Om kilden

Støy fra vegtrafikk er den vanligste type støy i omgivelsene, og står for om lag 80 prosent av støyplagene.

Støy fra vegtrafikk blir kartlagt hvert femte år for å få en oversikt over støyutbredelse. Kartene gir ikke informasjon om støysituasjonen for enkeltboliger, men gir et bilde av støynivå for et område. Kartene kan gi en indikasjon på hvilke områder som er utsatt for vegtrafikkstøy.

Hvilket regelverk gjelder?

For støy fra eksisterende veg gjelder forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy.Dersom boliger eller annen støyfølsom bebyggelse har høyere gjennomsnittlig støynivå enn 42 dB innendørs skal vegeier gjøre tiltak på boligen for å redusere støynivået. Dette kravet finnes i forurensnings-forskriften kapittel 5, og Fylkesmannen har ansvaret for å følge opp at tiltaksplikten overholdes.

For å kartlegge støynivå og registrere de boligene med høyest støynivå skal det hvert femte år gjøres en strategisk støykartlegging for vegene med mest trafikk, og i de største byene. Denne kartleggingen gir et bilde av hvordan støysituasjonen er. Kravet om strategisk støykartlegging er gitt i Eu-direktiv og er også angitt i forurensningsforskriften kapittel 5.

Det er ikke satt krav om tiltaksplikt for utendørs støy i forurensningsforskriften.

Utendørs støynivå er håndtert i T-1442 (retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen). I denne retningslinjen er det gitt anbefalinger om utendørs støynivå. Når det skal bygges nye veger skal veganleggene reguleres gjennom en reguleringsplan. Det skal da tas inn bestemmelser i reguleringsplanen som gir juridisk bindende støygrenser. Det er kommunen som har ansvaret for å følge opp at disse støygrensene overholdes.

Hvem er støymyndighet?

Statens vegvesen har ansvaret for å følge opp riksveger, Fylkeskommunen har ansvaret for fylkesveger og kommunene har ansvaret for kommunale veger. Ansvaret som vegeier er først og fremst knyttet til at vegeierne skal gjennomføre strategisk støykartlegging hvert femte år.

Dersom det er angitt støygrenser i reguleringsplaner skal kommunene ta kontakt med vegeier for å sikre at støygrenser overholdes. Det kan da kreves at det gjøres avbøtende tiltak i form av skjerming eller tiltak på boliger for å redusere støynivå.

For vegstrekninger uten støygrenser i reguleringsplan er det den innendørs tiltaksgrensen på 42 dB som gjelder. Det er ikke krav om skjerming av utendørs arealer dersom dette ikke er angitt i en reguleringsplan. Ta kontakt med kommunen dersom du lurer på om det finnes en reguleringsplan for vegen.

Støygrenser

Forurensningsforskriften kapittel 5 setter grenser for innendørs støynivå. 

T-1442 angir støygrenser for vegtrafikk. Disse støygrensene må tas inn som bestemmelser i en reguleringsplan for å være juridisk bindende.
Støy fra veganlegg kartlegges for flere ulike formål. Kontakt vegeier for å få informasjon om hvilke støykart og støygrenser som finnes.

Ny bebyggelse langs veg

Dersom det skal settes opp ny bebyggelse langs en veg må dette reguleres gjennom plan- og bygningsloven, enten gjennom dispensasjonsbehandling eller en reguleringsplan. Som en del av planbehandlingen må det avklares om de nye bygningene er utsatt for støy eller ikke.

For å få oversikt over støysituasjonen kan de strategiske støykartene på Miljøstatus brukes. Kartene gir ikke informasjon om støysituasjonen for enkeltboliger, men gir et bilde av støynivå for et område. Kartene kan gi en indikasjon på hvilke områder som er utsatt for vegtrafikkstøy og dermed bør utredes nærmere i en reguleringsplan.

Støygrenser for nye boliger er angitt i T-1442, tabell 3.

Relaterte lenker