Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) gir anbefalte grenser for støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Det er gitt anbefalte støygrenser for dag, kveld og natt. Grensene er lempelige for kortvarig anleggsaktivitet på dagtid, men strengere for langvarig drift. All støyende anleggsvirksomhet skal varsles.

Omfanget av varsling er avhengig av anleggets størrelse. Krav til innhold i et varsel er angitt i retningslinjen. Ved overskridelse av grensene må det gjennomføres avbøtende tiltak. Ved spesielt støyende arbeider eller ved arbeid om natten bør berørte naboer få tilbud om annet bosted. For mindre arbeider som oppfyller bestemte kriterier er varsling godt nok som tiltak.

I Oslo gjelder en egen lokal forskrift med bestemmelser om bygg- og anleggsstøy, støyforskriften for Oslo.

Kommunen er planmyndighet og gir tillatelse til bygge- og anleggsvirksomhet. Anbefalte grenseverdier og tiltak angitt i T-1442 bør legges til grunn i reguleringsbestemmelser, vilkår i byggesaker, kontrakter og miljøoppfølgingsprogrammer.

Fylkesmannen kan gi tillatelse til større bygge- og anleggstiltak. Slike tillatelser blir gitt etter forurensningsloven § 11.

Hvilke regelverk gjelder?

I forurensningsforskriftens kapittel 6 er det nedfelt et generelt forbud mot bruk av fritidsfartøy uten effektiv lyddempning i eksossystemet (dimensjonert lydpotte eller eksosnedføring til vann). Bruk av vannscooter og lignende motordrevne fartøy er regulert gjennom forskrift om bruk av vannscooter og lignende.

Hvilke regelverk gjelder?

For støy fra eksisterende flyplasser og helikopterlandingsplasser gjelder forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Dersom boliger eller annen støyfølsom bebyggelse har høyere gjennomsnittlig støynivå enn 42 dB innendørs skal kildeeier gjøre tiltak på boligen for å redusere støynivået. Dette kravet finnes i forurensnings­forskriften kapittel 5. Fylkesmannen har ansvaret for å følge opp at tiltaksplikten overholdes.

For å kartlegge støynivå og registrere de boligene med høyest støynivå skal det hvert femte år gjøres en strategisk støykartlegging for de største fly- og helikopterlandingsplassene. Denne kartleggingen gir et bilde av hvordan støysituasjonen er. Kravet om strategisk støykartlegging er gitt i Eu-direktiv og er også angitt i forurensningsforskriften kapittel 5.

Det er ikke satt krav om tiltaksplikt for utendørs støy i forurensningsforskriften.

Utendørs støynivå er håndtert i T-1442 (retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen). I denne retningslinjen er det gitt anbefalinger om utendørs støynivå. Når det skal bygges nye flyplasser og helikopterlandingsplasser reguleres gjennom en reguleringsplan. Det skal da tas inn bestemmelser i reguleringsplanen som gir juridisk bindende støygrenser. Det er kommunen som har ansvaret for å følge opp at disse støygrensene overholdes.

Hvem er myndighet?

Luftfartstilsynet gir konsesjon/tillatelse til drift av flyplasser. Luftfartstilsynet har ansvaret for å følge opp egne konsesjonsvilkår og se til at disse blir overholdt.

Fylkesmannen er myndighet etter forurensningsforskriften kapittel 5 og skal sørge for at det blir gjennomført strategisk støykartlegging.

Kommunen er myndighet etter plan- og bygningsloven og skal sørge for at det settes støygrenser i nye reguleringsplaner og byggetillatelser og at disse støygrensene blir overholdt.

Hvilke regelverk gjelder?

Forurensningsforskriftens kapittel 5 regulerer støy fra havner og terminaler, private så vel som kommunale, hovedsakelig gjennom krav til innendørs støy i eksisterende bygninger i nærheten. Forskriftens grenseverdier til innendørs støy ligger imidlertid langt over hva som i de fleste tilfeller vil anbefales. Mange som har støynivåer under tiltaksgrensen i § 5-4 vil fremdeles kunne være sterkt plaget av støy.

