2.2 Anbefalte grenseverdier ved nye tiltak

Et kjøretøy, et tog eller en flybevegelse regnes som én hendelse. Andre hendelser kan være for eksempel lasting og lossing om natten, ryggealarmer, snømåking, søppeltømming, skinneskrik, tuting, etc.

Det er nødvendig å undersøke og definere i hvert enkelt prosjekt hvilke støyende hendelser som kan bidra til overskridelse av lydnivå over anbefalte grenseverdier i det aktuelle planområdet.

For nye boliger, anlegg og støyende virksomhet gjelder anbefalte grenseverdier for situasjoner hvor det er mer enn 10 hendelser som overskrider den aktuelle grenseverdien i løpet av nattperioden. Dette betyr at dersom det er mer enn 10 hendelser pr natt som overskrider de angitte maksimalnivåer, så må det tas hensyn til maksimalnivået og om nødvendig vurderes tiltak.

Når det er færre en 10 hendelser og høye lydnivåer, bør det også hensyn til maksimalnivåer. Man bør derfor vurdere å dimensjonere tiltak for å ivareta anbefalte grenseverdier for maksimalt lydnivå, både utendørs og innendørs dersom man regelmessig har få (<10) hendelser, men høye maksimalnivåer om natten, med store overskridelser av grenseverdien (>10 dB). Dette fordi både hyppighet og høye maksimalnivåer om natten medfører økt risiko for søvnforstyrrelser.

Grenseverdiene i tabell 2 gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet eller uteoppholdsareal.

L_den skal normalt beregnes som et midlet nivå for et helt år. For eksempel for vegtrafikk kan man beregne for størrelsen ÅDT (årsdøgntrafikk) som er et årsmiddel. For kilder i områder med stor sesongavhengig variasjon i støyforurensing, kan det være grunnlag for å velge en representativ midlingsperiode og aktiviteter for den delen av året som er mest støyeksponert. 

Grenseverdiene for tidsmidlet lydnivå i L_den, L_evenning og L_night gjelder i utgangspunktet som årsmiddelverdi for alle kilder. Unntaket er kategorien "øvrig industri" som på grunn av stor variasjon i driftsmønster alltid skal beregnes som døgnmiddelverdier. For virksomheter med store variasjoner i aktivitet bør det også benyttes grenseverdier midlet over døgn eller driftstid (virksomhetens daglige åpningstid). Lydnivået i L_den, L_evenning eller L_night for et enkelt driftsdøgn eller for virksomhetens driftstid bør da ikke overskride anbefalt årsmidlet gjennomsnitt med mer enn 3 dB. Er årsmiddelkravet L_den 45 dB, bør med andre ord ikke døgnmiddelnivå overskride L_den 48 dB i løpet av et driftsdøgn. Denne begrensningen er lagt inn for å hindre at virksomhet med store variasjoner i aktivitet utnytter friheten i årsmiddelkravet til svært intensiv støyende aktivitet i kortere perioder (for eksempel sesongarbeid).

Et alternativ til bruk av døgnmidlede grenseverdier eller grenseverdier midlet over driftstid, er supplerende grenseverdier for maksimalt lydnivå på dag og kveld. Som det fremgår under, er dette anbefalt for skytebaner og motorsport. For disse to kildene gjelder derfor ikke regelen om maksimalt ± 3 dB variasjon fra årsmidlede grenseverdier.

I områder med stor sesongavhengig variasjon i støyforurensing, kan det være grunnlag for å velge en representativ midlingsperiode og aktivitet for den delen av året som er mest støyeksponert. For eksempel når perioden med størst trafikk er en sammenhengende 3-måneders periode i sommermånedene (1. juni-1. sep.) kan denne perioden velges som den støymessig dimensjonerende trafikken. Bakgrunnen er at sommerperioden normalt har størst og mest variert trafikk, og at dette er perioden for utstrakt bruk av utearealer. Et annet eksempel på sesongvariasjon er at hensatte tog støyer mer om sommeren, fordi air condition-anlegget må jobbe hardere for å kjøle ned maskineriet. Dette sammenfaller med at folk har vinduene åpne og ferdes mer utendørs, og dermed også blir mer plaget av støyen.

Impulslyd er kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund. Definisjonen av impulslyd i retningslinjen er i tråd med definisjonene i NS-ISO 1996-1.

I tillegg til kategoriinndelingen i forhold til driftstid, er kriteriene for soneinndeling for industri og næringsvirksomhet avhengig av hvor vidt støyen har vesentlig impulslyd eller ikke. Impulspreget lyd gir større plage for omgivelsene enn jevn støy ved samme ekvivalentnivå. For industri og næringsvirksomhet med impulslyd bør derfor de strengere grenseverdiene legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.

