1.1 Vegtrafikk

Vegtrafikkstøy er avhengig av en rekke forhold ved trafikken og vegen. Lydnivå varierer for eksempel med trafikkmengde, kjøretøysammensetning og kjørehastighet. Støy fra vegtrafikk følger som regel samfunnets døgnrytme: stor trafikk i dagperioden, mindre trafikk ut over kvelden og lite trafikk om natta.

Vegtrafikkstøyen kommer i all hovedsak fra motorstøy og dekk-vegbane- kontakt. I tillegg kan det ved høye hastigheter være aerodynamisk støy fra karosseri.  

Elektriske kjøretøy er mer stillegående enn kjøretøy med forbrenningsmotor i lave hastigheter. For personbiler vil dekk/vegbane-støyen imidlertid være den dominerende støykilden ved hastigheter fra omkring 20-30 km/timen, og fra 30 km/t støyer elbiler like mye som biler med forbrenningsmotor.

For tunge kjøretøy er dekk/vegbanestøyen dominerende støykilden fra omkring 50 km/t. Det er for eksempel målt lavere støynivåer fra elektriske busser sammenlignet med dieselbusser, ved lave hastigheter, og ved gasspådrag. 

I nye el- og hybridkjøretøy er det også obligatorisk med akustiske varselssystemer (AVAS). Systemene skal gjøre myke trafikanter oppmerksomme på kjøretøyets tilstedeværelse og bevegelse.

Generelt er maksimalnivåer fra vegtrafikk mest relevant å vurdere ved korte avstander (< 50 meter). I korte avstander kan både tunge og lette kjøretøy bidra til antall hendelser per natt over anbefalt grenseverdi, og dermed til at maksimalgrensen i retningslinjen overskrides

Opplevd støy fra vegtrafikk vil kunne påvirkes av vegens egenskaper, trafikksammensetning og vegens omgivelser, men ikke alle faktorer som påvirker opplevd støy inngår vanligvis i støy beregninger. Eksempel på faktorer som påvirkerstøy fra vegtrafikk, men som vanligvis ikke beregnes er for eksempel støy fra motorsykler, fartshumper og rumlefelt.

Impulstøy fra lasting og lossing, utgjør også et vesentlig bidrag til støy fra vegtrafikk, og derfor bør også impulsstøy fra eksempel varelevering og renovasjon hensyntas i planleggingen. Ryggealarmer kan også ha høyt lydnivå. Denne typen støykilder inngår normalt ikke i beregninger bør likevel vurderes i plansammenheng med tanke på forebyggende tiltak.

Støy fra ordinære busstopp ((akselerasjon og oppbremsing) som ikke er knutepunkter med omstigning mellom busslinjer/transportformer inngår vanligvis ikke i beregninger bør også vurderes som en del av vegtrafikkstøyen.

Døgnhvileplasser bør også vurderes som en del av vegtrafikkstøyen. Ved oppstillingsplasser for lastebil/buss kan støy fra kjøleaggregater, tomgangskjøring, trykkluftutslipp m.m påvirke lydmiljø.

10.1.1 Tiltak for å redusere støy fra vegtrafikk i arealplanleggingen

Det er flere mulige tiltak for å forebygge at støy fra vegtrafikk fører til overskridelse av grenseverdiene ved tilgrensende bebyggelse. Avstand til kilden og bruk av terreng som skjerm er de mest effektive plangrepene.

Ved bygging av nye veger, eller vesentlig oppgradering av eksisterende veger, er det noen ganger mulig å legge vegen dypt i terrenget at slik at terrenget gir skjermvirkning.

Det er flere forhold som påvirker opplevelsen av støy og påvirker støyplage enn lydnivået alene. Dette kan for eksempel være grønne omgivelser og estetisk utforming av veganlegget. Les mer om hvilke forhold som påvirker opplevelse av støy og lydmiljø i kapittel 1.3.

Der veger og støyfølsom bebyggelse lokaliseres inntil hverandre, finnes det også avbøtende tiltak for å redusere støy. Les mer om ulike tiltak under.

Det er også andre tiltak som kan gjøres for å redusere støy fra vegtrafikk, som for eksempel ulike former for trafikkregulering, piggdekkavgifter, støysvake dekk eller støysvak asfalt. Dette er tiltak som vegeier selv må gjennomføre, og kommunene kan ikke sette krav om dette gjennom reguleringsplanbestemmelser. 

