Det overordnede målet med forurensningsforskriften kapittel 5 om støy, er å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til innendørs støynivå og unngå at dette nivået overskrides.
Et videre mål er å forebygge og redusere skadelige virkninger av støyeksponering gjennom krav om å kartlegge støy og opplyse befolkningen om eksponering av støy og støyens virkninger, og ved å utarbeide handlingsplaner og gjennomføre støyreduserende tiltak.
To ulike formål med kartlegging og gjennomføring av tiltak
Kapittel 5 i forurensningsforskriften har to formål:
- sikre at minstestandarden for miljøkvalitet overholdes.
Det er satt en øvre grense for støynivå innendørs. Minstestandarden er angitt til å være 42 dB innendørs og omtales som "tiltaksgrensen". - bidra til å forebygge og redusere støy.
Det er i tråd med formålet til EUs rammedirektiv for støy, som er implementert gjennom forskriften.
Ved planlegging av ny virksomhet eller ny støyfølsom bebyggelse skal det legges til grunn strengere miljønormer. Disse er angitt som grenseverdier i Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Grenseverdiene angitt i T-1442 ligger også til grunn som minstestandard i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, med tilhørende standard NS 8175.
Forurensningsforskriftens tiltaksgrense på 42 dB innendørs må derfor ikke benyttes som kriterium for å vurdere akseptabelt støynivå når det planlegges støyende aktivitet eller ny støyfølsom bebyggelse. I slike tilfeller skal retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) legges til grunn.
