10.7 Skytebane

Skytebane er en fellesbetegnelse for et område hvor det benyttes lette våpen. Områder hvor det kun er sporadisk bruk av løsammunisjon trenger ikke beregnes. 

Skytebane er i retningslinjen definert som Faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20 mm samt jegerbaner (leirduebaner og lignende). Skytebane er en fellesbetegnelse for et område hvor det benyttes lette våpen. Områder hvor det kun er sporadisk bruk av løsammunisjon trenger ikke beregnes. 

Totalt er det ca. 1000 steder i Norge med én eller flere skytebaner. I overkant av 750 av disse disponeres av skytterlag tilknyttet Det Frivillige Skyttervesen (DFS). Av disse brukes et betydelig antall av Heimevernet til deres øvelser. Også politiet er mange steder avhengig av tilgang på disse skytebanene. Om lag 50 samlinger av skytebaner tilhører Forsvaret. Øvrige skytebaner eies av jegerforeninger tilknyttet Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), lokale pistolklubber tilknyttet Norges Sportsskytterforbund (NSSF) mv.

Skytebaner varierer mye i størrelse og aktivitet. Små, lokale skytebaner kan ha få brukere og svært begrenset aktivitet, knyttet til treningsskyting, klubbstevner og jegerprøver. Større skytebaner kan ha flere brukere og i tillegg ha utstrakt stevne-/konkurranseaktivitet. 

Forsvaret kan ha intensivt bruk med store skuddmengder. De skyter hovedsakelig på dagtid i ukedager, men også noe på kveld/helg/natt. Politiet skyter i hovedsak på dagtid, mens sivil skyting er en fritidsaktivitet som hovedsakelig foregår på ettermiddag/kveld/helg. 

10.7.1. Tiltak for å redusere støy fra skytebaner 

Som et forebyggende tiltak er det viktig at ny støyfølsom bebyggelse ikke etableres nært inntil eksisterende skytebaner fordi det er vanskelig å skjerme støy fra anlegget. Det beste forebyggende tiltaket mot støykonflikter er å unngå samlokalisering av støyfølsom bebyggelse og skytebaner. 

10.7.2 Beregning av støy fra skytebane 

Støyberegninger skal gjøres av fagkyndige, som akustikere eller av andre som har spesialisert seg på beregning av støy. Fagkyndige som gjennomfører utredningen skal ha erfaring med den spesifikke kildetypen. Den som utfører beregninger, skal ha kjennskap til metoden som brukes for støyberegning for den spesifikke kilden. Det skal dokumenteres hvilken metode som er brukt for beregninger, og hvorfor denne metoden er valgt. Støyutredningen må omtale usikkerhet i beregningene, hva usikkerheten skyldes og hvordan den er håndtert. 

Støy fra skytebane beregnes med Nordtest (NT ACOU 099). Andre metoder, som CNOSSOS-EU eller Nord2000 kan også brukes. Beregning av kulesmell i Nordtest har noen svakheter og bør derfor beregnes etter ISO 17201-4. Oppdaterte kildedata (emisjonsdata) for ulike våpentyper og standplassoverbygg kan fås ved å kontakte kildeeier eller Miljødirektoratet. 

I flere europeiske land er det utviklet nasjonale metoder som blant annet åpner for en langt bedre beskrivelse av meteorologiens virkning og inkluderer refleksjoner på en sikrere måte. Slike metoder kan brukes på norske skytebaner for orienterende resultater, inntil videre. 

Nødvendige data for beregning av skytebanestøy vil være terreng/kart i 3D, informasjon om våpentyper, aktivitetsmengde og skytetider. Lokale støytiltak som hvorvidt standplassen er overbygd og høyder på voller/skjermer ved siden av skytebanen er også viktige inngangsdata til beregninger. 

Beregning av maksimalnivå skal ta utgangspunkt i de våpentypene som er vanlig brukt på skytebanen. Våpentyper som samlet blir brukt mindre enn 2 uker på dagtid eller 1 uke på kveldstid i løpet av et år skal det ikke tas hensyn til i beregning av maksimalnivå, men skal inngå i beregnet ekvivalentnivå. 

Nordtest-metoden beskriver beregninger av støynivå med tidskonstant Impuls LAImax som tidligere definerte de maksimale grensene. Siden grensene for maksimalt støynivå nå er definert med indikatoren LAFmax må emisjonsdata gitt som LAImax korrigeres med forskjellen i midlingstid mellom disse indikatorene: 10 x log(35/125) = -5,5 dB. 

