Båttrafikk og fritidsfartøy
Om støykilden
Både fritidsfartøy og store nyttefartøy kan gi støyplager. Fritidsbåter kan i sommerperioden gi vedvarende støybelastning og sjenanse i boliger og fritidshus nær sjøen.
Hvilke regelverk gjelder?
I forurensningsforskriftens kapittel 6 er det nedfelt et generelt forbud mot bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddempning i eksossystemet (dimensjonert lydpotte eller eksosnedføring til vann). Bruk av vannscooter og lignende motordrevne fartøy er regulert gjennom forskrift om bruk av vannscooter og lignende.
Havner og terminaler
Om støykilden
Innenfor kategorien havner og terminaler er det et vidt spenn av forskjellige typer virksomhet som gir ulike typer støy: fra små buss-/kollektivterminaler til store havner og godsterminaler.
Hvilke regelverk gjelder?
Forurensningsforskriftens kapittel 5 regulerer støy fra havner og terminaler, private så vel som kommunale, hovedsakelig gjennom krav til innendørs støy i eksisterende bygninger i nærheten. Forskriftens grenseverdier til innendørs støy ligger imidlertid langt over hva som i de fleste tilfeller vil anbefales. Mange som har støynivåer under tiltaksgrensen i § 5-4 vil fremdeles kunne være sterkt plaget av støy.
Tiltaksgrensen i kapittel 5 skal derfor for eksempel ikke benyttes som kriterium for hva som er et akseptabelt støynivå i plansammenheng. Her bør grenseverdiene i T-1442 brukes.
Kapittel 5 stiller ingen krav til utendørs støy fra havner, men dersom havnen ligger i et byområde med mer enn 100 000 innbyggere, skal støy fra havnen inkluderes i kartlegging av utendørs støyforhold etter § 5-11, annet ledd. Kartleggingen utløser ingen direkte tiltaksplikt, men den som er kartleggingspliktig etter § 5-12 skal utarbeide handlingsplaner med det formål å redusere støyen.
På bakgrunn av kravene i forurensningsforskriftens §§ 5-11 til 5-14, har de største kommunale havnene utarbeidet egne handlingsplaner for støy.
Havnevirksomhet kan reguleres gjennom havne- og farvannsloven samt plan- og bygningsloven.
Hvem er myndighet?
Fylkesmannen er myndighet etter forurensningsforskriften kapittel 5 og skal sørge for at tiltaksplikten overholdes og at det blir gjennomført strategisk støykartlegging.
Kommunen er myndighet etter plan- og bygningsloven, og har ansvar for å sette krav til støy i sine planer. I mange tilfeller reguleres støy fra havnevirksomhet best gjennom vilkårene som fremgår av reguleringsplan for området, med kommunen som planmyndighet.
Anbefalte støygrenser
Etter forurensningsforskriften kan støy over visse tiltaksgrenser utløse krav om å gjennomføre støyreduserende tiltak. Tiltaksgrensen for støy gjelder døgnekvivalent nivå innendørs, og er LpAeq24h 42 dB. Tiltaksgrensen skulle være overholdt fra og med 1.1.2005, og skal senere ikke overskrides.
Tiltaksgrensen bør ikke benyttes som kriterium for å vurdere akseptabelt støynivå i plansituasjoner i forhold til ny virksomhet eller endringer av eksisterende virksomhet som krever planbehandling. I slike tilfeller anbefales det at retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) legges til grunn. Likeledes ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder rundt havner og terminaler.
I tillegg gjelder innendørs støykrav gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende Norsk Standard NS 8175.
Kraftledninger
Om støykilden
Nær større overføringsledninger kan det forekomme støy fra kraftledninger. Det er ikke et eget regelverk som regulerer denne type støy. Støy ved nærføring til bygninger med støyfølsomt bruksformål kan være et element som vurderes i forbindelse med etablering av nye ledninger.
Hvem har myndighet?
Større overføringsledninger må utredes av tiltakshaver og konsesjonsbehandles etter energiloven av NVE. Kommunen må ta hensyn til støy fra kraftledninger i planer for etablering av ny bebyggelse.
