Hva er sur nedbør?
Sur nedbør oppstår når regn blander seg med svovel- og nitrogenforbindelser i lufta. Mesteparten av disse forbindelsene er menneskeskapte og stammer fra forbrenning av kull og olje.
Luftforurensning kan transporteres over lange avstander og gi sur nedbør i områder langt unna utslippskilden. Det betyr at forurensning fra ett land kan påvirke naturen i et annet land.
Effekter av sur nedbør på norsk natur
Sur nedbør gjør ferskvann surere, og kan gi skader på fisk og andre dyr som lever i vann. I tillegg kan nitrogenet føre til overgjødsling, både på land og i vann.
På 1980- og 1990-tallet var forsuring et stort miljøproblem i Norge. Dette førte til at mange tusen fiskebestander gikk tapt eller ble skadet. Heldigvis har utslippene av svovel- og nitrogenforbindelser i Europa blitt kraftig redusert de siste 30 årene. Svovelutslippene har gått ned med over 90 prosent siden 1990.
Når ferskvann blir surere kan det påvirke arter som lever i vann, som for eksempel fisk. I tillegg til at pH i vannet synker, vil den sure nedbøren vaske ut aluminium fra jorda. Aluminiumet legger seg på gjellene til fisken slik at den får problemer med å puste, og i verste fall dør.
Mer svovel og nitrogen enn naturen tåler
Seks prosent av Norges landområder mottar i dag mer svovel- og nitrogenforbindelser enn naturen tåler. Til sammenligning var dette tallet i 1990 på 26 prosent. Områdene der tålegrensen er overskredet ligger hovedsakelig på Sør- og Sørvest-landet.
Årlig overskridelse av tålegrensen for forsuring av overflatevann i perioden 1978-2021. Illustrasjon: Miljødirektoratet. Kilde: Norsk institutt for vannforskning, Niva.
Selv om noen næringsstoffer er bra for planter, kan for mye nitrogen gi uønskede effekter. I økosystemer på land kan det føre til endring i artssammensetningen av planter. I vann kan det føre til unormal plante- og algevekst som gir økt nedbrytning av biologisk materiale. Dette kan igjen gi oksygenmangel og dårligere levevilkår for dyr og planter i vannet.
Mer nitrogen enn naturen tåler
Femten prosent av Norges landområder mottar mer nitrogenforbindelser enn naturen tåler. Reduksjonen siden 1990 har vært mye mindre enn for forsuring.
Dette gjør at overgjødsling i dag den mest utbredte effekten av langtransportert luftforurensning. Vi finner den i et bredt belte langs kysten, fra svenskegrensa til Stadt.
Årlig overskridelse av tålegrensen for overgjødsling av overflatevann i perioden 1978-2021. Illustrasjon: Miljødirektoratet. Kilde: Norsk institutt for vannforskning, Niva.
Laksen på Sørlandet forsvant
Laksestammene på Sørlandet og Sør-Vestlandet ble hardest rammet av forsuringen. Dette var en viktig årsak til at laksebestander ble utryddet, eller truet, i flere norske vassdrag i sørlige deler av landet.
Sur nedbør gjør vann surere og dette kan gi økt konsentrasjon av aluminium. Enkelte former av aluminium er giftige for fisk og andre dyr som lever i vann. Hos fisk kan det føre til respirasjonssvikt, slik at fisken ikke får nok oksygen. Fiskestammer har blitt utryddet eller svekket i flere norske innsjøer og vassdrag på grunn av sur nedbør.
På 1980-tallet førte sur nedbør til omfattende skogdød i noen europeiske land, men overvåking har ikke vist lignende skader på norske skoger. Sur nedbør har også hatt økonomiske konsekvenser, inkludert tap for næringslivet og grunneiere (for eksempel ved bortfall av sportsfiske).
Fra 1990 til 2005 forbedret forholdene i Norge seg, og forsuringen av naturen avtok i takt med reduserte utslipp i Europa. Men selv etter så mange år er det fortsatt i dag behov for tiltak for å motvirke effektene av sur nedbør.