Beregninger av maksimalt støynivå (LAFmax) skal skje for enkeltskudd med den våpen- og ammunisjonstypen som har høyest lydemisjon og som vanligvis benyttes på skytebanen, samt ved den høyeste tillatte skytestilling i aktuelle skyteposisjoner. For leirduebaner skal det  beregnes med følgende vinkler fra midlere skyteretning:  

• Trap (60° skytesektor): 20°
• Trap (90° skytesektor): 30°
• Skeet (180° skytesektor): 60° 

Ved beregning av ekvivalent støynivå fra skytebaner skal all skyteaktivitet på skytebanen som foregår hvert annet år eller oftere tas med i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder også stevner/konkurranser. 

For å beregne ekvivalentnivå skal emisjonsdata, gitt som LAImax, i et første trinn omregnes til LASmax. Dette gjøres ved å korrigere impulsnivået med forskjellen i midlingstid mellom disse indikatorene: 10 x log(35/1000) = -14,6 dB. Resultatet, som tilsvarer effektnivået av lydeksponeringsnivået (SEL), justeres deretter for lydutbredelse, multipliseres med antall skudd og divideres på antall sekunder i midlingsperioden til et årsmidlet ekvivalentnivå. Med flere våpentyper i bruk på skytebanen, summeres bidraget fra alle våpentyper til et totalt ekvivalentnivå. 

I praksis vil ikke kravet til årsmidlet ekvivalentnivå være relevant for skytebanene med liten årlig skuddmengde. Skuddmengden og antall dager med skyting er her så lavt at ekvivalent støynivå alltid vil være under de angitte grensene. 

Kurven i figur 2 viser hvor mange skudd per år som skal til for at det ekvivalente støynivået dimensjonerer utbredelsen av støysonene. Dersom kveldsandelen øker, skal det færre skudd til før ekvivalentnivået må vurderes. Kurven er basert på én våpentype fra én standplass. Hvis antall skudd er fordelt over flere standplasser og/eller det benyttes flere våpentyper, vil ikke det ekvivalente støynivået dimensjonere støysonene før det totale antall skudd øker ytterligere. For skytebaner med aktivitet som passer under kurven er det ikke nødvendig å beregne ekvivalent støynivå. For disse skytebanene vil støysonene uansett dimensjoneres av det maksimale støynivået. 

Hvis et skytebaneanlegg omfatter flere ulike skytebaner eller de skytes i ulike retninger fra samme skytebane (leirdue) er det vanlig at ulike skytebaner/skyteretninger (og våpentyper) dimensjonerer maksimalt støynivå i ulike retninger fra anlegget. Et samlet resultat for maksimalt støynivå skal presenteres der høyeste nivå i hvert punkt fremgår, dvs. et omriss av resultatene fra de enkelte skytebanene/skyteretningene.

Det er relativt stor usikkerhet mht. vegetasjonenes påvirkning på lydutbredelsen. Ett av problemene er å beskrive vegetasjonen på en korrekt måte som kan kobles til vegetasjonenes akustiske egenskaper, et annet problem er forskjellen i løvdekke mellom sommer og vinter. I de fleste beregninger bør vegetasjonsdempning håndteres med forsiktighet. Når det beregnes støysoner til bruk i arealplansammenheng, bør det ikke tas hensyn til skog siden det kan endre seg hvor det er skog og ikke.

I mange sammenhenger vil et samlet resultat, dvs. maksimale og ekvivalente støysoner vist i samme kart, forenkle tolkningen. Dette tilsvarer en presentasjon av høyeste støynivå i forhold til grenseverdiene i hvert punkt og fremstilles ved å kombinere delresultatene i en union.

10.7.3 Målinger av støy fra skytebane

Det stilles bestemte krav til utførelse av målinger, jfr. måleprosedyrer nedenfor. Det er særlig kravene til meteorologiske forhold som er vanskelig å tilfredsstille, og det er derfor oftest mer hensiktsmessig å utføre beregninger. Beregninger gir vanligvis like nøyaktige resultater som målinger og er vesentlig billigere, samt at de gir bedre grunnlag for lik vurdering av støyen ved ulike skytebaner.

I spesielle tilfeller kan det imidlertid være nyttig å foreta målinger, f.eks. for å fastslå graden av reflektert lyd eller for å supplere beregninger i vurderingen av spesielle dempingstiltak.

Målingene bør utføres med lydnivåmålere som oppfyller kravene gitt etter type 1 i IEC 61672-1 eller med tilsvarende utrustning. Mikrofonen skal være utstyrt med vindhette. Lydnivåmåleren skal kontrolleres før og etter måling med en lydkalibrator.

10.7.4  Ansvar og regelverk

Kommunen er planmyndighet for skytebaner etter plan- og bygningsloven.

Kommunen er også forurensningsmyndighet for støy fra sivile skytebaner. Dette går frem av  forskrift om kommunens myndighet etter forurensningsloven

Militære skytebaner driftes stort sett på en tillatelse etter forurensningsloven, hvor Statsforvalteren eller Miljødirektoratet er myndighet.