Landbruksvirksomhet
Om støykilden
Støy fra landbruksvirkomhet er ofte knyttet til bruk av maskiner og annet mobilt utstyr. I tillegg kan det være støy fra stasjonære anlegg, tekniske installasjoner, driftsbygninger m.m..
Hvilke regelverk gjelder?
Støy fra vanlig landbruksvirksomhet er unntatt fra forurensingsloven. Det er heller ikke vanlig å regulere landbruksvirksomhet gjennom reguleringsplaner og bruk av reguleringsbestemmelser, da mesteparten av landbruket ligger i LNF-områder i kommuneplansammenheng (landbruks-, natur- og friluftsområder).
For mer industripreget landbruksvirksomhet som behandles i plansammenheng/ forurensningsloven vil det være naturlig å ta utgangspunkt i anbefalte grenseverdier for industri og annen næringsvirksomhet, se kapittel 7.4 i veileder M-128/2014.
Hvem er myndighet?
Kommunen har mulighet til å kreve retting mv. gjennom bruk av folkehelseloven. Støy fra vanlig landbruksvirksomhet er unntatt fra forurensingsloven. Det er heller ikke vanlig å regulere landbruksvirksomhet gjennom reguleringsplaner og bruk av reguleringsbestemmelser, da mesteparten av landbruket ligger i LNF-områder i kommuneplansammenheng (landbruks-, natur- og friluftsområder).
Kommunen har mulighet til å kreve retting mv. gjennom bruk av folkehelseloven.
Leketøy som avgir lyd
Om støykilden
Alt leketøy som er ment å avgi lyd, skal konstrueres slik at bruken ikke kan medføre hørselsskade for barn.
Hvilke regelverk gjelder?
Kravene til lydnivå er nedfelt i forskrift om sikkerhet ved leketøy og spesifikke krav er gitt i standarden Sikkerhet ved leketøy. Del 1: Mekaniske og fysiske egenskaper (NS-EN 71-1). Standarden ble revidert i 2013, da ble det innført strengere og mer spesifikke støykrav til leker.
I standarden deles leketøy inn i tre kategorier, basert blant annet på hvor lenge leketøyet avgir lyd, hvor mye av leketiden leketøyet avgir lyd og hvordan det er forventet at barnet leker med leketøyet. Det er gitt spesifikke grenser for alle typer leketøy som kan avgi lyd, og det er spesifisert støygrenser både for vedvarende støy og for impulsstøy.
Noen typer leketøy, for eksempel leketrommer og kruttlappistoler, skal ha egne advarselstekster, da feil bruk kan føre til hørselsskade. Disse advarselstekstene er også gitt i standarden.
Standarden beskriver målemetoder for bestemmelse av lydnivå fra alle typer leker i alle kategorier.
Produsentene må overholde kravene
Produsenter av leketøy som avgir lyd skal kunne dokumentere at produktene overholder kravene i standarden. Hvis leketøyet er i samsvar med standarden, kan de sette på et CE-merke. Dette merket er produsentens garanti til myndighetene om at leketøyet tilfredsstiller kravene. Det er ikke lov å omsette leketøy i Norge som ikke er CE-merket.
Importørene må gjennomføre egne vurderinger
Importørene har ansvar for at leketøy de innfører overholder kravene. De må derfor på selvstendig grunnlag vurdere leketøyet de innfører og gjennomføre nødvendige stikkprøvekontroller. Miljødirektoratet gjør oppmerksom på at ved tidligere kontroller er det funnet produkter som er CE-merket uten at de overholder kravene.
Motorferdsel i utmark og vassdrag
Om støykilden
Motorferdsel i utmark omfatter støy fra snøscootere, terrengmotorsykler, firehjulinger og andre kjøretøy beregnet på kjøring i terrenget på snødekt mark eller barmark, motorbåter og andre motorfartøy samt luftfartøy som fly og helikopter. Støy fra disse kildene er særlig et problem i områder som er viktige for friluftsliv, fordi støyen forringer muligheten til å oppleve stillhet og ro, som er blant de viktigste kvalitetene ved friluftsliv.
Hvilke regelverk gjelder?
Motorisert ferdsel i utmark og vassdrag reguleres av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og tilhørende forskrifter. Formålet med loven er” ut fra et samfunnsmessighelhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen”.
