Nasjonal satsing på friluftslivets ferdselsårer

I Melding til Stortinget 18 (2015-2016): Friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet ønsker regjeringen en økt satsing på friluftslivets ferdselsårer. Stien er inngangen til den enkleste friluftslivsaktiviteten- turgåing - som favner alt fra turer i nærområdet til flerdagersturer. Stien kan være effektive transportårer i nærmiljøet, et virkemiddel for å ivareta sårbar natur gjennom kanalisering, eller en påminnelse om ferdselshistorie i utmarka. Stien bidrar til økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse.

 

Kommunene har en viktig rolle for å planlegge og bidra med god tilrettelegging for friluftsliv i sin kommune. Miljødirektoratet ønsker at kommunene lager planer for friluftslivets ferdselsårer som identifisere, ivaretar og utvikler friluftslivets ferdselsårer som sørger for gode tilbud til befolkningen med tanke på folkehelse, livskvalitet, bolyst og reiseliv. I 2019 satte regjeringen i gang et flerårig prosjekt for å hjelpe kommunene i arbeide med å lage planer for friluftslivets ferdselsårer. Miljødirektoratet leder og drifter prosjektet som er en oppfølging av regjeringens handlingsplan for friluftsliv.

Organisering av ferdselsåreprosjektet

Miljødirektoratet

Miljødirektoratet leder og drifter prosjektet. Dette innebærer å få fylkeskommunene med i prosjektet, legge til rette for nettverksbygging, kunnskapsformidling og erfaringsutveksling mellom fylkeskommunene som deltar i prosjektet. Det er også opprettet en egen veiledningsside for fylkeskommuner og kommuner. Miljødirektoratet forvalter tilskuddsmidlene til formålet, og fordele tilskudd til fylkeskommunene.

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen har regionalt prosjektlederansvar og skal motivere kommunene i arbeidet med å lage en plan for friluftslivets ferdselsårer. Fylkeskommunen står fritt til å organisere sine regionale prosjekt, men de skal veilede og følge opp kommunene og sikre erfaringsutveksling mellom kommunene underveis i prosessen. De fylkeskommunen som er med i prosjektet skal også bidra med erfaringsutveksling på nasjonale samlinger. Det er fylkeskommunen som er søknadsberettiget på tilskuddsmidle til prosjektet, og de har ansvaret for å fordele midler til deltagende kommuner.

Kommunene

Kommunene har den viktigste rollen i arbeidet med å lage planer for friluftslivets ferdselsårer. De står for det praktiske arbeidet med å lage en plan og for gjennomføring av planen. I arbeidet må kommunene sørge for god forankring av planarbeidet og sikre gode medvirkningsprosesser.

På overordnet nivå bør kommunen beskrive hvilke mål og virkninger planen skal ha. Gode og konkrete resultatmål er viktige suksesskriterier for en vellykket plan.

Arbeidet med friluftslivets ferdselsårer

Fysisk aktivitet og naturopplevelse gir et godt og langt liv

Selv om deltakelse i friluftsliv i den norske befolkningen er høyt, er det rom for mer aktivitet. Bare en av fem voksne nordmenn er nok aktiv til å tilfredsstille helsemyndighetenes anbefaling på 2,5 time fysisk aktivitet i uken. Erfaringene fra Miljødirektoratets nærmiljøsatsing viser at tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet har mange positive effekter for både samfunnet og enkeltmennesker.

Satsing på friluftslivets ferdselsårer skal bidra til det å gå på tur, blir lettere tilgjengelig for alle grupper i befolkningen. Bruken av turveier, stier og løyper er gratis, og det er lav terskel for å ta dem i bruk. For at turgåing skal være tilgjengelig for alle kreves det god plan- og tilrettelegging. Godt planlagte ferdselsårer er viktige for å gjennomføre turen, hvordan man finner fram, for gi gode anbefalinger og formidle gode opplevelser slik at enn¨flere blir inspirert til å gå på tur.

Ved god planlegging får vi gode naturopplevelser, økt trivsel, sterkere stedsidentitet, høyere bolyst og bedre helse. En liten økning i daglig aktivitetsnivå vil gi betydelig helsegevinst med bedre livskvalitet, redusert sykdomsrisiko og økt funksjonsdyktighet i eldre år. Erfaringen fra nærmiljøsatsingen viste at stier/turveier (og da særskilt rundløyper) og sosiale møteplasser er de enkelttiltakene som har størst effekt på friluftslivsbruken.