10.6 Motorsport
Med motorsport menes sport med bil, motorsykkel, snøscooter, båt og andre typer motorkjøretøy.
Aktiviteten er organisert av Norges motorsportforbund og Norges bilsportforbund, og reguleres av motorsportforskriften og forbundenes regler. Norges motorsportforbund er et særforbund under Norges Idrettsforbund.
Per 1.1.2020 er det rundt 180 anlegg for grener knyttet til Norges motorsportforbund og rundt 80 anlegg for grener knyttet til Norges bilsportforbund. Et motorsportanlegg kan bestå av flere baner. De fleste motorsportanlegg eies og drives av klubber, der driften er basert på frivillig arbeid.
Motorsportaktiviteten dreier seg om trening og konkurranser. Noen anlegg har aktiviteter i tillegg til motorsport, som kjøreopplæring, stevner og lignende.
Det er stor variasjon i støybildet fra banene. Banetype, banelengde, type underlag, type kjøretøy, motorkraft og utøvernes ferdighetsnivå er avgjørende for støybildet. Støykildene på motorsportbaner er vanligvis forskjellige typer kjøretøy som brukes til konkurranser med varierende motorkraft og til dels store variasjoner i støynivåer.
Aktiviteten på de ulike banene kan være svært forskjellig. Noen anlegg har treninger noen få ganger i måneden, mens andre anlegg har aktivitet hver dag i sesongen og flere stevnehelger i løpet av et år.
Støybildet fra motorsportbaner er ulikt støybildet fra eksempelvis veg og bane. Lyden bærer langt og kan noen ganger høres flere kilometer unna. Samtidig er det utfordrende å skjerme lyden med lokale skjermer på nærliggende bebyggelse.
Det er derfor viktig at ny støyfølsom bebyggelse ikke etableres nært inntil eksisterende baner fordi det er vanskelig å skjerme støy fra anlegget. Det beste forebyggende tiltaket mot støykonflikter er å unngå samlokalisering av støyfølsom bebyggelse og motorsportbaner.
10.6.1 Tiltak for å redusere støy fra motorsport
Det finnes flere aktuelle tiltak som kan bidra til å redusere støynivået fra nye anlegg. Både skjerming og bruksbegrensninger kan være aktuelt. Les mer om aktuelle tiltak her:
10.6.2 Beregning av støy fra motorsport
Støyberegninger skal gjøres av fagkyndige, som akustikere eller av andre som har spesialisert seg på beregning av støy. Fagkyndige som gjennomfører utredningen skal ha erfaring med den spesifikke kildetypen. Den som utfører beregninger, skal ha kjennskap til metoden som brukes for støyberegning for den spesifikke kilden. Det skal dokumenteres hvilken metode som er brukt for beregninger, og hvorfor denne metoden er valgt. Støyutredningen må omtale usikkerhet i beregningene, hva usikkerheten skyldes og hvordan den er håndtert.
Støy fra motorsport beregnes med Nordisk beregningsmetode for industristøy (Miljøstyrelsen 1993) og inngangsdataene i tabell 1.
10.6.3 Måling av støy fra motorsport
Målinger av støy fra motorsportbaner skal skje ut fra TA-1771/2000 supplert med metoden som benyttes for industristøy og anvisningene som er gitt i kapitlet over om beregninger.
10.6.4 Myndighet og lovverk
Kommunen er planmyndighet for motorsportbaner etter plan- og bygningsloven. Kommunen har ansvar for å ta inn støysoner eller hensynssoner for støy rundt eksisterende motorsportbaner i kommuneplanene sine, som angitt i kapittel 3 i denne veilederen.
Fra 1. januar 2020 er kommunen også forurensningsmyndighet for støy fra motorsportbaner. Dette går frem av forskrift om myndighet til kommunene etter forurensningsloven.