Behovet for å regulere motorisert ferdsel i utmark er blant annet at slik ferdsel skaper betydelig støy som kan være til ulempe for andre brukere av naturen.
Hvem er myndighet?
Kildeeiere vil ofte være privatpersoner. Mye av ferdselen foregår imidlertid etter dispensasjon gitt av kommunen. Kommunen kan også til en viss grad regulere, begrense og kanalisere ferdsel som har direkte hjemmel i lov om motorferdsel i utmark, eller i nasjonal forskrift til loven. Forsvaret er kildeeier for støy som skapes som resultat av forsvarets øvelser, forflytninger og transporter.
Forsøksordning med snøscooterløyper
Klima- og miljødepartementet har iverksatt en ny forsøksordning med snøscooterløyper for perioden 2014-2018, som gir kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Den reguleres ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.
Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven. Klima- og miljødepartementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket. Den beskriver planprosessen kommunen må gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder for etablering av løypene.
Regjeringen har understreket at kommunene i forsøket bør ha som mål å gjennomføre gode lokale prosesser, og vektlegge hensynet til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø, jamfør forskriften § 3.
Områder/anlegg for idrett og fritidsaktiviteter
Om støykilden
En rekke typer områder og anlegg for idrett og fritidsaktiviteter kan gi støyproblemer, for eksempel snøkanoner i skianlegg, rullebrettbaner, ballbinger og tennisbaner.
Hvilke regelverk gjelder?
Norge har ikke egne regler for støy fra idrettsanlegg. Det er opp til kommunen å stille støykrav til denne type anlegg/virksomhet i plansammenheng, fortrinnsvis gjennom bestemmelser i reguleringsplan. Kravsetting og ambisjonsnivå bør vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, ut fra kildens karakter og omgivelser og antatt/ beregnet støynivå.
Helsedirektoratet har gitt ut en veileder, Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg, som har som formål å sikre at støy som miljøfaktor blir tilstrekkelig utredet og vurdert når nye anlegg blir planlagt og utformet.
Hvem er myndighet
Kravsetting og ambisjonsnivå bør vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, ut fra kildens karakter og omgivelser og antatt/beregnet støynivå.
Redskaper til hus og hage
Om støykilden
Bruk av støyende produkter, som for eksempel motorgressklippere og andre hageredskaper, er årsak til mange støykonflikter.
Maskiner med forbrenningsmotor, elektrisk motor eller andre støyende mekanismer blir ofte brukt nær boliger. Maskinelt utstyr til bruk i hjem og hage, som høytrykksspylere, løvblåsere, gressklippere, snøfresere, elektrisk hekksaks osv. blir ofte brukt nær boliger i folks fritid.
Hvilket regelverk gjelder?
Det er ikke egne støygrenser knyttet til gressklippere og andre hageredskaper.
Straffeloven har har bestemmelser om at man ikke skal forstyrre den alminnelige ro og orden, ei heller skal man forstyrre «omgivelsenes nattero». I lov om helligdager og helligdagsfred står det at man ikke skal forstyrre helligdagsfreden med «utilbørlig larm». I Nabolovens paragraf 2 står det at at man ikke kan gjøre noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboene. Dette gjelder også støy, lukt og tilsvarende.
Forskrift om maskiner stiller krav til støyemisjon fra maskiner og annet utstyr til utendørs bruk. Dette gjelder for eksempel en rekke anleggsmaskiner, gressklippere og annet hageutstyr, jfr forskriftens vedlegg IX. Forskriften har også bestemmelser om merking.
Hvem er myndighet?
Det er politiet som håndhever straffeloven, lov om helligdager og helligdagsfred.
Serveringssteder
Om støykilden
Støy fra serveringssteder som restaurant, diskotek, gatekjøkken m.v. er en vanlig problemstilling i sentrumsområder i byer og tettsteder.
Hvilke regelverk gjelder?
Byggteknisk forskrift etter plan- og bygningsloven stiller strenge krav om lydisolasjon fra næringslokaler til boliger i samme bygning. Etter NS 8175 klasse C skal støynivå fra tekniske installasjoner i restaurant ikke overstige 27 dB i boligrom i samme eller omliggende bygning. I nattperioden skal støy fra tekniske installasjoner ikke overskride LAFmax = 35 dB (kveld 40 dB) utenfor boligvindu. Kravet gjelder ved etablering av nye boliger eller ny restaurant.