Der retningslinjen angir at grenseverdiene skal korrigeres når kildene kan gi opphav til impulslyd, kan NS-ISO 1996-1 brukes som grunnlag for vurdering av impulskarakteren. Alternativt kan impulslyd korreksjon beregnes ut fra metode gitt i Nordtest-metode NT ACOU 112 . NS-ISO 1996-1 angir eksempler på ulike impulskilder, sortert i tre underkategorier:

• ”high-energy impulsive sound ”: skyting med tunge våpen, sprengninger, overlydssmell fra fly og lignende
• ”highly impulsive sound”: for eksempel skudd fra lette våpen, hammerslag, bruk av fallhammer til spunting og pæling, pigging, bruk av presslufthammer/-bor, metallstøt fra skifting av jernbanemateriell og lignende, eller andre lyder med tilsvarende karakteristikker og påtrengende karakter, herunder for eksempel skateboardhopp (finérbane) og slag ved containerløfting
• ”regular impulsive sound”, eksemplifisert ved slaglyd fra ballspill (fotball, basketball osv.), smell fra bildører, lyd fra kirkeklokker, trykkluftutslipp, bilpassering ved tunnelmunning, vindmølle (pulserende lyd fra vinge), helikopter, lavtflygende militærfly, skinneskjøt, slag fra steinknuser, slag ved brofester og lignende.

For vurdering av antall impulslydhendelser fra industri, havner og terminaler i henhold til tabell 1 og tabell 3 i retningslinjen er det hendelser som faller inn under kategorien ”highly impulsive sound” som skal telles med.

Det foreligger per nå ingen internasjonal standard med objektiv metode for å avgjøre om en lyd er impulslyd eller ikke. For Norden er det utviklet en teknisk metode (NT ACOU 112 “Prominence of impulsive sounds and for adjustment of L_Aeq”) for måling og analyse av impulsiviteten til kilder og tilhørende beregning av korreksjonsfaktor basert på disse målingene/analysene. Metoden er referert til i NS-ISO 1996-2:2017, men det er ikke noe krav i norsk regelverk om at den skal brukes.

Rentone er i retningslinjen definert som lyd som kun inneholder én frekvens. Støyen er som regel sammensatt av en rekke lyder i ulike frekvenser. Noen ganger opplever vi imidlertid at støyen har en eller flere rentonekomponenter og dermed oppleves som mer plagsom.

For støy som inneholder lydkomponent som kan klassifiseres som rentone skal det benyttes tilsvarende korreksjon som for impulslyd.  For å bestemme om støyen inneholder en lydkomponent som kan klassifiseres som rentone kan forenklet metode i NS-ISO 1996-2:2017 benyttes. Forenklet metode betyr at lydnivået i hvert 1/3-oktavbånd sammenlignes med lydnivået i de to nærmeste 1/3-oktavbåndene (det forutgående og etterfølgende). I standarden er det gitt mulige valg for nivådifferanse mellom 1/3-oktavbåndene i tre ulike frekvensområder for å kunne vurdere og påvise om det foreligger en framtredende rentone.

Korreksjonene for impulslyd og rentone skal ikke summeres, dvs. bedrifter som har både impulslyd og rentonestøy skal ikke ha dobbel korreksjon.

NS 8175 har en bestemmelse om rentonekorreksjon på 5 dB for støy fra tekniske installasjoner og utendørs lydkilder.

Når fartsgrensen er lavere enn 50 km/t, og trafikkmengden under 500 per døgn, er det vanligvis ikke nødvendig med støyutredning.

Når trafikkmengden er mellom 500 og 1000 kan det vurderes ut fra stedspesifikke forutsetninger om det er nødvendig med en støyutredning. Ved rene adkomstveier med lav hastighet, uten tungtransport og trafikkmengde under 1000 er det vanligvis ikke nødvendig med støyutredning.

Støyen fra veger med trafikkmengde mindre enn noen få tusen biler i døgnet er preget av enkelthendelser. Det er stille i lengre perioder, men støy de gangene et kjøretøy passerer. Det tidsmidlede lydnivået alene gir derfor ikke en god beskrivelse av støybildet ved svært lav trafikkbelastning.

Når det planlegges utbygging i støyutsatte områder med lav trafikkmengde er det innendørs lydnivå i soverom som bør vurderes nærmere.

Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper som er medregnet som uteoppholdsareal i planen.

Lydnivå beregnes 1,5 m over uteoppholdsarealet, eventuelt over balkong-, veranda- eller terrassegulv.

Se kapittel 9 for mer veiledning om beregning av støy på uteoppholdsareal.

Det er flere ulike grenseverdier for industri, både i T-1442 og i forurensningsforskriften. Mer detaljert veiledning vil bli utarbeidet for å tydeliggjøre når og hvordan de ulike grenseverdiene skal forstås. Avsnittene under gir en forenklet beskrivelse av de aktuelle grenseverdiene i tabell 2 i T-1442.

