Det vil ofte være hensiktsmessig å ta beslutninger sone for sone fremfor å vente til alle soner er kartlagt.

Selve beslutningen om hvor kyststien skal gå, er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. 

Kommunen har to rettsgrunnlag for å gjennomføre merking og tiltak:

• samtykke fra grunneier
• vedtak om merking

Fysisk merking av en kyststi er sjelden nødvendig på alle eiendommer langs en kyststitrasé. Behovet for merking og avstanden mellom skilt vil variere ut fra lokale forhold.

Hvem kan fatte vedtak om merking og mindre tiltak

Dersom en grunneier motsetter seg merking av kyststi, kan kommunen treffe et enkeltvedtak om hvor og hvordan merking skal skje. Hvem som har myndighet til å fatte slike vedtak, avhenger av kommunens delegeringsreglement.

• Myndighet kan delegeres til både politiske utvalg og administrasjonen.
• Dersom friluftsloven § 35 ikke er omtalt i kommunens delegeringsreglement, må kommunestyret selv fatte vedtaket.

Kommunen bør tidlig ta stilling til hvor beslutningsmyndigheten skal ligge.

Vedtak om fjerning av ulovlige stengsler

Dersom kommunen har registrert eventuelle ulovlige stengsler langs traséen må dette følges opp. Se nærmere beskrivelse av kommunens arbeid med å fjerne ulovlige stengsler i strandsonen her:

Meddelelse til grunneiere/rettighetshavere 

Når kommunen har tatt endelig stilling til og besluttet hvor kyststitraseen i en sone skal gå, bør dette kunngjøres. Har kommunen en nettside om kyststiprosjektet, er det naturlig å publisere trasévalget der.

Alle berørte grunneiere bør i tillegg få skriftlig informasjon om beslutningen.

Dersom kommunen har truffet enkeltvedtak om merking og eventuelle tiltak, skal berørte grunneiere underrettes i samsvar med forvaltningsloven § 27 og med friluftsloven § 24 andre ledd. Det samme gjelder der kommunen treffer enkeltvedtak med pålegg om å fjerne ulovlige stengsler eller skilt.

Kommunens ansvar etter naturmangfoldloven

Når kommunen planlegger tiltak som merking av kyststi, må det vurderes om tiltaket vil påvirke naturmangfoldet. Naturmangfoldloven §§ 8 – 12 har prinsipper for offentlig beslutningstaking som alltid skal vurderes ved slike tiltak.

Kommunen bør derfor ha en fast rutine for vurdering av naturmangfoldloven §§ 8 – 12 ved merking av kyststi. Dette er særlig viktig i områder med sårbar natur.

Legg inn i kommunens arealplaner

Kyststier bør være forankret i kommunens arealplaner og tilhørende planbestemmelser. Dette sikrer stiarealene mot fremtidig omdisponering.