Tiltaksgrensen i kapittel 5 skal derfor for eksempel ikke benyttes som kriterium for hva som er et akseptabelt støynivå i plansammenheng. Her bør grenseverdiene i T-1442 brukes.

Kapittel 5 stiller ingen krav til utendørs støy fra havner, men dersom havnen ligger i et byområde med mer enn 100 000 innbyggere, skal støy fra havnen inkluderes i kartlegging av utendørs støyforhold etter § 5-11, annet ledd. Kartleggingen utløser ingen direkte tiltaksplikt, men den som er kartleggingspliktig etter § 5-12 skal utarbeide handlingsplaner med det formål å redusere støyen.

På bakgrunn av kravene i forurensningsforskriftens §§ 5-11 til 5-14, har de største kommunale havnene utarbeidet egne handlingsplaner for støy.

Havnevirksomhet kan reguleres gjennom havne- og farvannsloven samt plan- og bygningsloven.

Hvem er myndighet?

Fylkesmannen er myndighet etter forurensningsforskriften kapittel 5 og skal sørge for at tiltaksplikten overholdes og at det blir gjennomført strategisk støykartlegging.

Kommunen er myndighet etter plan- og bygningsloven, og har ansvar for å sette krav til støy i sine planer. I mange tilfeller reguleres støy fra havnevirksomhet best gjennom vilkårene som fremgår av reguleringsplan for området, med kommunen som planmyndighet.

Anbefalte støygrenser

Etter forurensningsforskriften kan støy over visse tiltaksgrenser utløse krav om å gjennomføre støyreduserende tiltak. Tiltaksgrensen for støy gjelder døgnekvivalent nivå innendørs, og er LpAeq24h 42 dB. Tiltaksgrensen skulle være overholdt fra og med 1.1.2005, og skal senere ikke overskrides.

Tiltaksgrensen bør ikke benyttes som kriterium for å vurdere akseptabelt støynivå i plansituasjoner i forhold til ny virksomhet eller endringer av eksisterende virksomhet som krever planbehandling. I slike tilfeller anbefales det at retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2016) legges til grunn. Likeledes ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder rundt havner og terminaler.  

I tillegg gjelder innendørs støykrav gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende Norsk Standard NS 8175.

Hvilke regelverk gjelder?

Støy fra industri reguleres etter forurensningsloven. Fra og med 2010 ble også seks industribransjer regulert etter forurensningsforskriften (link her). Dette innebærer standardkrav for en rekke type virksomheter, og herunder er det gitt standardiserte støykrav for bransjene asfaltverk, pukkverk og mekanisk overflatebehandling og skipsverft.

De virksomhetene som ikke er regulert gjennom egne forskrifter, er ofte regulert gjennom gjennom tillatelse (konsesjon) etter forurensningsloven. Tillatelsene inneholder ofte støygrenser, og da primært i forhold til utendørs støy.

For en del anlegg kan det også være stilt støykrav gjennom reguleringsplan.
Ved etablering av ny industri/næringsvirksomhet, eller utbedring av eksisterende virksomhet som krever utarbeidelse av ny plan etter plan- og bygningsloven, gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Hvem er myndighet?

Hvem som er myndighet varierer mellom de ulike virksomhetene. Fylkesmannen er myndighet for mange av industribedriftene, mens Miljødirektoratet har myndighet for å følge opp de største anleggene. Oversikt over hvem som har myndighet finnes i rundskriv T-3/12.

Støy fra industri kartlegges i ulike sammenhenger. Kontakt anleggseier for å få informasjon om hvilke støydata som eventuelt finnes.

Hvilke regelverk gjelder?

For støy fra eksisterende bane gjelder forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy, hvor det er en tiltaksgrense for innendørs støy på 42 dB (gjennomsnitt over døgnet). Det er ikke satt krav til utendørs støy. Når tiltaksgrensen overskrides, må anleggseier gjennomføre tiltak for de aktuelle boligene/institusjonene. For en del anlegg kan det også være stilt støykrav gjennom reguleringsplan. Støy fra jernbane kartlegges for flere ulike formål.