For industri, havner og terminaler med impulslyd skal de strengere grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time (jf. definisjon av impulslyd i kapittel 8). Alternativt kan det benyttes impulslydkorreksjon som gitt i ISO 1996-1 ut fra underkategoriene av type impulslyd (se over). De strengeste grenseverdiene bør også brukes for støy med tydelig rentone hos mottaker. NS 8175 har en bestemmelse om rentonekorreksjon på 5 dB for støy fra tekniske installasjoner og utendørs lydkilder.

Maksimalt lydnivå fra havner og terminaler gjelder for normal aktivitet med gjentagende hendelser og ikke enkelthendelser. Unormale hendelser skal ikke være med i vurderingene eller inkluderes i måleresultater. 

Grenseverdiene i nattperioden er de samme som for kilder uten impulslyd. Bakgrunnen for skillet mellom kilder med og uten impulslyd, er at en rekke internasjonale undersøkelser viser at impulsstøy er mer plagsomt enn jevn støy med samme tidsmidlede lydnivå.

Kriteriet med 10 hendelser i gjennomsnitt pr. time gjelder som et gjennomsnitt for driftstiden til den aktuelle virksomheten. Dersom det er tvil om en virksomhet faller inn under kriteriene, bør man legge den strengeste grenseverdien til grunn. Det bør i disse tilfellene også gjøres målinger av impulslydandelen etter at anlegget er satt i drift.

Skytebaner og motorsportbaner er kilder som ofte har kortvarig, spredt aktivitet. For skytebaner og motorsportbaner er det derfor satt krav til maksimalstøygrenser også på dag og kveld, og dette kravet vil kunne bestemme soneutbredelsen ved mange av anleggene.

Militære jagerfly er ikke underlagt det internasjonale regelverket om støysertifisering som sivile fly må forholde seg til. Maksimalnivåene fra jagerfly kan være svært høye i nærområdene ved flyplassen, selv om ekvivalentnivåene ikke er høyere enn det som retningslinjen tillater. Undersøkelser ved flyplasser viser imidlertid at det er mindre plage med noen få høye enkelthendelser enn kontinuerlig støy.

Datasenter er ikke nevnt som en støykilde i T-1442. Datasentre har imidlertid vifteanlegg/kjøleanlegg som kan oppleves som støyende. Datasentre kan både vurderes som en teknisk installasjon (som definert i TEK), og som industrivirksomhet.

Hvilke grenseverdier som skal brukes for vurdering av støy fra datasentre er avhengig om det er tatt inn grenseverdier for støy i planområdet hvor datasenteret skal etableres:  

• Dersom datasentrene skal settes opp/er satt opp i et område hvor det ikke er tatt inn grenseverdier for støy i reguleringsplanen, eller der det ikke er en reguleringsplan, bør anlegget vurderes som en teknisk installasjon. Da legges grenseverdiene i TEK17/NS8175 legges til grunn. Vifteanlegg/kjøleanlegg som installeres på datasentre som er nødvendige for driften, kan defineres som en teknisk installasjon. Tekniske installasjoner er definert i veiledning til TEK17 i §1-3, andre begreper.
• Dersom datasentrene skal settes opp/er satt opp i et område som er regulert til andre formål enn industri (for eksempel næring), kan det anses som en teknisk installasjon. Datasentrene må i så fall forholde seg til de grenseverdiene som er satt i reguleringsplanen.
• Dersom datasentrene skal settes opp/er satt opp i et område regulert til industri kan de anses som en industrivirksomhet. Da brukes grenseverdiene for helkontinuerlig industri i tabell 2 i T-1442, med skjerpelse på 5 dB på lik linje som for trafostasjoner.
• Med støy fra vifter, er det kontinuerlig støy, og i tillegg en risiko for at støyen har en rentonekomponent. I henhold til retningslinjen kan grenseverdien skjerpes med 5 dB når støyen har rentone For å tilfredsstille grensen på L_den 50 dB, må lydnivået være under L_pA,T 43 dB (A-veid og forutsatt en jevn dur) Det anbefales ved vurdering av støy fra datasentere å skjerpe grenseverdien, for helkontinuerlig industri, med 5 dB. Begrunnelsen for denne anbefalingen er støyens karakter, og at støy fra tekniske installasjoner i bygninger utenfor industri områder normalt har en betydelig strengere grenseverdi.

