Mye støy i samfunnet

Støy er uønsket lyd, og regnes som forurensning etter forurensningsloven.

I Norge har 200 000 problemer med nattesøvnen på grunn av støy, ifølge Folkehelseinstituttet.

Forskning viser at støy kan gi psykisk stress, og helseplager som muskelspenninger og muskelsmerter. Støy kan også være en medvirkende årsak til høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom.

Myndighetene har satt grenseverdier for støy utenfor boliger, og annen støyfølsom bebyggelse. I Norge er mange utsatt for støy over disse grensene. Grensen for støy fra veitrafikk er for eksempel satt til 55dBA, og svært mange utsettes for støy over dette nivået.

Lydnivå fra ulike kilder

Støy måles i desibel (dB). Hørselen vår er ikke like følsom for alle frekvenser. Den er best for talefrekvens, dårligere for basslyder og diskantlyder. For å ta hensyn til dette summeres lydnivåer i de ulike frekvensene, med størst vekt på de frekvensene vi hører best. Det summerte lydnivået kalles dBA.

Mange kilder til støy

Det er mange kilder til støy i samfunnet. Vegtrafikk er den største kilden til støy i Norge, men også jernbane, fly og industri er vesentlige støykilder.

Under kan du lese mer om de ulike kildene til støy, og hvem som har ansvar for å følge opp støy fra de ulike kildene.

Det er i hovedsak slik at den som har ansvaret for støykilden også har ansvar for eget støyutslipp. 

Ulike støykilder

Miljødirektoratets rolle

Miljødirektoratet har faglig ansvar for å utvikle og veilede om støyregelverket i Norge. Vi utarbeider veiledere om støy i arealplanlegging og om støy som forurensning etter forurensningsloven, og formidler kunnskap om regelverket og støytilstand i Norge.

Miljødirektoratet har også ansvar for å regulere støy fra de største industribedriftene og offshore-installasjoner, og for å behandle klagesaker hvor statsforvalteren sine avgjørelser etter forurensningsloven er påklaget.

Miljødirektoratet har ikke ansvar eller myndighet til å behandle enkeltsaker og henvendelser om støy fra de ulike støykildene.

Som beskrevet over er det i hovedsak slik at den som har ansvaret for støykilden, også har ansvar for å følge opp og håndtere eget støyutslipp. Se liste med støykilder over for mer informasjon om hvem som har ansvar for å håndtere henvendelser om de ulike støykildene.

Kommunenes ansvar

Kommunen har ansvaret for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, og ivaretar støyhensyn i arealplaner.

Kommunen behandler reguleringsplaner og byggesøknader og skal sørge for at kravene til støy følges opp. De gjennomfører også tilsyn for å sikre at krav og vilkår i planer og byggesaker blir fulgt opp.

Kommunen er også helsemyndighet, og kan håndtere støy gjennom forskrift om miljørettet helsevern som hører inn under folkehelseloven.

Kommunen kan også gi tillatelse etter forurensningsloven til støy fra motorsportbaner, skytebaner og vindmøller. De største bykommunene skal kartlegge støy og redusere støynivåer i de mest støyutsatte områdene.

Statsforvalteren sin rolle

Statsforvalteren er statens fagmyndighet for støy i det enkelte fylket.

Statsforvalteren har ansvar for å uttale seg til planforslag og bidra til at støy blir tilstrekkelig ivaretatt i kommuneplaner og reguleringsplaner.

Statsforvalteren er også forurensningsmyndighet, og kan gi tillatelse (konsesjon) og regulere støy fra industrivirksomheter og støyende bedrifter som er omfattet av rundskriv T-3/12.

Fylkeslegen, som også er en del av Statsforvalteren, behandler klagesaker og fører tilsyn etter folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern.

Arealplanlegging og tiltak for å redusere støy og støyplage

Vi har et nasjonalt mål om å redusere støyplagen. For å nå målet kan vi redusere støyen der den oppstår. Tiltak som gjøres på veier, jernbanestrekninger og på kjøretøy kan bidra til å redusere støynivået hos dem som er utsatt for høye støynivåer.

Slike tiltak er imidlertid ikke nok for å nå målet om redusert støyplage.

I tillegg kommer god arealplanlegging. Med god planlegging av hvordan ulike arealer skal brukes er det mulig å fortette uten at støyplagen øker. God arealplanlegging regnes derfor som det mest effektive tiltaket vi har for å forebygge støyplage og støyrelaterte helseeffekter.

Veiledere og retningslinjer for støy i arealplanlegging

Det er mulig å bygge i støysoner uten at det går på bekostning av bokvalitet og helse. Det krever god planlegging. Det er viktig å ta hensyn til støy både ved utbygging av nye boliger og annen støyfølsom bebyggelse, og ved utbygging av støyende anlegg og virksomhet. 

Klima- og miljødepartementets planretningslinje for støy skal brukes aktivt av kommunene i deres arealplanlegging. I retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442, er det anbefalinger om hvordan vi kan planlegge for å forebygge økt støyplage.

Regelverk om støy

Flere lover, forskrifter og retningslinjer regulerer støy fra ulike støykilder, og disse forvaltes av forskjellige etater, både kommunale og statlige. Støy fra ulike kilder er regulert av flere regelverk.

Spørsmål og svar

Støyskadet hørsel er den hyppigst meldte form for yrkesskade i Norge. Det er et nasjonalt mål å redusere innendørs støy og støyplage: