningene av støy på helse og trivsel vil være avhengig av en rekke samvirkende og motvirkende faktorer.