Ved etablering av ny bane, eller utbedring av eksisterende bane som krever utarbeidelse av ny plan etter plan- og bygningsloven, gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder langs jernbane gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Anbefalte grenseverdier er de samme som ved etablering av ny bane (se ovenfor). Disse gjelder for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager.

Hvem er myndighet?

Jernbanedirektoratet og BaneNor er anleggseier for jernbanenettet, og Sporveien er ansvarlig for trikk og T-bane i Oslo. Jernbanedirektoratet og BaneNor er ansvarlige for at støygrensene gitt i reguleringsplan eller i forurensningsforskriften kapittel 5 blir overhold.

Fylkesmannen er myndighet etter forurensningsforskriften kapittel 5 og skal sørge for at det blir gjennomført strategisk støykartlegging.

Kommunen er myndighet etter plan- og bygningsloven og skal sørge for at det settes støygrenser i nye reguleringsplaner og byggetillatelser og at disse støygrensene blir overholdt.

Hvilke regelverk gjelder?

Støy fra vanlig landbruksvirksomhet er unntatt fra forurensingsloven. Det er heller ikke vanlig å regulere landbruksvirksomhet gjennom reguleringsplaner og bruk av reguleringsbestemmelser, da mesteparten av landbruket ligger i LNF-områder i kommuneplansammenheng (landbruks-, natur- og friluftsområder).

For mer industripreget landbruksvirksomhet som behandles i plansammenheng/ forurensningsloven vil det være naturlig å ta utgangspunkt i anbefalte grenseverdier for industri og annen næringsvirksomhet, se kapittel 7.4 i veileder M-128/2014.

Hvem er myndighet?

Kommunen har mulighet til å kreve retting mv. gjennom bruk av folkehelseloven. Støy fra vanlig landbruksvirksomhet er unntatt fra forurensingsloven. Det er heller ikke vanlig å regulere landbruksvirksomhet gjennom reguleringsplaner og bruk av reguleringsbestemmelser, da mesteparten av landbruket ligger i LNF-områder i kommuneplansammenheng (landbruks-, natur- og friluftsområder).

Kommunen har mulighet til å kreve retting mv. gjennom bruk av folkehelseloven.

Hvilke regelverk gjelder?

Kravene til lydnivå er nedfelt i forskrift om sikkerhet ved leketøy og spesifikke krav er gitt i standarden Sikkerhet ved leketøy. Del 1: Mekaniske og fysiske egenskaper (NS-EN 71-1). Standarden ble revidert i 2013, da ble det innført strengere og mer spesifikke støykrav til leker.

I standarden deles leketøy inn i tre kategorier, basert blant annet på hvor lenge leketøyet avgir lyd, hvor mye av leketiden leketøyet avgir lyd og hvordan det er forventet at barnet leker med leketøyet. Det er gitt spesifikke grenser for alle typer leketøy som kan avgi lyd, og det er spesifisert støygrenser både for vedvarende støy og for impulsstøy.

Noen typer leketøy, for eksempel leketrommer og kruttlappistoler, skal ha egne advarselstekster, da feil bruk kan føre til hørselsskade. Disse advarselstekstene er også gitt i standarden.

Standarden beskriver målemetoder for bestemmelse av lydnivå fra alle typer leker i alle kategorier.

Hvilke regelverk gjelder?

Motorisert ferdsel i utmark og vassdrag reguleres av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og tilhørende forskrifter. Formålet med loven er” ut fra et samfunnsmessighelhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen”.

Behovet for å regulere motorisert ferdsel i utmark er blant annet at slik ferdsel skaper betydelig støy som kan være til ulempe for andre brukere av naturen.

Hvem er myndighet?

Kildeeiere vil ofte være privatpersoner. Mye av ferdselen foregår imidlertid etter dispensasjon gitt av kommunen. Kommunen kan også til en viss grad regulere, begrense og kanalisere ferdsel som har direkte hjemmel i lov om motorferdsel i utmark, eller i nasjonal forskrift til loven. Forsvaret er kildeeier for støy som skapes som resultat av forsvarets øvelser, forflytninger og transporter.

Hvilke regelverk gjelder?