Det kan fremstå som uhensiktsmessig og urimelig at grenseverdiene for datasentre er forskjellige ut ifra om de står i et regulert industriområde eller i et uregulert område.  Bakgrunnen for dette er først og fremst at det i et regulert industriområde, er gjort en helhetlig vurdering av fordeler og ulemper med industrivirksomheten. Grenseverdiene for industri skal gjøre det mulig for industrivirksomheter å drive sin virksomhet, emn det gir også en ulempe for naboer som må leve med noe støy fra aktiviteten. Det er derfor ikke anbefalt å samlokalisere industri og bolig eller annen støyfølsom bebyggelse.

En uregulert eiendom, eller en eiendom avsatt til næring, er imidlertid ikke antatt å støye tilsvarende mye som en industrivirksomhet. Det er også bakgrunnen for at det ikke er egne grenseverdier for næringsbebyggelse i T-1442. Det er derfor forutsatt at aktiviteten i disse områdene ikke støyer vesentlig. Dette gjør det også mulig å etablere næring og boliger i samme område. Når det likevel er noen tekniske installasjoner knyttet til driften av næringsvirksomheten har disse strengere grenseverdier enn industrien. Innskjerping av grenseverdien på natt er spesielt viktig når slike tekniske installasjoner står tett innpå boligbebyggelsen.

For mindre transformatorer knyttet til fordelingsnettet i boligområder anbefales det å benytte grenseverdiene for tekniske installasjoner i NS 8175 klasse C. Med 5 dB korreksjon for rentone blir da dimensjonerende grense et nattkrav på 30 dB utendørs.

For store anlegg knyttet til overføringsnettet bør minimum anbefalte grenseverdier for industristøy i T-1442 benyttes. I henhold til retningslinjen skal kravene for industri med impulslyd benyttes også ved forekomst av rentoner. For å tilfredsstille grensen på Lden 50 dB, må støynivået være under 43 dB.

Se mer om støy fra transformatorer i kapitel 8.7 i Støykildeveileder M-128.

Det er ikke satt egne grenseverdier for lavfrekvent støy i den norske retningslinjen. Det finnes i dag mange studier på helse-effekter av støy i arbeidsmiljø og støy fra samferdsel, men det er forholdsvis få studier som dokumenterer hvordan spesifikt lavfrekvent støy påvirker mennesker. Forskning og faglig underlag (dose-respons-sammenhenger) som knytter eksponering for lavfrekvent støy til negative helse-effekter (skadelige virkninger) gir foreløpig ikke et tilstrekkelig grunnlag for fastsetting av internasjonalt anerkjente grenser. Det kan likevel være grunn til å være ekstra oppmerksom på lavfrekvent støy ved etablering av kilder som har et vesentlig innslag av lavfrekvent lyd, ettersom det særlig er tre egenskaper ved lavfrekvent støy som problematiske:

1. Den lavfrekvente delen av støyen dempes mindre over avstand enn mellom- og høyfrekvent lyd. Dette betyr at all støy blir mer lavfrekvent etter hvert som avstand til kilden øker, noe som fører til at det lavfrekvente bidraget vil utgjøre mye av støyen på større avstander.
2. Vanlige yttervegg- og takkonstruksjoner har dårlige reduksjonssegenskaper for lavfrekvent støy. Det vil si at det kan være umulig å oppnå tilstrekkelig isolasjon mot lavfrekvent støy innendørs.
3. Tekniske utfordringer knyttet til måling av lave frekvenser innendørs, på grunn av lydens lange bølgelengder og rommenes begrensete dimensjoner.

I tilfeller med lavfrekvente kilder som for eksempel trafostasjoner og enkelte industrivirksomheter, bør det planlegges med tilstrekkelig stor avstand mellom støykilde og støyfølsom bebyggelse. Noen kilder har vesentlig bidrag av lavfrekvent støy. Nyere forskning antyder at det i tillegg til lavfrekvent støy kan være andre faktorer, som amplitudemodulasjon og visuelle inntrykk, som kan være avgjørende for hvor forstyrrende ulike kilder oppfattes.

Flere land har etablert anbefalte grenseverdier for lavfrekvent støy. Disse er imidlertid ikke harmonisert seg imellom. Likevel tilsier det faktum at noen land har innført slike grenser, at det er behov for å ta hensyn til lavfrekvent støy i plan- og utbyggingssaker.

Ettersom det ennå ikke er fast satt grenseverdier for lavfrekvent støy i Norge, og det nærmest ikke finnes overkommelige bygningstekniske tiltak mot slik støy, anbefales en føre-var-tilnærming i saker med kjente lavfrekvente kilder. Dette fører blant annet til at avstand mellom kilde og mottaker er en avgjørende faktor.

Grenseverdiene er angitt ut ifra kunnskap om menneskers opplevelse av støy. Retningslinjens grenseverdier gjelder ikke for fugl- og dyreliv.

Det finnes foreløpig begrenset dokumentert kunnskap om hvordan støy påvirker dyreliv.