Musikkanlegg er ikke betraktet som en teknisk installasjon som er nødvendig for drift av bygningen, og lyd fra musikkanlegg er derfor ikke regulert av byggteknisk forskrift. I NS 8175 er det også anbefalt at diskoteker, dansesteder, treningssentre o.l. ikke bør plasseres i samme bygning som boliger.
For å oppnå tilstrekkelig lydisolasjon dersom slik plassering likevel velges, skal grenseverdier for lydnivå for musikkaktiviteter settes tilsvarende som for tekniske installasjoner og brukes som utgangspunkt for grenseverdier for lydisolasjon.
Hvem er myndighet?
Lyd fra musikkanlegg som ikke kommer inn under teknisk forskrift, kan kommunen regulere ved bruk av folkehelseloven, dersom støyen vurderes som helseskadelig.
Støy fra naboer
Støygrenser
Lydisolering mellom boenheter/brukerområder i samme bygning er regulert gjennom teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og tilhørende standard NS 8175, klasse C.
Gjennom forskrift om maskiner er det satt krav til støynivå for maskiner og ulike produkter til utendørs bruk (for eksempel gressklippere og andre motordrevne hageredskaper). Bruken av slike maskiner/redskaper er imidlertid ikke regulert.
Granneloven § 2 har som hovedregel at "ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom".
Gjennom ulike rettsavgjørelser er det etablert en praksis på hva som er tålegrensen i så måte. Dersom virksomhet påfører naboen skade eller ulempe i strid med lovens § 2, kan naboen kreve erstatning for det økonomiske tap ved skade eller ulempe (§ 9). Naboen har som hovedregel også krav på å få virksomheten rettet - eventuelt stanset - (§§ 10 flg).
Lov om helligdager og helligdagsfred har et generelt forbud mot ”utilbørlig larm” på helligdager (inkludert søndager).
Utover de nevnte lover og regler er det lite annet enn fornuft, hensyn og forståelse, eventuelt gjensidige avtaler naboene i mellom (for eksempel ordensregler i borettslag og sameier), som kan regulere støyen. Hvis støyen fra naboene er direkte husbråk, kan politiet tilkalles og gripe inn.
Tekniske installasjoner
Om kilden
Tekniske installasjoner i bolighus, fritidsboliger, næringsbygg m.v. kan forårsake støyproblemer.
Eksempel på slike installasjoner er strømaggregater, kjølekompressorer, varmepumper og vifter. Tekniske installasjoner som er nødvendige for drift av bygninger er regulert av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
Hvilket regelverk gjelder?
Ventilasjons- eller kjøleanlegg, varmepumper, og nødstrømsaggregater er nødvendige installasjon for drift av bygninger, og nye anlegg er dermed dekket av byggteknisk forskrift / NS 8175.
Hvem er støymyndighet?
Kommunen er støymyndighet og skal sikre at støygrenser i byggteknisk forskrift overholdes.
Mulige tiltak
Nødstrømsaggregat bør plasseres i godt isolert rom. Avgassen må være godt lyddempet og utslippet plassert skjermet og langt nok fra støyfølsom bebyggelse. Tilhørende hjelpeutstyr (tørrkjøler, m.v.) bør også være støysvakt og omsorgsfullt plassert i forhold til bebyggelse.
For kjølekompressor vil rett dimensjonert vibrasjonsisolering av kompressor, rørføringer og tilkoplinger være grunnleggende for å unngå vibrasjonsproblemer. I noen tilfeller er særlige luftlydisolerende tiltak nødvendig.
For varmepumpe er viktigste tiltak valg av støysvak pumpe, dernest tilstrekkelig avstand mellom varmepumpe og oppholdsareal eller vindu.
Vifter, luftinntak og – avkast fra ventilasjons- eller kjøleanlegg må plasseres skjermet fra naboer. Det mest effektive støytiltaket er å dimensjonere og bygge anlegget fra starten av slik at det støyer lite. Tiltak kan være montering av lyddemper, utskifting, flytting eller skjerming av vifte, luftinntak og – avkaståpninger. Det kan også være aktuelt med turtallsregulering av kjølevifter slik at støyen om natten, når det er kjølig ute, kan reduseres.