Miljødirektoratets rolle
Miljøovervåking av sur nedbør
Miljødirektoratet har i over 40 år overvåket langtransportert luftforurensing i hele landet for å følge med på hvor naturen tar skade. Vi har fortsatt redusert vannkvalitet i vann og vassdrag i Sør-Norge, spesielt på Sørlandet, på grunn av forsuring.
Kalking er et viktig tiltak i Norge
Hva er kalking?
Målet med kalking er å redusere forsuringen av vann og vassdrag for å gjenopprette en naturlig syrebalanse og redusere skadene fra sur nedbør. Dette har gitt positive effekter på fiskebestandene, og mange innsjøer har fått reetablert sine økosystemer. Laksen har også vendt tilbake til mange elver på Sørlandet og Sør-Vestlandet.
Kalking i statlig regi har vært vellykket i Norge. Tiltaket startet på 1980-tallet og økte i omfang gjennom 1990-tallet og frem mot år 2000. I dag kalkes det i 24 laksevassdrag og omtrent 1000 innsjøer, med størst aktivitet i Agder og Rogaland.
Hvor lenge må vi kalke mot effektene av sur nedbør?
På grunn av langvarige virkninger av forsuring, er det viktig å fortsette kalkingstiltakene de kommende tiårene for å bevare viktige lakse- og ørretbestander i områder skadet av forsuring.
Miljødirektoratet og statsforvalteren vurderer sammen behovet for å kalke laksevassdrag, og kommunen gjennomfører tiltakene. Kommunen eier og driver doseringsanleggene etter avtale med statsforvalteren.
Statsforvalteren har ansvaret for å kalke innsjøer og bekker.
Tilskuddsordninger
Søke om tilskudd til å kalke vassdrag
Midler til tilskudd til kalking av vassdrag forvaltes av Miljødirektoratet og statsforvalteren.
Det kan gis tilskudd til kjøp av kalk, transport og spredning av kalk, informasjon og rettledning om kalking i vassdrag og reetablering av opprinnelig naturmangfold i kalkede vassdrag.
Søknader fra frivillige organisasjoner på lokalt nivå, kommuner og interkommunale organer behandles av statsforvalteren, mens søknader fra landsdekkende frivillige organisasjoner og av nasjonal karakter behandles av Miljødirektoratet.
Internasjonalt samarbeid
Sur nedbør er et grenseoverskridende problem som har ført til internasjonalt samarbeid for å redusere utslippene av svovel og nitrogen. Norge har nådd målene for svoveldioksid og nitrogenoksid, men ikke for ammoniakk.
Nesten 90 prosent av nedfallet av svovel i Norge kommer fra havet (dimetylsulfat) eller fra andre land i Europa. For nitrogen er andelen omlag 75 prosent. Storbritannia, Tyskland, Polen og Nordsjøen er blant de som bidrar mest.
Utviklingen i Europa er derfor viktig for omfanget av forsuringen i Norge.
I 1979 forpliktet de fleste europeiske land seg til å gjennomføre tiltak for å redusere utslippene sine. Gøteborg-protokollen, fra 2005, fastsatte reduksjoner i utslippene. EU har også vedtatt et revidert direktiv for 2030, som vil bidra til ytterligere reduksjon av luftforurensning.
De europeiske svovelutslippene har blitt kraftig redusert de siste 30-40 årene. Dette skyldes i stor grad installasjon av renseanlegg, samt overgang fra kull til mer svovelfattige brensler.
Det har ikke vært en tilsvarende reduksjon i utslippene av nitrogen, som i stor grad kommer fra transport.
Det er flere grunner til at nedgangen har vært mye større for svovel enn for nitrogen:
- De skadelige effektene av nitrogen kom ikke på agendaen like tidlig som for svovel.
- Internasjonale avtaler for reduksjon av nitrogen ble inngått på et senere tidspunkt.
- Kildene til utslipp av nitrogen og mulighetene til å sette i gang tiltak for å redusere utslippene er forskjellig fra svovel.