10.1 Motorsport
Motorsport omfatter sport med bil, motorsykkel, snøscooter, båt og andre typer motorkjøretøy.
Aktiviteten er organisert av Norges motorsportforbund og Norges bilsportforbund, og reguleres av motorsportforskriften og forbundenes regler. Norges motorsportforbund er et særforbund under Norges Idrettsforbund.
Per 1.1.2020 er det rundt 180 anlegg for grener knyttet til Norges motorsportforbund og rundt 80 anlegg for grener knyttet til Norges bilsportforbund. Et motorsportanlegg kan bestå av flere baner. De fleste motorsportanlegg eies og drives av klubber, der driften er basert på frivillig arbeid.
Motorsportaktiviteten dreier seg om trening og konkurranser. Noen anlegg har aktiviteter i tillegg til motorsport, som kjøreopplæring, stevner og lignende.
Det er stor variasjon i støybildet fra banene. Banetype, banelengde, type underlag, type kjøretøy, motorkraft og utøvernes ferdighetsnivå er avgjørende for støybildet. Støykildene på motorsportbaner er vanligvis forskjellige typer kjøretøy som brukes til konkurranser med varierende motorkraft og til dels store variasjoner i støynivåer.
Aktiviteten på de ulike banene kan være svært forskjellig. Noen anlegg har treninger noen få ganger i måneden, mens andre anlegg har aktivitet hver dag i sesongen og flere stevnehelger i løpet av et år.
Støybildet fra motorsportbaner er ulikt støybildet fra eksempelvis veg og bane. Lyden bærer langt og kan noen ganger høres flere kilometer unna. Samtidig er det utfordrende å skjerme lyden med lokale skjermer på nærliggende bebyggelse.
Det er derfor viktig at ny støyfølsom bebyggelse ikke etableres nært inntil eksisterende baner fordi det er vanskelig å skjerme støy fra anlegget. Det beste forebyggende tiltaket mot støykonflikter er å unngå samlokalisering av støyfølsom bebyggelse og motorsportbaner.
10.1.1 Vanlige støykonflikter
Støy fra motorsport kan føre til konflikter med naboer og brukere av friluftsområder. Det er flere årsaker til at det oppstår konflikter:
Tidspunkt for aktivitet
Trening foregår ofte på ettermiddags- og kveldstid og motorsportstevner arrangeres stort sett i helgene. Dette er tidspunkter hvor behovet for stillhet er størst.
Lokalisering av bebyggelse
Utbygging av boliger og fritidsboliger nær etablerte baner kan gi konflikter. Det er kun et fåtall kommuner som har tatt inn støysoner eller hensynssoner for støy i kommuneplanene sine. Det er heller ikke utarbeidet støysonekart for alle banene. Uten kartfestet kunnskap om støysoner og lokalisering av anlegg kan det være vanskelig å unngå etablering av ny støyfølsom bebyggelse i nærheten av etablerte motorsportanlegg.
Økt aktivitet
Økt aktivitet på etablerte baner kan også gi utfordringer. Dersom aktiviteten øker og det blir flere treningskvelder, flere helger med konkurranser og mer trafikk til og fra området kan dette medføre støyulemper for naboer. Økt aktivitetsnivå kan gi grunnlag for ny eller endret konsesjonsbehandling.
Trafikk til og fra anleggene vil sjelden gi grunn for å regulere støyforholdene. Det er som regel ikke støynivået som er hovedproblemet med trafikk til et idrettsanlegg, men forstyrrelser, parkering og trafikksikkerhet. Dette er problemstillinger som bør håndteres i en reguleringsplan, men som ikke gir grunnlag for konsesjonsbehandling.
Nærhet til natur- og friluftsområder
Mange motorsportbaner er lokalisert i, eller i nærheten av, friluftsområder. Det er derfor viktig at det tas hensyn til natur-, frilufts- og rekreasjonsområder ved planlegging av nye baner.