Støy fra eksisterende baner

Støy fra motorsportbaner kan være regulert gjennom tillatelse (konsesjon) etter forurensningsloven. Tillatelsene har da vanligvis støygrenser utendørs ved nærmeste bolig. Fylkesmannens miljøvernavdeling er myndighet for de fleste slike tillatelser.

For en del anlegg kan det også være stilt støykrav gjennom (kommunal) reguleringsplan.

Etablering av ny bane

Ved etablering av ny motorsportbane, eller utbedring av eksisterende bane som krever utarbeidelse av ny plan etter plan- og bygningsloven, gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Anbefalte støygrenser for motorsportbaner er Lden 45 dB (gjennomsnitt over året), og maksimalnivå L5AF 60 dB (på dag- og kveldstid) Det er forutsatt at det ikke skal være aktivitet om natten. Grensene gjelder på uteplass og utenfor rom til støyfølsom bruk.

Ny bebyggelse ved motorsportbaner

Ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder rundt motorsportbaner gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Anbefalte grenseverdier er de samme som ved etablering av ny bane (se ovenfor). Grensene gjelder for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager.

I tillegg gjelder innendørs støykrav gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende Norsk Standard NS 8175 klasse C: 30 dB i gjennomsnitt over døgnet og maksimalnivå L_AFmax  45 dB om natten.

Når det er kartlagt støysoner rundt banen, gjelder arealbruksbestemmelser for gul og rød sone. Gul sone er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan tillates dersom de anbefalte støygrensene er tilfredsstilt. I rød sone bør det i utgangspunktet ikke etableres ny støyfølsom bebyggelse.

Hvilke regelverk gjelder?

Norge har ikke egne regler for støy fra idrettsanlegg. Det er opp til kommunen å stille støykrav til denne type anlegg/virksomhet i plansammenheng, fortrinnsvis gjennom bestemmelser i reguleringsplan. Kravsetting og ambisjonsnivå bør vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, ut fra kildens karakter og omgivelser og antatt/ beregnet støynivå.

Helsedirektoratet har gitt ut en veileder, Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg, som har som formål å sikre at støy som miljøfaktor blir tilstrekkelig utredet og vurdert når nye anlegg blir planlagt og utformet.

Hvem er myndighet

Kravsetting og ambisjonsnivå bør vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, ut fra kildens karakter og omgivelser og antatt/beregnet støynivå.

Hvilket regelverk gjelder?

Det er ikke egne støygrenser knyttet til gressklippere og andre hageredskaper.

Straffeloven har har bestemmelser om at man ikke skal forstyrre den alminnelige ro og orden, ei heller skal man forstyrre «omgivelsenes nattero». I lov om helligdager og helligdagsfred står det at man ikke skal forstyrre helligdagsfreden med «utilbørlig larm». I Nabolovens paragraf 2 står det at at man ikke kan gjøre noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboene. Dette gjelder også støy, lukt og tilsvarende.

Forskrift om maskiner stiller krav til støyemisjon fra maskiner og annet utstyr til utendørs bruk. Dette gjelder for eksempel en rekke anleggsmaskiner, gressklippere og annet hageutstyr, jfr forskriftens vedlegg IX. Forskriften har også bestemmelser om merking.

Hvem er myndighet?

Det er politiet som håndhever straffeloven, lov om helligdager og helligdagsfred.

Hvilke regelverk gjelder?

Byggteknisk forskrift etter plan- og bygningsloven stiller strenge krav om lydisolasjon fra næringslokaler til boliger i samme bygning. Etter NS 8175 klasse C skal støynivå fra tekniske installasjoner i restaurant ikke overstige 27 dB i boligrom i samme eller omliggende bygning. I nattperioden skal støy fra tekniske installasjoner ikke overskride LAFmax = 35 dB (kveld 40 dB) utenfor boligvindu. Kravet gjelder ved etablering av nye boliger eller ny restaurant.

Musikkanlegg er ikke betraktet som en teknisk installasjon som er nødvendig for drift av bygningen, og lyd fra musikkanlegg er derfor ikke regulert av byggteknisk forskrift. I NS 8175 er det også anbefalt at diskoteker, dansesteder, treningssentre o.l. ikke bør plasseres i samme bygning som boliger.

