Befaringen bør ta utgangspunkt i en og en sone fra grovkartleggingen av soner.
Det kan være lurt å starte med en sone hvor det allerede er helt eller delvis er merket kyststi, eller en sone med lite bebyggelse.
Senere kan kommunen ta for seg soner som reiser mer kompliserte spørsmål med hensyn til valg av trasé, enten på grunn av mye bebyggelse eller kupert terreng.
Er det krav om befaring?
Selv om friluftsloven ikke krever at det gjennomføres befaring ved merking av kyststi, kan et slik krav følge av forvaltningsloven § 17 om at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
Varsle grunneiere
Kommunen må ta stilling til om grunneiere skal:
- bli varslet om befaring, og
- få tilbud om å delta på befaring.
Friluftsloven § 35 sjette ledd setter krav til å varsle grunneiere om merking av ruter og turstier. Bestemmelsen sier ikke nøyaktig når varsling skal skje, men krever at dette skjer «i god tid før merkingen blir satt i verk».
Når kommunen varsler grunneier om befaring, vil dette kravet være overholdt.
Grunneier har ikke krav på å få delta på befaring, men det vil likevel være i tråd med god forvaltningsskikk å gi grunneiere tilbud om å delta på befaring.
Kommunen bør vurdere å invitere med lokalt friluftslag på befaringen.
Forslag til varslingsbrev
Her er et eksempel på brev for å varsle grunneiere om befaring:
|
Varsel om befaring i forbindelse med kartlegging av mulig kyststi Vi viser til Lillevik kommunes beslutning om å iverksette et kyststiprosjekt. Formålet med kyststiprosjektet er å legge grunnlaget for en mer sammenhengende kyststi i kommunen, som bidrar til å gjøre strandsonen mer tilgjengelig for allmennheten. Vi varsler med dette om at det vil gjennomføres befaring [dd.mm.åååå] i sone [sonenummer] som omfatter din eiendom. Befaringen starter kl. [xx.xx] ved [stedsnavn] og vil avsluttes ved [stedsnavn]. Vi estimerer at hele befaringen vil ta X timer. Du er velkommen til å delta på befaringen om ønskelig. Hensikten med befaringen er å innhente informasjon som skal danne grunnlag for å vurdere hvor en mulig trasé for kyststi skal merkes. Dette kan innebære at vi undersøker flere alternative trasévalg i området. Det foretas ingen rettslige vurderinger eller beslutninger under befaringen. Etter befaringen er gjennomført, vil kommunen foreta en vurdering av hvor kyststi skal merkes. Du vil motta forslag om merking av kyststi, slik at du gis anledning til å komme med innspill. På denne siden kan du finner mer informasjon om kyststiprosjektet, herunder hvilke overordnede styringskriterier som ligger til grunn for arbeidet: [nettside] |
Kartlegg mulige traseer på befaring
Befaringen skal hjelpe kommunen med å dokumentere relevante forhold ved eiendommene. For å få best mulig oversikt kan det være nyttig å bruke et skjema i dette arbeidet.
Skjemaet bør si noe om
- egnethet. Dette punktet handler om hvor egnet en mulig trasé vil være for merking av kyststi, avhengig av om området er kupert, risikoutsatt, tilgjengelig m.m.
- avstand og høydeforskjell til ulike typer bebyggelse (boligbygg, fritidsbygg, anneks, næringsbygg med videre). Dette er momenter av sentral betydning for å ta stilling til allmennhetens ferdselsrett senere.
- arealbruk. En beskrivelse av hva eiendommen brukes til, samt en beskrivelse av opparbeidelsen.
- merking. Noter om det er spesielle steder som egner seg til fysisk merking av kyststi. Dette vil typisk være på plasser hvor det kan være behov for å lede allmennheten i riktig retning, f.eks. i et kryss eller der det ikke finnes opparbeidet sti. Aktuelle steder for merking bør registreres med GPS-koordinatorer.
- tiltak. Beskriv om det er behov for tiltak for å lette ferdselen, slik som broer og klopper, og eventuelt om det er nødvendig med større tiltak.
- øvrig. Noter eventuelle andre forhold som er relevante for innmark/utmark-vurdering, eller som kan representere fordeler eller ulemper for kyststien.
Her er et eksempel på et tenkt skjema utfylt på en befaring:
Last ned mal for skjema her:
Flere av opplysningene i skjemaet kan fylles inn i forkant av befaringen ved hjelp av kartdatabaser, slik som avstander, registrerte bygg og gjerder. Dermed kan skjemaet også fungere som en sjekkliste under befaringen, hvor kommunen kan kontrollere at oppførte bygg og konstruksjoner er registrert eller ikke.
Kommunen bør også sørge for å ha tilgang på kartgrunnlag under befaringen.
Mulige utfordringer under befaringen
Under befaringen kan det oppstå noen utfordringer som kommunene bør være forberedt på.
- Fysiske hindringer: Det kan være krevende å gå langs en tenkt trasé dersom eiendommene i området er inngjerdet. Kommunens representanter bør ikke klatre over gjerder, men bruke eiendommens naturlige inngangsparti.
- Nektet adgang: Enkelte grunneiere vil kunne nekte kommunen adgang til eiendommen. Kommunen bør ikke diskutere om nektelsen er berettiget eller ikke, men i stedet informere om at en mulig trasé vil vurderes ved hjelp av bilder og kart.
Et annet spørsmål som gjerne oppstår, er om kommunen kan ta bilder på privat eiendom uten særskilt samtykke. Det er lov å ta bilder under befaringen, både av bygninger, gjerder og lignende. Dette kan være nyttig når kommunen senere skal bestemme hvor kyststien skal gå, og om eventuelle stengsler er lovlige.
Det er en fordel å unngå personer på bildene, siden personvernlovgivningen gir regler for bruk av disse bildene.
Kartlegg stengsler
Kommunen bør vurdere om gjerder, skilt og andre konstruksjoner utgjør ulovlige stengsler etter friluftsloven § 13. Selv om enkelte stengsler fremgår av kart, må vurderingen baseres på en befaring.
Under befaringen bør du dokumentere aktuelle stengsler og skilt i et eget notat, supplert med bilder. Dette gir et godt grunnlag for å vurdere både lovlighet og mulige tiltak som kan sikre allmenn ferdsel.