10.1.2 Tiltak for å redusere støy fra motorsport
Det finnes flere aktuelle tiltak som kan bidra til å redusere støynivået fra nye anlegg. Både skjerming og bruksbegrensninger kan være aktuelt. Les mer om aktuelle tiltak her:
Legg inn lenke
10.1.3 Beregning
Støy fra motorsport beregnes med Nordisk beregningsmetode for industristøy (Miljøstyrelsen 1993) og inngangsdataene i tabell 1.
10.1.4 Måling
Målinger av støy fra motorsportbaner skal skje ut fra TA-1771/2000 supplert med metoden som benyttes for industristøy og anvisningene som er gitt i kapitlet over om beregninger.
10.6.5 Myndighet og lovverk
Kommunen er planmyndighet for motorsportbaner etter plan- og bygningsloven. Fra 1. januar 2020 er kommunen også forurensningsmyndighet for støy fra motorsportbaner. Dette går frem av forskrift om myndighet til kommunene etter forurensningsloven
- Tidligere veileder M-128 om motorsport, oppdatert 1.1.2020: 6 MOTORSPORT_beregning og måling_pdf.pdf
- Heggøy og S.Solberg: Støy fra motorsport i Norge. Forslag til retningslinjer. KILDE Akustikk AS, rapport R1242, Voss, 2000.
- Solberg: Bakgrunnsrapport til retningslinjer for støy fra motorsportbaner. Oppdragsrapport for Miljødirektoratet. KILDE Akustikk AS, rapport R612, Voss, 1992.
- Solberg: Forslag til retningslinjer for støy fra motorsportbaner. Oppdragsrapport for Miljødirektoratet. KILDE Akustikk AS, rapport R613, Voss, 1992.
- Riktlinjer för buller från motorsport- och bilprovningsbanor. Publikation 1975:6. Statens Naturvårdsverk, Solna, 1975.
- Olsen m.fl: Nasjonale mål for støy: Støy fra motorsportbaner. SINTEF Tele og data, rapport STF40 A99042, Trondheim, 1999.
- Støj fra motorsportbaner. Vejledning fra Miljøstyrelsen nr. 3/1997.
- Ekstern støj fra virksomheder. Vejledning fra Miljøstyrelsen, nr 5/1984.
- Buller från motorsportbanor. Meddelande 8/1984. Statens Naturvårdsverk
- Sechste Allgemeine Verwaltungsvorschrift zum Bundes-Immissionsschutzgesetz (Technische Anleitung zum Schutz gegen Lärm - TA-Lärm), Vom 26.8.98.
- Vierte Verordnung zur Durchführung des Bundes-Immissionsschutzgesetz (Verordnung über genehmigungsbedürftige Anlagen), 1997, zuletzt geändert 23.2.99.
- Lydteknisk laboratorium, 1982. Environmental noise from industrial plants, general prediction report. Lyngby, 1982.
- Gerretsen, 1986. Noise of motocross courses and means to reduce it – summarizing report. TNO, Delft, 1986
- Wikström & Olsson, 1991. Buller från motorsportsfordon. Emissionskatalog 1991, KM Akustikbyrån AB, 1991
- Heggøy, 1993. Støy fra motorsportkjøretøyer. Oppdragsrapport for Miljødirektoratet. KILDE Akustikk AS, rapport R665, Voss, 1993.
- Heggøy, 1995. Støy fra motorsykler. Oppdragsrapport for Miljødirektoratet. KILDE Akustikk AS, rapport R863, Voss, 1995.
- Heggøy, 1998. Støy fra crosscart og leiecart. Oppdragsrapport for Miljødirektoratet. KILDE Akustikk AS, rapport R1033, Voss, 1998.
- Astrup, 1999. Motor racing vehicles. Measurement methods. Final draft. Ingemansson Technology, 1999
- Heggøy, 1997. Ekvivalent støynivå fra motorsportbaner. Oppdragsrapport for Miljødirektoratet. KILDE Akustikk AS, rapport R937, Voss, 1997.
- Heggøy, 1997. Forslag til måleanvisning. Støy fra motorsportbaner. KILDE Akustikk AS, rapport R961, Voss, 1997.