For å oppnå tilstrekkelig lydisolasjon dersom slik plassering likevel velges, skal grenseverdier for lydnivå for musikkaktiviteter settes tilsvarende som for tekniske installasjoner og brukes som utgangspunkt for grenseverdier for lydisolasjon.

Hvem er myndighet?

Lyd fra musikkanlegg som ikke kommer inn under teknisk forskrift, kan kommunen regulere ved bruk av folkehelseloven, dersom støyen vurderes som helseskadelig.

Hvilket regelverk gjelder?

Ventilasjons- eller kjøleanlegg, varmepumper, og nødstrømsaggregater er nødvendige installasjon for drift av bygninger, og nye anlegg er dermed dekket av byggteknisk forskrift / NS 8175.

Hvem er støymyndighet?

Kommunen er støymyndighet og skal sikre at støygrenser i byggteknisk forskrift overholdes.

Mulige tiltak

Nødstrømsaggregat bør plasseres i godt isolert rom. Avgassen må være godt lyddempet og utslippet plassert skjermet og langt nok fra støyfølsom bebyggelse. Tilhørende hjelpeutstyr (tørrkjøler, m.v.) bør også være støysvakt og omsorgsfullt plassert i forhold til bebyggelse.

For kjølekompressor vil rett dimensjonert vibrasjonsisolering av kompressor, rørføringer og tilkoplinger være grunnleggende for å unngå vibrasjonsproblemer. I noen tilfeller er særlige luftlydisolerende tiltak nødvendig.

For varmepumpe er viktigste tiltak valg av støysvak pumpe, dernest tilstrekkelig avstand mellom varmepumpe og oppholdsareal eller vindu.

Vifter, luftinntak og – avkast fra ventilasjons- eller kjøleanlegg må plasseres skjermet fra naboer. Det mest effektive støytiltaket er å dimensjonere og bygge anlegget fra starten av slik at det støyer lite. Tiltak kan være montering av lyddemper, utskifting, flytting eller skjerming av vifte, luftinntak og – avkaståpninger. Det kan også være aktuelt med turtallsregulering av kjølevifter slik at støyen om natten, når det er kjølig ute, kan reduseres.

Hvem er støymyndighet?

Det er ikke egne forskrifter eller retningslinjer for transformatorstøy. Støy fra slike anlegg bør behandles i forbindelse med etablering av transformatorene. Etablering av nye transformatorer vil kreve tillatelse etter plan- og bygningsloven.

Kommunen er myndighet ved etablering av nye transformatorer og kan gjennom plan- eller byggesaksbehandlingen sette bestemmelser eller vilkår om støynivå fra nye anlegg.

Støygrenser

For mindre transformatorer knyttet til fordelingsnettet i boligområder anbefales det å benytte grenseverdiene for tekniske installasjoner i NS8175 klasse C. For store anlegg knyttet til overføringsnettet bør minimum anbefalte grenseverdier for industristøy i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) benyttes.

Hvem er støymyndighet?

Det er kommunen som har ansvar for å sikre at støy fra konserter holdes på et akseptebelt nivå. Kommunelegen kan følge opp støyklager fra naboer.

Støygrenser

Det er ikke gitt egne støygrenser om støy fra utekonserter og tivoli. Som en generell regel bør utendørs underholdning med stor lydproduksjon bør foregå i stor avstand fra støyfølsom bebyggelse. Driftstid, antall driftsdager og lydnivå fra høyttalere kan begrenses. Ved arrangement som tillates med stor lydproduksjon bør naboskapet få god forhåndsinformasjon om tidspunkt og varighet.

Støy fra konserter og enkeltarrangementer kan reguleres gjennom bruk av folkehelseloven. For eksempel har helsetjenesten i Oslo kommune vedtatt følgende retningslinjer for sin behandling av utendørs konserter:

• Konserter avsluttes i rimelig tid og senest kl. 2300.
• Det tillates maksimalt 5-6 konserter per år på hvert konsertsted.
• Lydnivået må holdes på et helsemessig forsvarlig nivå for publikum og omgivelsene

Hvilket regelverk gjelder?