10.1.2 Beregning av støy fra vegtrafikk

Støyberegninger skal gjøres av fagkyndige, som akustikere eller av andre som har spesialisert seg på beregning av støy. Fagkyndige som gjennomfører utredningen skal ha erfaring med den spesifikke kildetypen. Den som utfører beregninger, skal ha kjennskap til metoden som brukes for støyberegning for den spesifikke kilden. Det skal dokumenteres hvilken metode som er brukt for beregninger, og hvorfor denne metoden er valgt. Støyutredningen må omtale usikkerhet i beregningene, hva usikkerheten skyldes og hvordan den er håndtert. 

Beregningsmetoder for vegtrafikk er beskrevet i kapittel 9.5. Den som utfører beregningene må begrunne valg av metode. Ulike metoder kan gi små forskjeller i beregningsresultater, men kan også ha ulike fordeler og ulemper avhengig av stedsspesifikke forutsetninger og hensikten med beregningene som skal gjennomføres. Det er utarbeidet veiledere for aktuelle beregningsmetoder og vurdering av tiltak:

• V716 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy
• V717 Brukerveileder Nor2000 Road
• Håndbok for bruk av CNOSSOS-EU i Norge (SINTEF)

Veilederne gir nyttig informasjon om beregningsforutsetninger og vurdering av usikkerhet, Informasjonen i veilederne gir relevant informasjon med tanke på valg av metode. I forbindelse med rapportering av støyberegninger, bør det også redegjøres for hvilke Inngangdata og beregningsforutsetninger som er valgt.  Se også kapittel 9 om usikkerhet.

Vegkart.no inneholder mye relevant informasjon om blant annet trafikk og fartsgrenser og andre inngangsdata til beregninger. For mer informasjon om inngangsdata og beregningsforutsetninger, som for eksempel døgnfordeling for trafikk, ta kontakt med Statens vegvesen, eller eventuelt se M-128 (ikke oppdatert siden 2019).

Når det mangler inngangsdata for vegtrafikk (trafikkmengde og tungtrafikkandel), eller er stor usikkerhet knyttet til registrerte data (gjelder som regel mindre veier) bør det gjennomføres trafikktellinger. For veiledning om forenklet trafikktelling, ta kontakt med Statens vegvesen eller eventuelt se M-128 (ikke oppdatert siden 2019.).

Tidligere utgaver av veileder M-128  inneholder også nyttig informasjon om beregning av støy fra vegtrafikk.

10.1.3 Måling av støy fra vegtrafikk

Standardiserte målemetoder er beskrevet i

• NS 8174 –1 Måling av lydtrykknivå fra vegtrafikk del 1: Teknisk metode
• NS8174 –2 Måling av lydtrykknivå fra vegtrafikk del 2: forenklet metode

Måling av vegtrafikkstøy er ikke nødvendig annet enn i spesielle tilfeller. Vær oppmerksom på at korttidsmålinger bare gir lydnivået i et øyeblikksbilde, mens grenseverdiene gjelder gjennomsnittlig støynivå over ett år. Korttidsmålinger kan derfor ikke brukes alene til å avklare om grenseverdiene blir overskredet.

I kompliserte situasjoner kan det likevel være ønskelig å måle utendørs støy for å kontrollere beregninger. Dette kan for eksempel være aktuelt når:

• Topografiske forhold er spesielt kompliserte.
• Mange flater bidrar med reflektert lyd.
• Flere støyskjermer eller bygninger skjermer for støyen.

Det er viktig å være klar over at målinger kan være beheftet med usikkerhet som følge av vindretning og lydens utbredelsesforhold. Dette gjelder spesielt ved store avstander fra veg.

De beregningsmetodene som foreligger, er basert på et omfattende empirisk grunnlag og et anerkjent teoretisk grunnlag, og gir ofte et riktigere grunnlag enn målinger.

10.1.4 Ansvar og regelverk

Statens vegvesen har det overordnede ansvaret for støy fra vegtrafikk i Norge, og har ansvar for å kartlegge og håndtere støy fra riksveger for både eksisterende veier og ved planlegging av nye riksveger. NyeVeier har også ansvar for enkelte riksveger. Fylkeskommunene har tilsvarende ansvar for å kartlegge og håndtere støy fra fylkesveger, og kommunene har ansvar for kommunale veger.

For mer informasjon om støy fra skinnegående trafikk, ta kontakt med den aktuelle vegeier.