10.4 Industri
Begrepet industri omfatter all industriell aktivitet, det vil si aktivitet med systematisk fremstilling av råvarer og produkter ved omfattende bruk av maskinelt utstyr, samt vedlikeholdsarbeider med tilsvarende støypotensial.
Annen næringsvirksomhet kan for eksempel være masseuttak, bensinstasjoner, akvakultur eller avfallshåndtering. Pukk/ bergverk/gruver, skipsverft og mekaniske verksteder er de tre bransjene som bidrar mest støymessig i Norge, og disse står for nesten to tredeler av total støyplage fra industri og annen næring.
Støyen kan ha svært ulik karakter og årsak. I flertallet av industri- og næringsbransjene er vifter og intern transport hovedkilden til støy. Dette gjelder blant annet bransjer som metallurgisk industri, næringsmiddelindustri, papir/ cellulose, petrokjemisk industri og grafisk industri. I bransjer som pukkverk, bilopphoggerier, skipsverft, mekaniske verksteder og sagbruk/høvleri har støyen mer karakter som impulsstøy eller blanding av impulsstøy og jevn støy. Denne type støy oppstår ofte som følge av en direkte, mekanisk påvirkning ved bruk av maskinelt utstyr.
Industri- og næringsstøyfeltet spenner fra relativt små bedrifter med få støykilder, som kan dempes effektivt med kjent og rimelig teknologi, til meget omfattende og komplekse industriområder med mange støykilder som er vanskeligere å skjerme. Støyen vil reflektere både driftsmønster og type produksjon. Driftsmønster kan spenne fra noen måneders drift pr år til helkontinuerlig drift. Fordelt over døgnet kan driften være begrenset til vanlig arbeidstid, eller strekke seg over både dag, kveld og natt.
Støybildet vil avvike sterkt mellom en bedrift som kjører lukkede kontinuerlige prosesser som fremstilling av aluminium, papir og petroleumsraffinering og bedrifter som håndterer materialer utendørs, som skipsbyggerier, stålstøperier, steinbrudd, pukkverk og åpne sagbruk. Lukkede kontinuerlige prosesser karakteriseres av jevn, kontinuerlig industristøy, mens åpen håndtering av materialer gjerne har et betydelig innslag av impulsstøy.
Støy fra industri kan føre til konflikter både med naboer og brukere av friluftsområder rundt industriområdene.
Undersøkelser bekrefter at jevn industri- og næringsstøy har om lag samme plagegrad som vegtrafikkstøy ved samme støynivå. Det er imidlertid større usikkerhet knyttet til dose-responsforhold for industri- og næringsstøy enn for transportstøy. Dette både fordi plagegrad fra industri- og næringsstøy er dårligere undersøkt, og fordi støyen er så lite ensartet at det er vanskelig å finne fram til klare sammenhenger.
10.4.1 Tiltak for å redusere støy fra industri
Industri- og næringsstøy spenner fra relativt små bedrifter med få støykilder, som kan dempes effektivt med kjent og rimelig teknologi, til meget omfattende og komplekse industriområder med mange støykilder. Hvilke tiltak som vil være effektive vil derfor variere mye fra et tilfelle til et annet.
Det er flere mulige tiltak for å forebygge at støy fra industri fører til overskridelse av grenseverdiene ved tilgrensende bebyggelse. Avstand til kilden og bruk av terreng som skjerm er de mest effektive plangrepene.
Industri bør legges i tilstrekkelig stor avstand eller godt naturlig skjermet fra eksisterende eller planlagte boliger. De kraftigste støykildene, for eksempel fragmenteringsverk, røykrenseanlegg, crackere og avbrenningsflammer kan ha lydeffektnivåer, LWA = 110-125 dB. Avstandene må da være 1-2 km i uskjermet terreng for at støynivået ved bebyggelsen ikke skal overstige 40 dB uten særlige tiltak.
Der industri og støyfølsom bebyggelse lokaliseres inntil hverandre, finnes det også avbøtende tiltak for å redusere støy. Les mer om ulike tiltak under.
10.4.2 Beregning av støy fra industri
Støyberegninger skal gjøres av fagkyndige, som akustikere eller av andre som har spesialisert seg på beregning av støy. Fagkyndige som gjennomfører utredningen skal ha erfaring med den spesifikke kildetypen. Den som utfører beregninger, skal ha kjennskap til metoden som brukes for støyberegning for den spesifikke kilden. Det skal dokumenteres hvilken metode som er brukt for beregninger, og hvorfor denne metoden er valgt. Støyutredningen må omtale usikkerhet i beregningene, hva usikkerheten skyldes og hvordan den er håndtert.
Det er utarbeidet veiledere for aktuelle beregningsmetoder og vurdering av tiltak:
- Nordisk beregningsmetode for industristøy: dansk veiledning (Miljøstyrelsen).
- Håndbok for bruk av CNOSSOS-EU i Norge (SINTEF)
Tidligere utgaver av veileder M-128 inneholder også nyttig informasjon om beregning av støy fra industri.
10.4.3 Måling av støy fra industri
Målinger av støy fra industri er beskrevet i veileder M-290 Måling av støy fra industri – Immisjonsmålemetode. Veilederen beskriver korttidsmålinger av støy under spesifiserte "medvindsforhold", på bakgrunn av en klassifisering av driftsforhold. I enkelte situasjoner er det ikke nødvendig å oppfylle de meteorologiske betingelsene for samtlige målepunkter eller måleforhold. M-290 gir også veiledning om forenklede målinger.
For mer informasjon om støygrenser, se kapittel 2. For generell veiledning om beregninger, se kapittel 9.
10.4.4 Ansvar og regelverk
Ved etablering av ny industrivirksomhet kan kommunene ta inn bestemmelser i reguleringsplanen, som angir grenseverdier for støy fra industriområdet. Kommunen må ta kontakt med forurensningsmyndigheten i forkant, for å avklare hva som er relevante grenseverdier for det aktuelle industriområdet.
Støy fra eksisterende havner og terminaler kan reguleres gjennom forurensningsloven. Hvis driften fører til at grenseverdiene i T-1442 overskrides, må det vurderes om det er behov for en tillatelse etter forurensningsloven. Miljødirektoratet har ansvar for de største industrivirksomhetene, mens Statsforvalteren har ansvar for øvrige industrivirksomheter.