Transformatorer
Om kilden
Transformatorstøy har høyt energiinnhold for lave frekvenser (mye basslyd), og dempes som regel dårlig av vegger. Dersom transformatorer blir plassert i dårlig isolerte bygninger eller i liten avstand fra bolig, kan dette gi høyt støynivå og påfølgende støyplager.
Hvem er støymyndighet?
Det er ikke egne forskrifter eller retningslinjer for transformatorstøy. Støy fra slike anlegg bør behandles i forbindelse med etablering av transformatorene. Etablering av nye transformatorer vil kreve tillatelse etter plan- og bygningsloven.
Kommunen er myndighet ved etablering av nye transformatorer og kan gjennom plan- eller byggesaksbehandlingen sette bestemmelser eller vilkår om støynivå fra nye anlegg.
Støygrenser
For mindre transformatorer knyttet til fordelingsnettet i boligområder anbefales det å benytte grenseverdiene for tekniske installasjoner i NS8175 klasse C. For store anlegg knyttet til overføringsnettet bør minimum anbefalte grenseverdier for industristøy i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) benyttes.
Utekonserter og tivoli
Om kilden
Store utekonserter, tivoli og annen utendørs underholdning med støyende teknisk utstyr kan gi støyplager og søvnforstyrrelser. Det er ikke et eget regelverk som regulerer denne type støy.
Politivedtektene på det enkelte sted kan ofte ha krav om særskilt tillatelse for bruk av høyttaleranlegg.
Hvem er støymyndighet?
Det er kommunen som har ansvar for å sikre at støy fra konserter holdes på et akseptebelt nivå. Kommunelegen kan følge opp støyklager fra naboer.
Støygrenser
Det er ikke gitt egne støygrenser om støy fra utekonserter og tivoli. Som en generell regel bør utendørs underholdning med stor lydproduksjon bør foregå i stor avstand fra støyfølsom bebyggelse. Driftstid, antall driftsdager og lydnivå fra høyttalere kan begrenses. Ved arrangement som tillates med stor lydproduksjon bør naboskapet få god forhåndsinformasjon om tidspunkt og varighet.
Støy fra konserter og enkeltarrangementer kan reguleres gjennom bruk av folkehelseloven. For eksempel har helsetjenesten i Oslo kommune vedtatt følgende retningslinjer for sin behandling av utendørs konserter:
- Konserter avsluttes i rimelig tid og senest kl. 2300.
- Det tillates maksimalt 5-6 konserter per år på hvert konsertsted.
- Lydnivået må holdes på et helsemessig forsvarlig nivå for publikum og omgivelsene
Vindmøller
Om kilden
Støy fra vindkraftanlegg er jevn, døgnkontinuerlig støy. Vindkraftanlegg kan bygges som en enkelt vindturbin eller som en park bestående av flere vindturbiner. Nesten all støy fra vindturbinene kommer fra bevegelsen av bladene (aerodynamiske støy). Videre har målinger vist at støyen hovedsakelig blir produsert ved den ytre delen av bladene. Det som betyr mest for støynivået er vindforholdene og avstanden mellom vindturbinen og støyømfintlige boliger. Minsteavstand mellom bolig og nærmeste vindturbin i en vindpark bør typisk være 700-1000 m for å hindre at boligen havner i gul støysone.
Hvem er støymyndighet?
Støy fra vindmøller er vanligvis regulert gjennom tillatelse (konsesjon) etter energiloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er myndighet for slike tillatelser. Det er NVE som konsesjonsmyndighet som har ansvaret for å følge opp konsesjonsvilkårene og sikre at støygrenser overholdes.
Kommunene er støymyndighet for vindkraftanlegg, og kan regulere støy fra vindkraftanlegg etter forurensningsloven.
Støygrenser
Ved etablering av nye vindmøller gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Nyetableringer blir utredet og behandlet etter energiloven, og ofte etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning.
Ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder rundt vindmøller gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Anbefalte grenseverdier er de samme som ved etablering av nye vindmøller (se ovenfor). Grensene gjelder for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager.
I tillegg gjelder innendørs støykrav gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.