For støy fra eksisterende veg gjelder forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy.Dersom boliger eller annen støyfølsom bebyggelse har høyere gjennomsnittlig støynivå enn 42 dB innendørs skal vegeier gjøre tiltak på boligen for å redusere støynivået. Dette kravet finnes i forurensnings-forskriften kapittel 5, og Fylkesmannen har ansvaret for å følge opp at tiltaksplikten overholdes.

For å kartlegge støynivå og registrere de boligene med høyest støynivå skal det hvert femte år gjøres en strategisk støykartlegging for vegene med mest trafikk, og i de største byene. Denne kartleggingen gir et bilde av hvordan støysituasjonen er. Kravet om strategisk støykartlegging er gitt i Eu-direktiv og er også angitt i forurensningsforskriften kapittel 5.

Det er ikke satt krav om tiltaksplikt for utendørs støy i forurensningsforskriften.

Utendørs støynivå er håndtert i T-1442 (retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen). I denne retningslinjen er det gitt anbefalinger om utendørs støynivå. Når det skal bygges nye veger skal veganleggene reguleres gjennom en reguleringsplan. Det skal da tas inn bestemmelser i reguleringsplanen som gir juridisk bindende støygrenser. Det er kommunen som har ansvaret for å følge opp at disse støygrensene overholdes.

Hvem er støymyndighet?

Statens vegvesen har ansvaret for å følge opp riksveger, Fylkeskommunen har ansvaret for fylkesveger og kommunene har ansvaret for kommunale veger. Ansvaret som vegeier er først og fremst knyttet til at vegeierne skal gjennomføre strategisk støykartlegging hvert femte år.

Dersom det er angitt støygrenser i reguleringsplaner skal kommunene ta kontakt med vegeier for å sikre at støygrenser overholdes. Det kan da kreves at det gjøres avbøtende tiltak i form av skjerming eller tiltak på boliger for å redusere støynivå.

For vegstrekninger uten støygrenser i reguleringsplan er det den innendørs tiltaksgrensen på 42 dB som gjelder. Det er ikke krav om skjerming av utendørs arealer dersom dette ikke er angitt i en reguleringsplan. Ta kontakt med kommunen dersom du lurer på om det finnes en reguleringsplan for vegen.

Støygrenser

Forurensningsforskriften kapittel 5 setter grenser for innendørs støynivå. 

T-1442 angir støygrenser for vegtrafikk. Disse støygrensene må tas inn som bestemmelser i en reguleringsplan for å være juridisk bindende.
Støy fra veganlegg kartlegges for flere ulike formål. Kontakt vegeier for å få informasjon om hvilke støykart og støygrenser som finnes.

Ny bebyggelse langs veg

Dersom det skal settes opp ny bebyggelse langs en veg må dette reguleres gjennom plan- og bygningsloven, enten gjennom dispensasjonsbehandling eller en reguleringsplan. Som en del av planbehandlingen må det avklares om de nye bygningene er utsatt for støy eller ikke.

For å få oversikt over støysituasjonen kan de strategiske støykartene på Miljøstatus brukes. Kartene gir ikke informasjon om støysituasjonen for enkeltboliger, men gir et bilde av støynivå for et område. Kartene kan gi en indikasjon på hvilke områder som er utsatt for vegtrafikkstøy og dermed bør utredes nærmere i en reguleringsplan.

Støygrenser for nye boliger er angitt i T-1442, tabell 3.

Hvem er støymyndighet?

Støy fra vindmøller er vanligvis regulert gjennom tillatelse (konsesjon) etter energiloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er myndighet for slike tillatelser. Det er NVE som konsesjonsmyndighet som har ansvaret for å følge opp konsesjonsvilkårene og sikre at støygrenser overholdes.

Kommunene er støymyndighet for vindkraftanlegg, og kan regulere støy fra vindkraftanlegg etter forurensningsloven.

Støygrenser

Ved etablering av nye vindmøller gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Nyetableringer blir utredet og behandlet etter energiloven, og ofte etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning.

Ved etablering av ny bebyggelse i støyutsatte områder rundt vindmøller gjelder Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Anbefalte grenseverdier er de samme som ved etablering av nye vindmøller (se ovenfor). Grensene gjelder for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager.

I tillegg gjelder innendørs støykrav gitt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.